Plinius

mandag, september 6, 2010

P 133/10: Fag og penger ved HiO

Filed under: debatt — plinius @ 4:34 pm

En overgang fra to høyskoler til ett universitet har åpenbare økonomiske konsekvenser.

De som kritiserer tempoet i fusjonsprosessen, skriver Frank Meyer på HiO-nettet, har gjentatte ganger krevd at rektoratet skal legge fram en økonomisk kalkyler for fusjonsprosessen. Den har ikke kommet på plass.

Det er flere skjær i sjøen:

  • lærernes faktorer for forberedelse av undervisningen [ved LUI] settes ned, noe som innebærer mindre oppdaterte forelesninger og mindre tid til studentene.
  • et betydelig økonomisk underskudd på Avdeling for samfunnsfag som har ført til at det ikke blir tilsatt lærere i ledige stillinger en tid framover

Jeg støtter ønsket om bredere økonomiske kalkyler – men venter ikke så veldig entydige resultater. Det er for mange åpne og usikre faktorer i situasjonen.

Hva koster doktorgradene?

Frank stiller også spørsmål om de økonomiske sidene av doktorgradssatsingen:

  • Hvordan skal for eksempel de to doktorgradene ved et nytt og mye større fakultet for samfunnsvitenskap (SAM og JBI) finansieres?
  • Blir det slik at forholdet mellom lærere og studenter på bachelorstudiene skal forverres ytterligere, slik at inntjeningen blir bedre?

Jeg deler denne bekymringen. Kostnadene ved fusjonsprosessen belaster budsjettene i to-tre år. Doktorgradsprogrammene må finansieres for all framtid. Stjernø-utvalget, som la fram sin utredning i januar 2008, var klar over denne situasjonen. Utvalget så en dobbelt trend:

  • Utviklingen har …  ført til en sterk kompetanseheving ved institusjoner med universitetsambisjoner, ofte kombinert med mobilisering av nye aktører som næringsliv og myndigheter i regionene.
  • På den annen side er det etablert en rekke nye doktorgradsutdanninger som betyr en fragmentering av norsk forskerutdanning i flere små og konkurrerende fagmiljøer som krever store ressurser ved de enkelte institusjonene.

Bachelorene betaler

Forskerutdanning er dyrt – og det kan lett bli bachelorstudiene som må betale:

  • Institusjonene vil – uansett klare eksisterende premisser om det motsatte – ha krav og forventninger om økte ressurser for å styrke sin forskning.
  • Siden det ikke gis ekstra ressurser til oppbygging av slike tilbud, er det dessuten en fare for at midlene må tas fra de brede grunnutdanningene.

Slik det ser ut i dag, får både Meyer og Stjernø rett. Forskerutdanningene vil kreve betydelige midler i årene som kommer. Masterutdanningene er heller ikke selvfinansierende. Hvis verken stat eller næringsliv stiller opp, må midlene hentes fra bachelorutdanningene.

Bedre budsjettmodeller

Det er fristende å vedta nye tiltak uten å regne på utgiftene – de havner jo ikke på fagfolkenes bord. Men konsekvensene kan bli noen magre år i framtida – a la LUI, SAM og Universitetet i Agder.

For å kunne vurdere situasjonen, bør HiO utarbeide modeller som viser inntekter og utgifter i forhold til utdanningsnivåene – både når det gjelder dagens situasjon og når det gjelder satsing på nye programmer.

Ressurser

Plinius

Legg igjen en kommentar »

Ingen kommentarer så langt.

RSS feed for comments on this post. TrackBack URI

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Blogg på WordPress.com.

%d bloggers like this: