Plinius

tirsdag, september 14, 2010

P 137/10: Frida rules OK?

Filed under: debatt, design — plinius @ 5:06 pm

Jeg har okket meg en del ganger over datasystemene i HiOs hverdag.

Å okke seg er ikke det samme som å si OK.

Nå ser jeg at en gammel bekjent fra Institutt for fredsforskning, informatikkprofessor Reidar Conradi ved NTNU, har gjort liknende erfaringer. Det mest påfallende er at de nye systemene ikke utnytter helt vanlige og godt etablerte faglige regler for god design:

  • Det virker som om FRIDAs referansegruppe av fremtidige brukere ikke har blitt hørt.
  • Betraktet som et informasjonssystem, har man gjort mange av de feil som faglitteraturen sier man ikke skal gjøre – fremfor alt, spør brukerne først, og avklar kunde- vs. bruker-rolle.
  • Vi har det siste året fått en håndfull nye administrative datasystemer…   de fleste med marginal deling av felles informasjon, mangelfull dokumentasjon og forvirrende brukergrensesnitt
  • Det virker som all forskningsbasert innsikt ved utvikling av virksomhetskritiske datasystemer er satt til side.
  • Kanskje kunne man brukt litt mer av IT-kompetansen som fins i nærmiljøet

Jeg tror dette er en del av den løpende kampen mellom fag og forvaltning om hvem som skal styre universitets- og høyskolesektoren. Hvis forvalterne slipper fagfolkene dypt inn i beslutningsprosessene, mister de nødvendigvis noe av sin egen makt – og avdekker samtidig begrensningene i sin egen kompetanse.

Ressurser

VEDLEGG A

Reidar Conradi: Some critical comments on / Noen hjertesukk om FRIDA
– 9. Feb. 2006  (latest revision 7. Dec. 2008)

Refleksjon 1: trenger vi FRIDA?

Alt i alt, dette er for dårlig. Hvis FRIDA ikke har noen annen nyttig funksjon enn å produsere tellekanter, er motivasjonen for å bruke tid på registrering minimal. Dette skyldes manglende og ulogisk funksjonalitet som nevnt ovenfor.

Betraktet som et informasjonssystem, har man gjort mange av de feil som faglitteraturen sier man ikke skal gjøre – fremfor alt, spør brukerne først, og avklar kunde- vs. bruker-rolle. Det virker som om FRIDAs referansegruppe av fremtidige brukere ikke har blitt hørt.

Utviklerne (mest USIT?) har forholdt seg nokså fritt til kunden, dvs. oppdragsgiver og betaler. Kunden er vel de norske universitetene (etter direktiv fra departementet/UHR). Disse har igjen delegert prosjektoppfølging og kravprosess til universitetsbyråkrater og bibliotekarer uten tilstrekkelig innsikt i IT eller disiplinspesifikke publiseringstradisjoner.

FRIDA ser også ut til å ha to dels motstridende formål: å fremskaffe offisielle tellekanter og samtidig være et informasjonssystem for all forsknings- og kanskje annen produksjon ved universitetene. For kvalitetssikret telling av publikasjoner kan vi gjøre dette enklest og best fra de enkelte institutter og deres faggrupper, og så aggregert videre oppover. For dokumentasjon av forskningsproduksjon har vi allerede gode og oppdaterte web-sider, laget og kvalitetssikret av forskerne selv, og lett kombinerbart med gratis Internett-søkemaskiner.

Jeg henviser også til Reidar Conradi: Mini-guide to FORSKDOK, NTNU’s database for scientific publications (10 pages — .html) fra des. 2003. Mange av FRIDAs problemer kan spores allerede der.

Refleksjon 2: Kvaliteten til NTNUs IT-systemer

FRIDA er ikke det eneste datasystemet som det har vært problemer med den siste tiden. Noen vil huske det nye lønnssystemet i 2000. Dette endte i havari, rettsak med leverandøren og til slutt forlik.

Vi har det siste året fått en håndfull nye administrative datasystemer (Maconomy o.a.), de fleste med marginal deling av felles informasjon, mangelfull dokumentasjon og forvirrende brukergrensesnitt – f.eks. samme informasjon på ulike steder på skjermen i ulike systemer. Det virker som all forskningsbasert innsikt ved utvikling av virksomhetskritiske datasystemer er satt til side. Kanskje kunne man brukt litt mer av IT-kompetansen som fins i nærmiljøet – som NTNUs faginstitutter, ITEA, eller SINTEF IKT?

Det må uansett være en oppgave fra politisk hold, dvs. rektor, å gripe fatt i alt dette. Målet må være organisasjonsmessig læring og forbedring, ikke refsing av interne syndebukker.

VEDLEGG B

En student ble ført opp som professor emeritus i Frida, databasen for all forskningsaktivitet ved universitet og høgskoler. Dette rapporterer På Høyden, avisa til Universitetet i Bergen.Studenten er forbauset over å ha blitt pensjonert professor, og skjønner ikke hvordan dette har kunnet skje.Dette kan selvsagt være en menneskelig feil, som bør tilgis. Men min erfaring med Frida er at feil finnes og rettes ikke.

Da Frida ble startet opp i 2003 ved Universitetet i Oslo, ble den fylt med informasjon fra databasen Forskdok. Forskernes publikasjoner ble automatisk overført. Og Frida skulle bli et system det var lett å forstå og bruke, rapporterte Uniforum den gang.

Jeg deler hus med en historiker. Vår forbauselse var stor da vi slo opp hans navn i Frida og fant ut at han var listet med publikasjoner som lå langt utenfor hans eget fagfelt. Midt inne i listene over artikler om politisk islam, Egypt og Iran ligger disse:

  • Injection and expression of foreign DNA in single skeletal muscle fibers in vivo.; 1997, UiO
  • DNA injection into single cells of intact mice. Human Gene Therapy 999 ; Volume 10. s. 291-300

… Det var ikke vanskelig å finne ut hvem som skulle ha stått som forfatter av disse artiklene: hans nevø, med samme etternavn, men et helt annet fornavn.

…..Historikeren rapporterte feilen i sine publikasjoner til Frida. Og fikk ikke svar. Purret uten resultater. Fordi jeg er mer en normalt opptatt av databaser og mente nullresponsen var uakseptabel, overtok jeg og skrev om feilen til alle mulige relevante kontaktpersoner i Fridas kontaktsystem, både lokalt ved fagenheten og sentralt i USIT, som er ansvarlig for driften.

Vi fikk fortsatt ikke noe svar, så da jeg allikevel skulle i et møte med USIT om Frida, tok jeg det opp der, på eventuelt-punktet. De så problemet, men rettet aldri opp feilen.

I dag – seks år og flere henvendelser etter – er historikerens publikasjonsliste fortsatt krydret med mus og DNA-innsprøytinger.

Legg igjen en kommentar »

Ingen kommentarer så langt.

RSS feed for comments on this post. TrackBack URI

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Blogg på WordPress.com.

%d bloggers like this: