Plinius

mandag, august 30, 2010

P 127/10: Pål og Plinius

Filed under: debatt — plinius @ 10:07 pm

Pål Lykkja sier mye viktig og riktig i bibliotekdebatten.

Calvin & Hobbes

Jeg er stort sett enig med ham, men ikke alltid. Her er vår siste ping-pong match på biblioteknorge – så langt. Pål skriver det er

  • – vel ganske sjølinnlysande at biblioteka har spelt ei veldig viktig rolle for demokratisering av kunnskap,
  • vore heilt essensielt for at viktige idear og debattar har spreidd seg,
  • forandra verda opp gjennom tidene,
  • gjordt det mogleg å utdanne verda etc.

Kilde

Min kommentar

Jeg vil heller kalle dette for hypoteser. Forskningen om «the social impact of public libraries» er fragmentert og gir ikke selvinnlysende svar.

  • During the nineteenth century public libraries were seen as part of a process whereby knowledge and information could be redistributed in favour of the educationally underprivileged (Luckham, 1971).
  • Black and Muddiman (1997) identified phases of ‘civic’ librarianship between 1850 and 1940 and ‘welfare state’ librarianship between 1940 and 1975, and
  • recent research into the social impact of libraries suggests that they are still held in some esteem in the public mind as repositories of knowledge and information (Linley and Usherwood, 1998).

Kilde

Bob Usherwood, en av de ledende fagpersonene på dette området, bruker uttrykket «in some esteem». Det er en nokså forsiktig formulering.

Systematisk tvil

Vurderingen av folkebibliotek har vært preget av sterke ideologier. Forskningsbasert kunnskap krever en tilnærming som bygger på systematisk tvil. Forskningen tyder nok på at bibliotekene har mange positive virkninger  – men at konklusjonene er svakere enn de mest begeistrede skulle ønske.

Bibliotekene utsettes nå for skarp konkurranse fra lettere tilgjengelige medier, skriver Usherwood:

  • Busy lifestyles, and the consequent pressures on available time, were seen to limit the opportunity to seek a deeper understanding of social and political concerns, and restricted respondents to more immediately accessible information sources than museums libraries and archives.
  • Respondents noted that the accessibility of information from the ‘comfort zone’ at home negated the need to make a concerted effort to consult more rigorous information sources:

IFLA satser nå mye på å utvikle statistiske argumenter for folkebibliotekenes sosiale betydning. Prosjektet Global statistics for advocacy [som Plinius har deltatt i det siste året] er beskrevet her

Pål spør

lurer litt på kva du meinte med dette innlegget?

Det verkar litt uklårt for meg. Du meinar vel ikkje at ein treng å tvile på at kunnskapsspreiinga som både fagbiblioteker og folkebiblioteker har stått for opp gjennom historia har hatt ein positiv «social impact»?

Vurderingen av folkebibliotek har vært preget av sterke ideologier. Forskningsbasert kunnskap krever en tilnærming som bygger på systematisk tvil. Forskningen tyder nok på at bibliotekene har mange positive virkninger  – men at konklusjonene er svakere enn de mest begeistrede skulle\ønske.

Det er vel litt meir sjølvinnlysande at biblioteka har bidrege med utdanning, idespreiing og demokratisering av kunnskap om ein tek med fagbiblioteker i omgrepet bibliotek? Trur forøvrig også at det er ganske sjølvinnlysande at forskning, og forskningskommunikasjon gjennom internett og biblioteker fører til økonomisk vekst i motsetjing til Pål Bakka i ein tidlegare diskusjon. Utan forskning, ingen avansert matematikk, ingen datamaskiner, ingen avanserte medisinar. Eit liv utan forskning og biblioteker/internett er eit liv som er «solitary, poor, nasty, brutish, and short» (sitat: Hobbes).

Resten av kommentaren.

Plinius svarer

Jeg tviler ikke på at offentlige bibliotek i det store og hele er gode og nyttige institusjoner. Det samme kan vi si om skoler og  barnehager. Men hvis vi spør hvor viktige de er, eller har vært, eller kommer til å bli, er det ikke svaret selvsagt.

Jeg grep til Usherwoods artikkel fordi den var lett å finne på nettet og bringer fram noen vesentlige poenger. Nå har jeg gravd i Plinius – og hentet fram  SK 33/06: Kunnskapsbasert praksis i bibliotek. En nøkkelsetning er:

The exploratory nature of these evaluations does more to demonstrate potential for a wider range of social impacts than provide consistently convincing results.

I det nykonservative England blir nå folkebibliotekene like utsatt for kutt som under Thatcher, ser det ut til – og det er ikke nok å si at deres betydning er selvsagt. Deres ABM – dvs. Museums, Libraries and Archives (MLA) – blir lagt ned i 2012.

Det har vært gjort en god del om forskning om betydningen av bibliotek – som hittil ikke har gitt så veldig klare svar – og nå har Advocacy – altså systematisk argumentasjon for bibliotekenes verdi, blitt en viktig del av IFLAs platform.  For en politiker som blir bedt om å satse på folkebibliotek i et land med mange presserende behov, må satsingen begrunnes. Vi må faktisk prøve å måle – eller i hvert fall argumentere grundig for – betydningen av investeringer i bibliotek – i forhold til alternative måter å bruke midlene på.

Også fagbiblioteksektoren har opplevd problemer, der enkelte spesialbibliotek har blitt nedlagt eller kraftig beskåret. I den norske universitets-og høgskolesektoren har vel ikke dette vært et stort problem – men i USA er det en viss frykt for hva som vil skje om fem til ti år (se Taigadebatten) Så mitt poeng er at vi bør jobbe med argumentasjonen – og med empiriske studier som kan underbygge det vi sier.

Problemene er større i utlandet enn i Norge, men de sosiale og økonomiske trendene får betydning her også.

Ressurser

  1. Changing Roles of Academic and Research Libraries. This essay derives from a Roundtable on Technology and Change in Academic Libraries, convened by the Association of College and Research Libraries (ACRL) on November 2-3, 2006 in Chicago.
  2. Information Behaviour of the Researcher of the Future. London: British Library, januar 2008.
  3. Michalko, James, Constance Malpas and Arnold Arcolio. 2010. Research Libraries, Risk and Systemic Change. Report produced by OCLC Research. 2010

Plinius

  1. Provokasjoner fra USA. Om Taiga-tesene. 2006.
  2. SK 33/06: Kunnskapsbasert praksis i bibliotek.
  3. Fagbibliotekets framtid. En kommentar til Taiga-tesene. 2007.

Legg igjen en kommentar »

Ingen kommentarer så langt.

RSS feed for comments on this post. TrackBack URI

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Opprett en gratis blogg eller et nettsted på WordPress.com.

%d bloggers like this: