Plinius

fredag, september 3, 2010

P 131/10: Akademisk tordenvær

Filed under: debatt — plinius @ 10:20 am

Romernes år startet 1. mars.

Det er derfor september heter den syvende – septem – og ikke den niende måned. Min arbeidsplan følger universitetsåret, som starter 1. august. I den akademiske tidsregning faller september i februar, oktober i mars, og november i i april: septem – okto – novem.

Jeg ser fram til et heftig skoleår. Kunnskapsøkonomien presser institusjonene. Tradisjonelle motsetninger skjerpes og nye oppstår. Menneskene er de samme. Det er tida som snur.

24. august åpnet Sissel Østberg semesteret med å skrive om høstens arbeid med sammenslåing og universitetsambisjoner på HiO-nettet. Det utløste et tordenvær av reaksjoner. Motstanderne av Akershus ville vente til etter rektorvalget våren 2011. Sammenslåing av de to høyskolene sto jo ikke på Sissels program da hun ble valgt. Tilhengerne ville holde seg til den vedtatte tidsplanen, med styrebeslutning i desember 2010.

For ordens skyld: jeg støtter fusjon og gjeldende tidsplan – men legger vesentlig mer vekt på profesjonsuniversitetet som alternativ kunnskaps- og læringsmodell enn det ledelsen gjør. I hvert fall foreløpig.

Kraft og motkraft

Motstanderne har opprettet en forankringsgruppe på sytten personer, med bred sammensetning: tre fagforeningsledere, fem professorer, fire førsteamanuenser, fire høgskolelektorer og en stipendiat. Gruppen krever utsettelse. Den har nettopp fått svar fra sytten professorer og professorstipendiater som mener at prosessen nå bør sluttføres i tråd med den tidsplan som er lagt.

Dermed tror jeg utfallet er gitt.

De som protesterer har mye folkelig støtte, hvis jeg kan si det slik. En rask avstemning for eller mot utsettelse ville kanskje gitt dem flertall. Fusjonen er ikke spesielt populær blant de ansatte.

Men HiO er ikke folkeforsamlingen i Athen. Et protesterende flertall er ikke en politisk aktør. Styret er den øverste formelle myndighet. Ledelsen kontrollerer apparatet. Staten sitter på pengene. Høyskoledirektøren har antydet at departementet følger nøye med. Når den sterke protestgruppen i tillegg matches av en sterk professorgruppe, er høstjakta i grunnen over.

Neste runde

Fram til desember skal organisasjonen ta stilling til en serie delutredninger om hvordan det framtidige HiO-HiAk bør organiseres.  De ansatte må enten bli med på å planlegge fusjonen – eller miste sin mulighet til å påvirke.

Den eneste politiske muligheten som gjenstår (tenker jeg) er å satse på en egen rektorkandidat og egne styrekandidater og et eget program våren 2011. En valgkamp mellom tydelige alternativer ville være sunt for demokratiet ved høyskolen.  Mye av nettdebatten forholder seg ikke til rammene som omgir de to høyskolene. I en slik prosess ville også vår faktiske avhengighet av det ytre systemet – stat, fylke, kommune og næringsliv –  bli langt mer synlig.

Bruddflater

Men jeg opplever selve prosessen som uvanlig lærerik.

Konfliktene som oppstår rundt sammenslåing og universitetssatsing synliggjør spenningene og bruddflatene i den nye læringsøkonomien. Det gjelder både innenfor HiO-systemet og i høyere utdanning generelt – i og utenfor Norge. Forskerforbundet er de nye kunnskapsarbeidernes fagforbund. Nyeste nummer av vårt medlemsblad Forskerforum (7/10) flommer nærmest over av signaler om hva vi har å vente.

– Trenden går i retning av at stadig flere universiteter og høyskoler tildeler en minimumssats for FoU-tid til alle, mens resten av FoU-tiden tildeles etter produksjon og/eller individuelle forhandlinger, sier sjef for fagpolitisk avdeling i Forskerforbundet Bjørn T. Berg.

Den akademiske frihet dunster bort som morgentåka en vakker høstdag.

Etter at de sentrale retningslinjene for 50/50-fordeling av arbeidstid mellom FoU og undervisning ble opphevet for fem år siden, har institusjonene i økende grad satt vitenskapelig ansatte til å utføre andre oppgaver enn å forske.

Det kollegiale fellesskapet brytes opp:

Samtidig har skillet økt mellom forskere som tiltrekker seg FoU-ressurser, og de som ikke gjør det. Resultatet er at over 80 prosent av forskerne er misfornøyde med tilgangen på sammenhengende tid til forskning,

Den valgte – eller ansatte – ledelsen øker sin makt

– Den nye trenden innebærer at FoU-tid tildeles etter forhandling mellom en sterk instituttleder og en ansatt som står i en sårbar posisjon.

Under Humboldt var de yngre fagfolkene styrt av allmektige professorer. Det var derfor franske universitetslektorer allierte seg med studentene i 1968. Nå spisses pyramidene på ny. Faglig-administrative ledere – dekaner, direktører  og studieledere – overtar maktposisjonene. Den gamle disiplin-baserte makten erstattes av faglig-byråkratisk maktutøvelse.

Forvalterne ønsker å bli oppfattet som fagfolk. Det har jeg intet i mot. Faglighet forplikter. En fagperson er lojal overfor faget – og velger faget framfor organisasjonen dersom de to kommer i konflikt.

Ressurser

Plinius

VEDLEGG

Forankringsgruppen

Vera Berg (leder av FF), Gunhild Salvesen, nestleder FF, Aslaug Andreassen Becher (leder av UF), Astrid Bergland (professor HF), Helga Johannesdottir (høgskolelektor SAM), Elisabeth Eide (førsteamanuensis JBI), Rune Ottosen, (professor, JBI), Kirsten Aarset (førsteamanuensis IU), Anders Breidlid (professor LUI), Erik Grønvold (høgskolelektor SAM), Anne Greve (førsteamanuensis LUI), Elisabeth Juell, høgskolelektor, EST) Joron Pihl (professor LUI), Ingrid Narum (høgskolelektor HF), Simen Mæhlum, (storbystipendiat), førsteamanuensis Erik Døving (SAM) og professor Frank Meyer (SAM).

Professor»gruppen»

Harald Grimen, Knut Halvorsen, Anton Havnes, Sølvi Helseth, Liv Mette Gulbrandsen, Nicole Hennum , Åge Johnsen, Irene Levin, Ivar Lødemel, Dagfinn Nåden, Finn Daniel Raaen, Mona Sandbæk , Rune Slagstad, Jens Christian Smeby, Steinar Stjernø, Lars Inge Terum, Einar Øverbye

1 kommentar »

  1. Det kan koste mye arbeid for den enkelte lærer å tilegne seg teori. Men når en først har gjort det er det lite kostnadskrevende å forelese.

    Veiledning er mer krevende. En må pendle mellom en relativt velformulert tekst og det uferdige, mekaniske og banale i studentens bidrag. Med referanse til denne spenningen skal en gi faglig nyttig, konstruktiv tilbakemelding tilpasset modenhetsnivået (faglig, sosialt) til den enkelte student.

    Men å bidra til studentenes praksisnære reflekterte praksis koster mest (for læreren). For her skal en ikke bare peke på hvordan det kan bygges bro mellom en ferdig akademisk kode og studentens famlende forsøk. En skal bidrar til en forankret eller «innenfra-ut»-forståelse som også harmonerer med teoriens «ovenfra-ned».

    Men det er mer personlig veiledning og mer reflektert praksis som studentene trenger.

    Mengden særs dyktige studenter er trolig ganske stabil. Når antallet øker, får en fler middelmådige og rent ut svake.

    Så masseutdanning med vekt på anvendelsesdimensjonen av den teoretiske kunnskapen legger nå et økende press på lærerstanden på UH-nivået.

    Kommentar av Helge — lørdag, september 4, 2010 @ 4:53 pm


RSS feed for comments on this post. TrackBack URI

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Opprett en gratis blogg eller et nettsted på WordPress.com.

%d bloggers like this: