P 132/10: Hva forteller tellingen?

Universitetet i Oslo er landets største universitet. Høgskolen i Oslo er landets største profesjonshøyskole.

Hvis vi bruker tellekantsystemet som målestokk, produserte UiO omtrent tredve ganger så mye forskning. Fra 2004 til 2009 økte UiO sin forskningsproduksjon med omtrent tjue prosent. Det er en respektabel økning.

I samme periode har HiO mer enn tredoblet forskningsproduksjonen. Nå ligger UiO bare ti ganger så høyt. Det er nesten ikke til å tro hvor flinke vi har blitt på disse fem årene.

I 2004 lå den daværende Høgskolen i Agder nesten dobbelt så høyt som HiO. I 2008 passerte vi Universitetet i Agder – som fikk sin nye status 1. sptember 2007.  Nå ligger vi mer enn tjue prosent over.

Som faglig ansatt merker jeg at noe skurrer ved denne tellemåten.

Vi har åpenbart økt forskningsinnsatsen. Men dreier det seg virkelig om en tredobling av HiOs forskning på fem år?

Med andre ord: hva er sammenhengen mellom publiseringspoeng – på den ene siden – og relevant forskningsproduksjon – på den andre? Måler det offisielle tellekantsystemet virkelig det vi – som et framtidig profesjonsuniversitet – ønsker å legge vekt på?

Samtidig spør jeg meg: hvilke konsekvenser har denne satsingen hatt for HiOs undervisningsinnsats, vår faglige veiledning, vår utadrettede formidling, vår kunstneriske virksomhet og vårt bidrag til innovasjon i praksisfeltet?

Det skriver jeg mer om i morgen.