Plinius

torsdag, august 19, 2010

P 121/10: Gunhild Og Det Hele

Filed under: debatt, statistikk — plinius @ 1:39 pm

Gunhild Gjevjon vil ha Det Hele.

Gunhilds svar på biblioteknorge.

Jeg har ingen problemer med Gunhilds ønsker – så lenge kommunene og staten er villige til å betale. Det jeg ikke skjønner, er kritikken av Liv Sæteren.

Hva er problemet?

Jeg har fulgt Deichmans ideutvikling og prosjekter ganske nøye i mange år – fra Biblioteksvar til Leseåret 2010. Mitt inntrykk er at Liv er bokgal og sulten på prosjekter samtidig. Innenfor Hammersborgs tunge murer og trange budsjetter har det likevel blomstret: filmsal og redigeringsverksted i resepsjonen,  fantasifull barneavdeling, elegant langskip i Hoveutlånet og en sirkel med arbeidsplasser i toppen av rotunden.

Bokbinding

Jeg har vært «forskningspraktikant» på Deichman i to perioder. Jeg tror trafikketellingen vi foretok for mange år siden – forøvrig den første i Norge – bidro til de nye plassene i høyden: utsyn og samvær uten forpliktelser …

Men det er jo ikke slik at det nye bare kan legges oppå det gamle. Det Liv har kritisert er bindingen til boka – langt utover faglighetens grenser. Bibliotekar er et yrke, ikke en hobby.

Innkjøpsordningen

Gunhild skriver:

Mange bibliotek i Norge har lange reoler med bøker – mange bøker kjøpt inn av Norsk Kulturråd. Noen spennende, andre ikke. Det er her bokkunnskapen og formidlingen til den enkelte ansatte i bibliotekene kommer inn.

Dette er jeg bare delvis enig i.

Vår høyt elskede innkjøpsordning erstatter bibliotekarenes fagkunnskap med sentrale komiteer. One size fits all. På kulturens område er Norge den siste sovjetstat.

Bibliotekarene kan og bør bringe glemte bøker fram til publikum – dersom de holder mål. Men resten av gavepakken fra Kulturrådet – de mange halvdårlige tekstene  – bør gjemmes i magasinet (og deretter kastes) jo før jo heller. Jeg så helst at de aldri ble fraktet Norge rundt, men da får jeg forfatterne på nakken.

Les Mari Toft – hun har faktisk undersøkt hva slags tekster forlagene prakker på oss.

Vi får en kulturell blandingsøkonomi. Bokhandlerkjedene og de store forlagene driver stadig renere kommers. De dekker det til så godt de kan. Men løfter du på det kulturelle fikenbladet, blir lommeboka – eller pungen – godt synlig.

De smale og oversette forfatterne skal Kulturrådet og bibliotekene ta seg av. Rådet skal kjøpe det som ikke lar seg selge. Vi skal formidle det som ikke lar seg lese.

Forfatterne må gjerne få stipend, sier Plinius. Olje-Norge har råd til å subsidiere mange sirlige kunstarter. Men sitt ikke i Oslo og fabuler om leserne i Lofoten. Studer hva som skjer med bøkene ute i havgapet. Kunnskapsbasert praksis heter det på fint – og bondevett på vanlig norsk.

Synsing?

Gunhild ønsker dokumentasjon.

Det jeg sier om bibliotekarer og organisasjonskultur er en refleksjon – ikke en forskningsrapport. Refleksjonen bygger imidlertid på en viss faglig bakgrunn i sosiologi og konfliktløsning, sytten års erfaring i det norske miljøet («participant observation») , tallrike samtaler med sentrale aktører, ørten bibliotekbesøk fra Lindesnes til Sør-Varanger, omfattende blogging om (bl.a.) endringsprosesser og mange hundre timers undervisning i praktisk ledelse for bibliotekstudenter og aktive bibliotekarer.

I tillegg har jeg hatt to praktikantperioder på Hammersborg og ledet et organisasjonsutviklingskurs for alle mellomlederne i organisasjonen. Uttrykket «all makt til alle» stammer fra dette kurset.

Dokumentasjon

Når det gjelder å dokumentere kasseringsbehovet viser jeg til en komparativ analyse av internasjonal bibliotekstatistikk – som bl.a. omfatter omløpstall – i fagartikkelen (2005)

Comparing libraries. From official statistics to effective strategies. I Management, marketing and promotion of library services based on statistics, analyses and evaluation / edited by Trine Kolderup Flaten. München : Saur.

og en lang rekke bloggposter. Start gjerne med Bokberget støver ned. Det er også mulig å se på samlingene i forhold til folketallet.

Trondheim har 600 fagbøker pr. tusen voksne. Skien har 1650. Har Trondheim for lite? Har Skien for mye? Eller spiller det ingen rolle?

I de noe mindre kommunene (20-50 tusen) var omløpstallene for fagbøkene 0,38 i Rana og 1,90 i Lier.  Lier har svært få fagbøker: 270 bind pr. tusen innbyggere. Det ligger atskillig lavere enn det IFLA anbefaler. Men er det fornuftig at samlingene er ti ganger så store i Rana: 2750 fagbøker pr. tusen innbyggere?

Eller har Rana rett og slett slått sammen fylkesbibliotekets og folkebibliotekets bøker – til stor forvirring for de som prøver å tolke bibliotekstatistikken?

Blant de mindre kommunene (5-10 tusen) finner jeg bibliotek der den gjennomsnittlige fagbok lånes ut en gang hvert niende år. Skjønnlitteraturen gjør det litt bedre: det laveste er en gang hvert femte år.

Hyllefyll

Når det gjelder hyllefyllet fra Kulturrådet, er Staten presset mellom forfatterne og bibliotekarene. Forfatterne skriker høyt, mens noen få bibliotekarer mumler forsiktig. Resultatet er gitt: 3-0 til forfatterne. Kulturrådets lille forsøk på å halvere antall innkjøpseksemplarer av lyrikk (der utlånet er mikroskopisk), ble stoppet av de sultende poeter, som fryktet for sitt levebrød.

If you can’t beat them, join them:

Plinius  ønsker seg nå enn innkjøpsordning for blogger …. med fortrinnsrett og fete reisestipend for de som skriver om bibliotek, bøker og statistikk 😉

Ressurser

Advertisements

Legg igjen en kommentar »

Ingen kommentarer så langt.

RSS feed for comments on this post. TrackBack URI

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Opprett en gratis blogg eller et nettsted på WordPress.com.

%d bloggers like this: