Plinius

onsdag, november 3, 2010

P 152/10: Tall og tekst

Filed under: statistikk — plinius @ 11:41 am

Tekster har materiell karakter. Alle tekster har oppstått i bestemte historiske situasjoner. Alle tekster avspeiler sosiale prosesser. Det samme gjelder bruken av tekster. All bruk av tekster foregår under bestemte historiske betingelser. All bruk av tekster reflekterer forholdene mellom menneskene som bruker dem.

Dagens tekstproduksjon bygger på teknologiske forutsetninger som først ble etablert mot slutten av tiåret 2001-2010. Det innebærer en spenning mellom nytt og gammelt. De alle fleste skribenter benytter digitale verktøy i sin daglige praksis. Men i våre diskusjoner om bibliotekets nåtid, fortid og framtid argumenterer mange med begreper som tilhører den før-digitale epoken.

Morgenbladet skiller mellom profeter og vriompeiser. Men jeg misunner ikke vriompeisene. Det er lett å forutsi framtida når den velter inn over landet, med Wii, Kindle, iPad, 3G, 4G, BluRay, Android og hva de nå måtte hete. Profetene har vinden og julenissen i ryggen.

Praktiker

Plinius oppfatter seg selv mer som praktiker enn som profet. Hvis min romerske avatar sier noe fornuftig, skyldes det heller at han bruker de nye verktøyene – WordPress, Twitter og Google Docs – til daglig. William Gibson (bildet) skal ha sagt : – The future is already here – it’s just not very evenly distributed. Det nye er nåtid, ikke framtid – i undervisning, forskning, innovasjon og dagligliv. For å bli utnevnt til profet, er det nok å erkjenne at nettet faktisk er kunnskapssamfunnets dominerende medium.

Etter fem hundre år med trykte medier er vi på rask vei mot et nettbasert samfunn. Dette har åpenbart dype konsekvenser for alle typer tekster og dokumenter. Det er ikke bare papirmediene som transformeres. Også visuelle og elektroniske medier blir digitalisert.  Nettet samler alle former for mediert kommunikasjon under sine digitale vinger. Nettet er metamedialt heller enn multimedialt. Resten av dette innlegget handler om statistikken under de nye betingelsene.

Statistikk

Digitaliseringen av statistikken startet tidligere enn digitaliseringen av verbale tekster. Siden statistikk dreier seg om produksjon og bruk av tall, har regnemaskiner stått sentralt i statistikkproduksjonen gjennom mesteparten av det 20. århundre. Da jeg begynte å studere statistikk tidlig på sekstitallet brukte vi ennå mekaniske regneapparater. Noen få år senere fikk universitetet sine første datamaskiner og vi skiftet til hullkort. Statistiske byråer var blant de første brukerne av digitale regnemaskiner.

Statistikken spilte en begrenset, men ikke helt ubetydelig rolle også før nettet kom på banen. Men nettet har revolusjonert mulighetene for å samle inn, bearbeide, oppbevare, presentere og analysere kvantitativ informasjon i alle fag og profesjoner.

Den eldste publiserte bibliotekstatistikken fra SSB stammer fra finansåret 1918/19. I dette året, forteller den historiske statistikken, hadde Norge ett tusen og åttifire bibliotekavdelinger. Samlingene besto av en million og tolv tusen bind, som ble lånt ut to millioner og sekstiseks tusen ganger i alt.

Er statistikken en form for tekst? Det avhenger av sammenhengen eller konteksten. Tekstbegrepet kan avgrenses til verbale tekster – eller utvides til alle former for mediert kommunikasjon. Her og nå har jeg bruk for å skille mellom verbale og numeriske, kvalitative og kvantitative, tekster. All statistikk kan i og for seg erstattes med ord. Men resultatet blir helt uleselig:

I 1919/20 etter hadde landet ett tusen ett hundre og fjorten bibliotekavdelinger. Samlingene besto av en million og førtifem tusen bind, som ble lånt ut to millioner og femtiseks tusen ganger i alt. I 1920/21 var tallene steget til

  • ett tusen ett hundre og sekstito avdelinger
  • en million og åttien tusen bind
  • to millioner fem hundre og tretten tusen utlån

    … og så videre.

    Vi trenger nitti slike setninger for å komme fram til 2009. Denne typen informasjon blir langt mer leselig når den presenteres i form av tabeller og grafiske framstillinger. Statistiske dokumenter består derfor i hovedsak av tabeller fylt med tall.

    Nyere publikasjoner har gjerne ulike typer grafikk i tillegg. Eksempler er søylediagrammer, sirkeldiagrammer og kurver som viser utvikling over tid. Den statistiske grafikken bygger på det samme materialet som tabellene. Diagrammene er ikke selvstendige illustrasjoner, som bildene i en billedbok. Grafikkens hensikt er å gi et oversiktlig bilde av viktige trekk ved tallmaterialet – ikke å bidra til en luftig og fargerik layout. Prinsippet brytes imidlertid ofte i praksis. Verdens ledende ekspert på statistisk grafikk – Edward C. Tufte (WP, hjemmeside) –  beskriver resultatet som søppeldiagrammer (chartjunk).

    Bibliotekstatistikkk som system

    Medievitere snakker ofte om litteraturen som et system. Det litterære systemet omfatter

    • aktørene som produserer, distribuerer, lagrer, bruker og gjenbruker litterære dokumenter
    • prosessene de deltar i
    • institusjonene og nettverkene de danner
    • og samtalene de fører innenfor dette systemet

    Systemet kan også, med Bourdieus språk, kalles det litterære feltet. Det statistiske systemet består på tilsvarende måte av

    • aktørene som produserer, distribuerer, lagrer, bruker og gjenbruker numeriske dokumenter
    • prosessene de deltar i
    • nettverkene de danner
    • og samtalene de fører innenfor dette systemet

    Bibliotekene er åpenbart viktige aktører innenfor begge disse systemene: de anskaffer, lagrer og formidler litteratur i sin alminnelighet, og tar også et mer begrenset ansvar for tilgjengeliggjøring av statistiske dokumenter.  Men det jeg er opptatt av er bibliotekfeltet som sådan. Alle fagfelt har sine egne litterære systemer – under den store faglitterære parasollen. Mange fagfelt har også sine egne statistiske systemer – under den noe mindre statistiske paraplyen. Innenfor bibliotekfeltet er det særlig den norske bibliotekstatistikken – som et særegent litterært, sosialt, økonomisk og politisk felt – jeg engasjerer meg i.

    – Hvor smalsporet går det an å bli? er kanskje et relevant spørsmål.

    Men et fagfelts statistikk er ikke et perifert delområde som trygt kan overlates til en håndfull spesialister. Statistikken er rett og slett den delen av et fags kunnskapsgrunnlag som foreligger i numerisk form.  Dersom bibliotekene klarer seg bra med verbale begreper og kvalitative argumenter, trenger de ikke bekymre seg om statistikk. Men dersom staten, fylkene, kommunene, universitetene, høyskolene, museene. forskningsinstitusjonene og bedriftene som eier bibliotekene ber om kvantitativ dokumentasjon, er det antagelig lurt å komme dem i møte.

    Resources

    VEDLEGG

    Ottar Dahl beskriver sitt eget fagfelt i liknende ordelag:

    Historieforskningen er like lite som noen annen kulturell akltivitet utelukkende enkeltmanns verk. Historikeren er i sitt arbeid avhengig av andre, av sitt miljø, av tradisjonen, enten i tilslutning eller i opprør. Dette gjelder i en omfattende forstand historikeren i folhold til hans almene sosiale og kulturelle bakgrunn, og det gjelder mer spesielt hans forhold til fagfeller og medarbeidere i samtid og fortid, og til forskningens egne institusjoner.

    Historieforskningen er en omfattende og sammensatt sosial aktivitet, en prosess hvor mange forskjellige virksomheter griper inn i hverandre og sammen leder til visse «produkter» representert ved historiske framstillinger av forskjellig art.

    Dahl, Ottar (1970). Norsk historieforskning i 19. og 20. århundre. Oslo. Universitetsforlaget. S. 1.

    1 kommentar »

    1. År 1900 var det 1,6 milliardar menneske på jorda. I dag er det 6,7 milliardar, og raskt veksande. Tenk litt på kor mange Aristotelesar, Einsteinar, Dickensar og Shakespearar som vandrar omkring i denne talentmassen. Dei har verkty for publisering og vitskap som talenta frå historia sikkert ville gjordt både det eine og det andre for å kunne bruke. Biblioteka har framtida føre seg dersom dei kan vidareutvikle dei unike sidene ved biblioteket.

      Kommentar av Pål M. Lykkja — torsdag, november 4, 2010 @ 11:22 am


    RSS feed for comments on this post. TrackBack URI

    Legg igjen en kommentar

    Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

    WordPress.com-logo

    Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

    Twitter picture

    Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

    Facebookbilde

    Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

    Google+ photo

    Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

    Kobler til %s

    Opprett en gratis blogg eller et nettsted på WordPress.com.

    %d bloggers like this: