Plinius

onsdag, september 8, 2010

P 134/10: Kunnskap om fusjon

Filed under: debatt — plinius @ 10:57 pm


I går var det allmøte på Kjeller, i HiAks lyse og luftige lokaler.

Møtet foregikk midt i Østre gate – helt uten storskjerm og PowerPoint. Vi satt på klappstoler i et vrimleområde – med tjue meter til taket. Jeg går ut fra at auditoriene var opptatt av studenter.

Jan Grund åpnet møtet i velkjent bulldoser-stil. Han snakket om yngrebølgen – som ville gi Oslo og Akershus flere studenter – og om eldrebølgen – som ville gi flere arbeidsplasser i helse og omsorgssektoren.

Honnørord

HiAks rektor var opptatt av å engasjere ansatte og studenter i prosessen – og gikk optimistisk ut fra at de fleste av de frammøtte – jeg telte ca. 120 personer – hadde lest rapporten fra NIFU Step. – Vi vil gjerne være med på universitetsløpet, sa Grund. Allerede nå stilles det samme krav til forskningsbasert undervisning ved høyskolene som ved universitetene.

Uttrykket er et honnørord, tenker Plinius. Hva forskningsbasert undervisning faktisk innebærer, er det ingen som vet. Hva det ville koste å gjennomføre  – hvis vi visste hva det innebar – er det heller ingen som vet.

Debatt og dialog

Bjørn Stensaker presenterte den nye NIFU-rapporten  om kunnskapsgrunnlaget for fusjons- og universitetsplanene. Deretter var det åpen debatt.

Plinius er en politisk realist. Våre debatter er ikke dialoger a la Habermas. Vi er ikke opplyste og likestilte borgere som møtes i salongene for å tenke høyt om styre  og stell.  Vi diskuterer vår egen melete bestemor.

Dette er interessepolitikk. Hva skulle det ellers være? Uhildet søken etter felles innsikt?

Både fusjonsforsvarere og forankringstilhengere er engasjert i en omfattende og komplisert beslutningsprosess.  Innenfor slike prosesser kan grupper og personer opptre mer eller mindre strategisk – eller åpenhjertig, taktisk – eller troverdig.

Ved HiO er debattemperaturen høy. Jeg tar for gitt at alle mener det de faktisk sier. Men vi er ikke tvunget til å si alt vi mener. Hvilke kort som legges på bordet og hvilke som holdes tett mot brystet varierer. Korridorpraten og samtalene i det offentlige rommet er ikke identiske.

Politics as usual, med andre ord. Institutional politics.

Rammene

Som politisk realist legger jeg også vekt på rammene. Staten kontrollerer pengesekken, regionalpolitikken og kunnskapspolitikken. Ledelsen kontrollerer beslutnings- og utredningsapparatet. Det gjelder begge høyskolene. Hadde de ikke gjort det, ville fusjonsforslaget ikke blitt fremmet.

Derfor skjønner jeg godt motstandernes frustrasjoner.  Allmøtet var planlagt av tilhengersiden. NIFU-rapporten var bestilt av rektorene – ikke av partene i fellesskap. Jeg foretrekker å spille på vannrette fotballbaner.

Det betyr ikke at rapporten framstår som et bestillingsverk. Tvertimot. Rapporten er solid, nyansert og godt underbygd, den. Stensaker og Kyvik fikk mye ros fra alle parter i diskusjonen. De fikk oppdraget i juli – og leverte i august. Imponerende raskt.

Uro i rekkene

Rektorene har gjort  et fornuftig valg. Ved å be et selvstendig fagmiljø om å vurdere argumentene på begge sider, har de svart positivt på motpartens krav om mer kunnskapsbasert argumentasjon. Ledelsen kunne gjerne ha gått lenger – f.eks. ved å invitere til en parallell studie ut fra andre premisser. Med litt penger i potten, selvsagt.

Høyskolene er statlige kunnskapsbedrifter.  Vi har ikke allmøtestyring eller flat struktur. Ledelser er valgt – eller ansatt – for å lede organisasjonen. Men kunnskapsledelse krever mer åpenhet og læringsvilje enn tradisjonell administrasjon. Stjernø brukte Slagstad. Bellona blir sponset av sine «motstandere».

Bærekraftig kunnskapspolitikk forutsetter prosesser som kombinerer politisk legitime og faglig begrunnede avgjørelser. Byråkratisering betyr å unnvike den faglige debatten. Apparatet  «samtaler» med fagpersonalet gjennom utredninger, høringer og informasjonsmøter. De administrative talesjangrene struper de faglige diskusjonene.

Fagfolk er lojale til sine fag. Vi kan godt være uenige innenfor faget. Fag er ikke fasiter. De klassiske høringsprosessene er imidlertid alt for toppstyrte (asymmetriske) – til å utnytte læringsmulighetene i de åpne og likestilte faglige samtalene.

Forvalterne drømmer om feilfrie vedtak og full kontroll. I byråkratiet ser vi at – Mål har en tendens til å være formulert slik at de innbyr til rapportering av god måloppnåelse, uansett hva som faktisk har skjedd – skriver en meget erfaren – og uvanlig frittalende – norsk byråkrat. Ordene river seg løs fra jorda og sviver rundt som ballonger.

Fagene har sin egen legitimitet. Den har to bærebjelker. Fagfolk må forholde seg til det som faktisk skjer eller foreligger – i hvert fall i de empiriske fagene som HiO og HiAk jobber med. I tillegg er de forpliktet til å forsvare sine vurderinger i jevnbyrdig offentlig debatt.

Som fagpersoner ønsker vi å vurdere den faglige tyngden i motpartens argumenter – i muntlige møter og friske skriftlige diskusjoner. Her dukker endelig Habermas opp. De faglige offentlighetene  forutsetter tre ting:

  • lydhørhet og læringsvilje
  • fagbaserte argumenter
  • god tid

Henvendelsen til NIFU STep var et skritt i riktig retning. Jeg håper på flere – mange flere.

Ressurser

VEDLEGG A

Kunnskapsledelse

Det er samtidig tydelig at det nye forvaltningssjiktet vil definere seg selv som fagpersoner i sin egen rett – ikke som støttepersonale for “de faglige”. Alle er jo “akademikere” … Min konklusjon blir: HiO har vokst mye siden år 2000 – og vil trolig fortsette å vokse. Det nytter ikke å kjempe mot byråkratisering uten å bygge en alternativ strategi for vår egen institusjon. HiO forsøkte kvoteordninger for noen år siden. Forvalternes andel av årsverkene skulle holdes nede. Det fungerte dårlig. Det er kunnskapsarbeidets organisering de mange ulike interessene kjemper om. Den første oppgaven er å gjøre selve problemet mer synlig.

Kilde:

VEDLEGG B

Forskningsbasert undervisning

HiOs ingeniørutdanning gjør et hederlig forsøk på å presisere:

Med forskningsbasert undervisning mener vi at undervisningen ved avdelingen skal gi innsikt i utvikling og metoder i fagområdene.

Men innsikt i utvikling og metoder må jo gjelde all moderne undervisning, tenker Plinius. Puggeskolen er passé.

Studentene skal øves opp i å innhente og tolke informasjon, være kritiske, ta hensyn til etiske og miljømessige konsekvenser, skrive rapporter basert på forskningsmessige prinsipper og gi faglige presentasjoner.

Dette skiller seg knapt fra dagens krav i den videregående skolen.

En skal også tilføre undervisningen perspektiver og faglige momenter med utgangspunkt i forsknings- og utviklingsvirksomhet (FoU) innen fagområdet.

Forusetter dette doktorgrad? Eller holder det med bred erfaring og høy utviklingskompetanse?

Alle studentene ved avdelingen har FoU-basert undervisning gjennom laboratorieøvelser. I laboratoriene øves studentene i FoU-basert metodikk og rapportering.

Jeg setter stor pris på laboratorieøvelser, feltarbeid, observasjonsstudier, analyser av reelle datasett og andre former for FoU-basert metodikk og rapportering. Betyr dette at  forelesninger og seminarer er mindre FoU-baserte enn aktive og praktiske øvelser?

Utover dette vil fagmiljøets forskning ofte bli inkludert i pensum og undervisningen, slik at studentene får formidlet kunnskap om forskning og utvikling innenfor fagområdet.

Hvis fagmiljøets forskning formidler kunnskaper om utviklingsarbeid – hva er da forskjellen på F og U? Og hva er poenget med å lese om andres forskning og om andres utviklingsarbeid – uten selv å forske eller utvikle. Hvor nyttig er fjellklatringens teori når du dingler i fjellveggen

Advertisements

Legg igjen en kommentar »

Ingen kommentarer så langt.

RSS feed for comments on this post. TrackBack URI

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Opprett en gratis blogg eller et nettsted på WordPress.com.

%d bloggers like this: