Plinius

mandag, august 23, 2010

P 123/10: Enten-Eller – en oppsummering

Filed under: Uncategorized — plinius @ 12:34 pm

Alf Ramsfjell ønsker seg en oppsummering av Enten-Eller-debatten fra min og Liv Sæterens side.

Jeg synes Kari Bjørklids svar ga et godt bilde av Deichmans holdning. Deichman er helt på linje med Gjevjon og Ole Brumm: ja takk, begge deler. Kari bekreftet i grunnen mitt utgangspunkt – at motsetningen mellom den negative bibliotesjef og den positive professor var en kunstig motsetning.

Det jeg likte ved denne livlige diskusjonen var synliggjøringen. Angrepet på Liv og lovprisningen av Gunhild sier mye om hvilke verdier og holdninger som svirrer rundt i bibliotekmiljøet. Her er det mye tro og lite analyse.

Begrepet Angstbiter

Så over til den angstbiten[d]e visjon om at e-bøkenes inntog vil føre til at folkebibliotekene vil bli det enkelte kaller varmestuer, varmestuer for det de tror vil være utrangerte gamle bøker og mennesker. Alle med ryggen til verden der ute.

Se det er en visjon jeg ikke tror på. (GG, 16.8.)

Jeg svarte samme dag – og publiserte også svaret på Plinius. Pål Lykkja tok ballen og foreslo Joacim Lund som angstbiter:

«For forlagene representerer overgangen til den digitale verden en stor mulighet. For bibliotekene betyr det et kappløp med tiden – hvis de skal unngå å bli redusert til varmestuer.»

Trond Andreassen og Roger Jøsevold var inne på liknende tanker for et par år siden. Det ble en livlig debatt – som også ble oppsummert på Plinius.

Slik jeg ser det, har utviklingen de siste par årene vært mer negativ for fagbøkene og forlagene enn for bibliotekene. Folkebibliotekene tilpasser seg lettere, siden de lever i tett kontakt med sine brukere. NFF og forlagene bedyrer sin betydning for samfunnet – men er langt mer opptatt av å beskytte fortidas ordninger enn det bibliotekene er.

Papirbok og lesebrett

Nå kommer lesebrettene og ebøkene for fullt. Hvem er mest på hugget? Pål hadde gode ord til Liv Sæteren – og skrev ellers mye fornuftig:

Ein ting som for meg verkar meir og meir sansynleg er at det vil verte vanskelegare å koma med ein «digital» strategi di lengre ein ventar. Innan veldig få år vil tekniske mulegheiter for å lese og høyre bøker på datamaskiner auke ganske mykje. Allereide i dag er lesebrettet bra nok for veldig mange.

Skal biblioteka overleve til dette tiåret er omme, så er det nok viktig å gjenskape bibliotekas sentrale funksjonar overfor samfunnet i ein digital kontekst utan å miste av syne verdien av det fysiske biblioteket og dei trykte bøkene.

Heia Gunhild

Berit Haukvik heiet på Gunhild

Heia Gunhild! Her synes jeg hun har fått fram veldig mye viktig! Så klart og velformulert! Godt å vite at slike jenter er på banen!

Jeg synes også det er flott at Gunhild er på banen – bare så det er sagt. Åpent engasjement (med sleivspark) er langt bedre enn korridorprat og forsiktig mumling.

Bookshelves are beatiful

Ole David Østli fra Alta forsvarte bokhyllene:

Jeg skulle ønske norske bibliotekarer kunne holde opp med å hate bokhyller.

Bokhyller er vakre, og de er populære. Bokrygger hyllelangs gir en unik oversikt over store mengder litteratur, det ser ryddig ut, og i de fleste bibliotek er de dessutet ordnet på en måte som gir mening, slik at det går an å finne frem i dem. Jeg blir i alle fall frustrert når jeg prøver å finne noe bestemt i en gjennomsnittlig bokhandel, der bøkene er langt dårligere systematisert.

Problemet med dette er brukerne ikke er bibliotekarer. Våre brukere finner ikke fram i Dewey-systemet – det er derfor en dcl bibliotek griper til kategorisering i stedet.

Moderne markedsrettede aktører – fra Coop til Ark – designer butikkrommet for å selge mest mulig. Hvis deres kunder blir frustrerte, går det ut over salgstallene. Derfor tror jeg ikke bokhandlene er så dumme at de ikke tar hensyn til brukeratferden. Her har de fleste folkebibliotek en lang vei å gå. De som ønsker dokumentasjon, bør se på erfaringene til det britiske firmaet Opening the book.

Buskerud forteller

Petter von Krogh tilhører Buskerudgeriljaen.

Enig i at et «Æsj» til bokhyller er for lettvint, det synes vel de fleste. – Samme logikk gjelder dersom et «Hurra!» til bøker og bokhyller kvalifiserer en til å være bibliotekar.

Personlig er jeg slett ingen Æsjer, men etter å ha besøkt svært mange (folke-)bibliotek det siste halvåret er jeg i alle fall enig med meg selv i at det ikke nytter å være noen Hurragutt heller. Det er for mange bøker.

Og denne mengden utfordrer opprettholdelsen av bildet som noen tegner av bibliotekets ranke rekker av bøker, presist oppstilt på støvfrie bokhyller som alene tiltaler de besøkendes leselyst.

Leppa fra Tvedestrand

Steinar Thorsen tror ikke det finnes

så mange og fæle konservative bibliotekfolk. De fleste vil gjerne ha endring, men får det ikke. Vi vil gjerne ha mer plass, mer aktuelle samlinger, tilgang til IT-løsninger og -muligheter på mange plan osv. Men vi er også dypt forankret i en gammel bibliotekkultur, og vil gjerne ha med oss det beste derfra inn i framtiden.

Men er ikke dette litt selvmotsigende, Steinar? Vi er ikke så konservative – vi er bare dypt forankret i en gammel bibliotekkultur. I min verden er det dette som er konservatisme.

Krakow er den mest tradisjonsrike byen i Polen. I mai besøkte Plinius det regionale biblioteket i Krakow sammen med  folk fra ABM-utvikling og fra fylkesbibliotekene i Akershus og Buskerud (PL 15/10: New roles for regional libraries). Vi fikk også en omvisning på biblioteket – rett før det åpnet om morgenen. Unge polske jenter gikk langs hyllene og sørget – med kjærlig hånd – for at alle bokryggene sto kant i kant med selve hyllekanten. Et vakkert syn for alle bokelskere …

Omløpstall

Steinar bringer samtidig inn litt statistikk.

Finland har i størrelsesorden fire ganger så høyt utlån som vi har i Norge, men de har også en samlet mediebestand som er dobbelt så stor som vår. I sum blir da omløpshastigheten dobbelt så stor i Finland som i Norge.

Da blir det mulig å diskutere empiri i stedet for følelser. Steinar mente at de finske mediebusjettene var avgjørende. Jeg svarte at årsverkene var viktigere. Hvis vi korrigerer for ulik befolkning, blir tallene:

  • 900 årsverk pr. million innbyggere i Finland
  • 390 årsverk pr. million innbyggere i Norge

Oslo bestemmer

Steinar og jeg har også hatt en liten statistikksamtale på bakrommet. Den nye bibliotekstatistikken viser at langt over halvparten av den voksne skjønnlitteraturen som anskaffes, kommer via Kulturrådet – og ikke altså ikke bygger på en faglig vurdering av kommunens eller bibliotekets behov for litteratur.

Det betyr at innkjøpskomiteene bestemmer hva som tilfredstiller Biblioteklovens krav til kvalitet, allsidighet og aktualitet. Bibliotekene blir utstillingsvinduer for en velment, men ensrettet norsk kultur- og språkpolitikk. Komiteene bestemmer også når bibliotekene skal få lov til å kassere de mange bøkene de ikke har behov for.

Kassering er kult

Ole David støtter kassering:

Kassering er nødvendig i alle bibliotek, og er en vel innarbeidet og tradisjonsrik praksis overalt. Men kassering er arbeidskrevende, og jeg det er grunnen til at noen bibliotek drukner i bøker.

Når vi kasserer, er utlånsstatistikk alfa og omega.

Men jeg blir litt redd når jeg hører at OMLØPSHASTIGHET brukes som et tall for å sammenligne boksamlinger i kommuner av ulik størrelse. Det gir ikke statistisk/matematisk mening.

Omløpshastigheten i små kommuner vil jevnt over være lavere enn i de store, uansett hvor få bøker de har. Fokuser heller på å øke utlånstallet pr innbygger, og vær klar over at hver enkelt bygdeboer i og for seg har behov for nøyaktig like rikt utvalg som en byboer.

Tre kommentarer:

  • Forestillingen om at alle bibliotekarer er kasseringsbevisste – og at alle overfylte boksamlinger skyldes mangel på tid – tror jeg bare delvis på.
  • De som leste Plinius i går, vet at jeg legger stor vekt på å dele inn bibliotekene i grupper av ulik størrelse. Jeg aksepterer at omløpshastigheten kan være lavere i mindre bibliotek. Men i Norge ligger disse tallene likevel alt for lavt ut fra en faglig vurdering.
  • Den siste setningen (om bygdeboere) strider mot hele min forståelse av samlingsutvikling. Jeg tar for gitt at biblioteket i Alta kan skaffe meg Historia Naturalis (av Plinius den eldre) på latin. Men jeg krever ikke at de skal ha boka stående på hylla – just in case. Hva er da poenget med fjernlån?

Vinmonopolet har ikke samme vareutvalg i Namsos som på Majorstua. Det er som i eventyret: fjellmusene har andre vaner enn bymusene.

Note

Nå har Alf Ramsfjell (Wikipedia) fått oppsummeringer både fra Gunhild og Plinius. Jeg kunne godt tenke meg å vite hva han selv mener om disse spørsmålene.

Ressurser

2010

2008

VEDLEGG

Siste nytt fra biblioteknorge:

En av våre brukere er på desperat jakt etter en novelle av Oline Midtsund som visstnok heter «Jul ved Gjeddevassberget» og skal være publisert i et julehefte ca 1945-1950.

Man kan bli varm om hjertet av mindre

Legg igjen en kommentar »

Ingen kommentarer så langt.

RSS feed for comments on this post. TrackBack URI

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Opprett en gratis blogg eller et nettsted på WordPress.com.

%d bloggers like this: