Plinius

onsdag, august 25, 2010

P 125/10: Faglige argumenter

Filed under: grafikk, statistikk — plinius @ 8:12 am

Ole David Østli kom med en utfordring på biblioteknorge:

Høivik sier videre at: «Halvparten av bøkene bør ut – og rom for nye aktiviteter bygges inn». Jeg har lyst til å spørre han: «Hvis du kunne beholdt en like stor boksamling, og samtidig få plass til nye aktiviteter, ville du likevel fjernet halve boksamlingen?».

Når jeg sier at halvparten av bøkene bør ut, er dette en spissformulering. Men den er ikke tatt rett ut av lufta. Jeg mener ikke at alle bibliotek bør halvere sine samlinger. Det blir for mekanisk. Men bestandens størrelse – og forholdet mellom utlån og bestand i norske folkebibliotek peker i denne retningen for Norge som helhet.

Hva sier IFLA?
IFLA sier det slik:

  1. Som ei generell retningslinje bør ei etablert boksamling ha mellom 1,5 og 2,5 bok pr. innbyggjar.
  2. Store samlingar er ikkje synonymt med gode samlingar, særleg ikkje i den nye digitale verda.
  3. Det er viktigare at samlinga fyller behova til lokalsamfunnet enn art ho er så sor som mogleg.
  4. Ei mindre samling med høg kvalitet blir brukt meir enn ei stor samling der mange av bøkene er gamle, slitne og utdaterte, for dei nyare titlane kan lett bli borte blant det eldre materialet.

I Norge 2008 ville punkt 1 innebære en reduksjon av boksamlingene fra 19,5 millioner til et sted mellom sju og tolv millioner bind.

Hva skjer i Danmark?

Det norske omløpstallet for bøker var 17,1 millioner utlån / 19,5 millioner bind = 0,88 utlån pr bind i 2008. I Danmark lå det tilsvarende tallet på ca. 3,5. Diagrammet (oppe til høyre) viser hvordan det har steget fra årtusenskiftet til  i dag – hovedsaklig fordi de danske samlingene er redusert fra ca. 28 til ca. 20 millioner bind i denne perioden.

Renewal rate viser tilveksten i prosent av samlingsstørrelsen – og ligger altså rundt 8 prosent – som gir en gjennomsnittlig fornyelsestid for hele samlingen på ca. tolv år.

Norge har vært langt forsiktigere med å kassere: bokbestanden ble redusert fra 20,9 millioner i 2000 til 19,5 millioner i 2008. I dag har altså Danmark færre bøker pr. innbygger enn Norge.

Faglige vurderinger

Mitt utgangspunkt er at samlingsutvikling – å velge ut det som skal inn og å fjerne det som skal ut – er faglige aktiviteter. Jeg setter pris på at biblioteknorge gir rom for en blanding av faglige og personlige ytringer. Men det personlige kan ikke erstatte det faglige.

Når jeg viser til IFLAs håndbok om Folkebibliotektenesta, eller trekker fram nordisk bibliotekstatistikk, ønsker jeg å delta i en faglig debatt om samlingsutvikling. Det betyr ikke at IFLA eller statistikken gir fasiten. Men i en fagdebatt må slike kilder i hvert fall tas på alvor. Våre personlige følelser og individuelle erfaringer kan ikke likestilles med faglige argumenter.

At bokhyller er vakre og populære, er ikke en faglig vurdering. Smak og behag varierer. Ønsket om at norske bibliotekarer kunne holde opp med å hate bokhyller, er en personlig meningsytring. For å vite hvordan dagens brukere opplever bibliotek med mange og lange bokhyller, må man studere dem. Bibliotekets faste brukere er en minoritet i den norske befolkning. Men det er først og fremst denne minoriteten bibliotekarene møter i sin hverdag. Hvis biblioteket skal være «for alle», må også ikke-brukerne og de sporadiske brukerne undersøkes.

Gamle sannheter

Alle  gamle sannheter bør vurderes kritisk. I Danmark skriver Jens Thorhauge  i innledningen til den danske bibliotekstatistikken 2009:

Traditionelt har udlånstallet været det helt centrale måltal for bibliotekerne.

Men i takt med den ændrede benyttelse, især det forhold, at flere og flere bruger biblioteket uden at låne noget, må dette tal suppleres med andre tal for at give et dækkende billede af virksomheden. Derfor har bibliotekerne i de seneste år også målt antallet af besøgende.

(Se Bibliotek og Medier)

Det er trolig korrekt at våre brukere kommer til biblioteket i den hensikt å finne bøker mer enn noe annet. Men det er ikke en selvfølge at dette gjelder overalt – og langt fra selvsagt at det vil gjelde i 2015.

Omtrent halvparten av de besøkende låner ikke noe som helst, sier Storbyundersøkelsen. Og det de låner er ikke nødvendigvis papirbøker. Over en fjerdedel av dagens utlån gjelder andre medier.

Ressurser

  • Folkebibliotektenesta. IFLA/UNESCOs retningslinjer for utvikling. Skriven av ei arbeidsgruppe med Philip Gill som leiar, på vegner av the Section of Public Libraries. Oslo: ABM-utvikling, 2002 (2. opplag). (= IFLA Publikasjonar 47) [kan lastes ned gratis fra ABM-utviklings nettsted]
  • 25% av boksamlingen kassert på Hvittingfoss. Buskerud fylkesbibliotek, 19. august 2010.

Plinius

Advertisements

5 kommentarer »

  1. Men uansett hvordan en snur og vender på samletallene for Norge, Danmark og Finland, kan jeg ikke skjønne annet enn at de viser at de viktigeste forskjellene ligger i andre forhold enn bestandsstørrelse og kassasjonspraksis?

    Norge og Danmark like store bestander, men 1 til 4 i omløpshastighet. Norge og Finland 1 til 2 i bestand, 1 – 2 i omløp? (Etter hukommelse og sikkert omtrentlig)

    Kommentar av Steinar Thorsen — onsdag, august 25, 2010 @ 11:09 am

  2. Jeg er helt enig med Steinar i dette.

    Bibliotekenes budsjetter – og dermed åpningstider, medieutvalg og bemanning – betyr mye mer enn akkurat kassering.

    Dette bør vi undersøke empirisk – på kryss og tvers i Norge – og også foreta systematiske sammenlikninger mellom de nordiske land.

    Jeg mener å ha vist at budsjettene kan forklare ca. halvparten av variasjonen i aktivitet (besøk + utlån) i norske folkebibliotek. Hvis vi fjerner «budsjetteffekten», kan vi begynne å se på hva andre faktorer betyr:

    • hovedbibliotekets fysiske tilgjengelighet
    • filialstruktur (som jeg tror er viktig)
    • befolkningens lesevaner (i et historisk perspektiv)

    Først når vi vet omtrent hva de økonomiske, geografiske og kulturelle rammene betyr, kan stabens betydning måles (hvis vi måtte ønske å gå inn på dette området).

    Kommentar av plinius — onsdag, august 25, 2010 @ 11:33 am

  3. Så var vi grovt sett enige der.

    Jeg mener også et en kan få mye kunnskap ut av å herje med tall. Et eksempel fra diskusjonen nå, er at jeg for første gang har forstått til fulle noe så elementært som hvor lavt jeg egentlig prioriterer voksen skjønnlitteratur. Den hadde jeg godt av!

    Men å sammenlikne kommuner er en vanskelig kunst. Du sier du er interessert i filialstruktur. Det er sikkert betydningsfullt – men kommunestruktur er også et avgjørende moment.

    Et eksempel kan være Tvedestrand og Risør, to nokså jevnstore nabokommuner på Sørlandet. Det en må vite for å forstå statistiske ulikheter mellom disse to kommunene er at i den ene bor ca 2/3 deler i sentrum/tettbygd område, mens i den andre bor bare 1/3 i og omkring sentrum.

    Dette forklarer hvorfor det f.eks. er kino i Risør, men ikke i Tvedestrand og det gir en forklaring på ulik bibliotekbruk.

    Sånn er det nok over store deler av Norge, og ganske særlig når en kommer ned i den enorme kommunegruppen din, med færre enn 5000 innbyggere.

    De øvrige gruppene dine er mer meningsfulle, men kanskje SSBs kommunegrupper kunne være et bedre utgangspunkt for analyse? De tar hensyn til flere strukturelle forhold og burde kanskje gi bedre utgangspunkt for sammenlikninger?

    Kommentar av Steinar Thorsen — onsdag, august 25, 2010 @ 7:41 pm

    • Hei igjen.

      Poenget om kommunestruktur – altså hvordan folk bor innenfor kommunens landområde – er jeg også enig i.

      Filialstrukturen vil selvsagt være avhengig av bosettingsmønsteret, men ikke av bosettingen alene. Det ligger ofte historie bak – som når kommuner blir slått sammen og gamle hovebibliotek opprettholdes som filialer (Stavern/Larvik).

      Eksempelet Risør/Tvedestrand er interessant. Jeg ser på nettet at Risør har fem ansatte – mot to i Tvedestrand – og en filial (med meget kort åpninngstid) i Søndeled.

      Når hovedbiblioteket har åpent førti timer i uka – og filialen bare seks – blir driften av Søndeled antagelig dyrere (pr. utlån/besøk).

      I tillegg har vel mange flere i Risør lang avstand til hovedbiblioteket.

      Vi trenger åpenbart statistikk på filialnivå for å forstå mange av forskjellene mellom kommunene. Det bør også være mulig for engasjerte biblioteksjefer å undersøke – for sin egen kommune – hvor mye av befolkningen som bor i ulike avstander fra biblioteket – la oss si innenfor 2, 5 og 10 kilometers reiseavstand (alternativt kan reisetid brukes),

      SSBs kommmunesider gir god grafisk oversikt over bosettingen. Se Risør og Tvedstrand her:

      http://www.ssb.no/kommuner/hoyre_side.cgi?region=0901

      http://www.ssb.no/kommuner/hoyre_side.cgi?region=914

      «Kjenn din kommune!», så å si.

      Kommentar av plinius — torsdag, august 26, 2010 @ 8:32 am

  4. Slutter meg til at det er viktig å kjenne sin kommune. Du må blant annet kjenne kommunens bosetting-, skole- og sysselsettingsstruktur.

    Buskerudgeriljaens siste kassering i Hvittingfoss viste også at av tettstedets ca. 2.200 innbyggere var det bare 190 aktive lånere (brukt lånekort i 2010). Gjennomsnittalderen på disse var i 40- års alderen. Dette er viktig informasjon å ta hensyn til når man planlegger åpningstider, samlingens omfang og innhold.

    I etterkant ser vi at vi gjerne skulle ha kassert mer enn 25% av samlingen for å gjøre samlingen enda bedre tilpasset lokalsamfunnet.

    Vi fortsetter også dialogen med lokalsamfunnet og fikk pressedekning også på denne kasseringen: http://laagendalsposten.no/kultur/gerilja-raidet-bibliotek-1.5551436
    Denne gangen ble det også noen kommentarer fra avisas lesere.

    Vi må tørre å utfordre lokalsamfunnet og innlede dialog med brukerne. Vi holdt biblioteket åpent når vi kasserte og det var spennende å diskutere og forklare for lånerne hva vi holdt på med.

    Kommentar av Jannicke — torsdag, august 26, 2010 @ 8:07 pm


RSS feed for comments on this post. TrackBack URI

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Blogg på WordPress.com.

%d bloggers like this: