Plinius

søndag, november 7, 2010

P 155/10: Hva slags undervisning?

Filed under: debatt — plinius @ 11:18 pm

Samspillet mellom forskning, undervisning og praksis er grunnleggende viktig i alle profesjoner.

En sveip på nettet viser at problemstillinger knyttet til forskningsbasert undervisning dukker opp i mange ulike sammenhenger. I juni skrev jeg en kronikk i Forskerforum om forskningsbasert undervisning i profesjonsfagene: Fyll ikke profesjonene med forskere . Det har kommet friske motinnlegg fra Andreas Vårheim og Ragnar Audunson.

Nedenfor har jeg samlet noen dokumenter om FBU fra det siste tiåret. Skal vi komme videre, tenker jeg nå, må vi forlate de allmenne formuleringene og beskrive hva forskningsbasert undervisning vil innebære i konkrete fag for konkrete studentgrupper. Både A, B og C gir god hjelp i så måte.

A. Høgskolen i Oslo. Avdeling for ingeniørutdanning, 2010.

Med forskningsbasert undervisning mener vi at undervisningen ved avdelingen skal gi innsikt i utvikling og metoder i fagområdene. Studentene skal øves opp i å innhente og tolke informasjon, være kritiske, ta hensyn til etiske og miljømessige konsekvenser, skrive rapporter basert på forskningsmessige prinsipper og gi faglige presentasjoner. En skal også tilføre undervisningen perspektiver og faglige momenter med utgangspunkt i forsknings- og utviklingsvirksomhet (FoU) innen fagområdet.

Alle studentene ved avdelingen har FoU-basert undervisning gjennom laboratorieøvelser. I laboratoriene øves studentene i FoU-basert metodikk og rapportering. Utover dette vil fagmiljøets forskning ofte bli inkludert i pensum og undervisningen, slik at studentene får formidlet kunnskap om forskning og utvikling innenfor fagområdet.

FoU i bachelorstudier

Hele 90 % av avdelingens studenter gjennomfører hovedprosjekt i samarbeid med bedrifter. Omkring halvparten av disse arbeider med konkrete FoU-prosjekter – en andel som er relativt stabilt fra år til år.

FoU i masterstudier

Også avdelingens masterstudenter deltar i ulike FoU-prosjekter gjennom undervisning og masteroppgaver.

Kilde: Forskningsbasert undervisning

B. Norges Informasjonsteknologiske Høgskole 2010

NITH er en høyskole for profesjonsutdanning innen IT. Vi utdanner ikke forskere, men praktikere som skal utføre viktige oppgaver i IT-bransjen. Samtidig ønsker vi at studentene skal være reflekterte praktikere, dvs. de skal vite forskjellen mellom etablert kunnskap og kortvarig mote.

Hva betyr det for studentene?

For studentene betyr det at de skal kjenne til de grunnleggende teoriene i de sentrale emnene. For eksempel skal de kjenne til prinsippene bak objektorientert programmering og prosjekt som organisasjonsform. Videre skal de – avhengig av faglig spesialisering – kjenne til de grunnleggende modeller og teorier innen sitt felt.

Studentene får praktisk erfaring med vurdering av forskningsartikler i PJ420. Vi forventer også at studentene bruker forskningsbasert kunnskap når de gjennomfører sine hovedprosjekter i 3.klasse.

Hva betyr det for lærerne?

For lærerne betyr det følgende:

  • Vi sørger for at pensum ved NITH bygger på ny og relevant forskning.
  • Vi forsker på områder som er viktige for undervisningen ved NITH.
  • Vi bygger våre undervisningsmetoder på forskning. Et eksempel på dette er gjennomføringen av prosjektfagene, der vi også har publisert erfaringene med Prosjekt Software Engineering (PJ312). Se nedenfor om undervisningsrelatert forskning ved NITH.
  • Vi driver internt utviklingsarbeid innen forskningsbasert undervisning.

Hva betyr det for Bachelor-undervisningen?

Det innebærer at både lærere og studenter skal ha et forhold til aktuell forskning innen IT, og en bevissthet om hvordan denne kunnskapen kan brukes i praksis. Vi arbeider med dette på flere måter:

  • I undervisningsmateriale er det klart hvor teknologi og teorier er hentet fra.
  • I flere emner får studentene (enkle) forskningsartikler
  • Studentene presenteres for at det foregår diskusjoner i forskningsmiljøene om temaer som de undervises i.
  • Studentene opplæres til å ha respekt for etablert kunnskap, men også til selvstendighet i å vurdere den.

Undervisningsrelatert forskning ved NITH

  • Bygstad, B., Krogstie, B.R., Grønli, T-M. (2009). «Learning From Achievement. Scaffolding Student Projects in Software Engineering». International Journal of Networking and Virtual Organisations, 6(2):109-122.

Kilde: Forskningsbasert undervisning.

C. Studentenes landsforbund 2009

D. Debattmøte Bergen 2008

E. Britt-Ingjerd Nesheim 2008

F. Jan H. Nilsen 2007

  • Studenter i forskning. Foredrag på seminaret  ”Pedagogisk bruk av studentprosjekter”, Universitetet i Bergen, 18. januar.

God historisk oversikt over begrepsbruken

G. Knut Lehre Seip, 2006

Det er gjort mange forsøk på å beskrive hva forskningsbasert undervisning er, for eksempel av Berit Hyllseth (2001), Dag Yngve Jacobsen (2006) og Jens-Christian Smedby (2005). Den taksonomien jeg presenterer her, skiller seg fra de øvrige ved at den legger vekt på forskningens dyder, og at den bygger opp kravet til forskning i takt med studentenes ferdigheter. For hvert av fire nivåer sier jeg noe om hva det innebærer, hva slags curriculum som bør benyttes og hvilke krav som settes til den som underviser. Hvert nivå forutsetter at curriculum på det foregående nivået er med.

Nivå 1. Formidling av forskningens dyder tenker jeg meg formulert ved fem begreper: hypoteseformulering, kritikk, kildebruk, evidensbasert kunnskap og vitenskapelig formidling. Hypoteser er påstander som er sanne nok til at fagfeller tror de kan være det, men ikke åpenbart sanne. Hypoteser brukes ikke innenfor alle fag, men de sikrer at negative resultater også er interessante, så de burde være med. Curriculum er ikke skrevet ennå – men det er ikke vitenskapsteori. Læreren bør ha mastergrad og ha skrevet en hovedoppgave.

Nivå 2. Formidling av forskningens nyheter. Innenfor nesten alle fag vil det komme nyheter og ny kunnskap. Innenfor noen fag, barnevern, ingeniørfag, vil kunnskapene være til direkte nytte, innenfor andre fag som matematikk vil ny kunnskap være mer av typen engasjement: «Se, det skjer noe». Curriculum er fagtidsskrifter og litteraturseminarer. Læreren bør ha mastergrad og ha skrevet hovedoppgave. Hun må ikke nødvendigvis forske selv, men hun bør ha lett adgang til seminarer der forskning legges fram.

Nivå 3. Veiledning av pedagogiske forskningsoppgaver. Oppgaven bør være hypotesedrevet, men valget og størrelsen på oppgaven bør ta utgangspunkt i at studentene skal lære, mer enn at oppgaven er viktig å få løst. Likevel, helst begge deler. Problembasert læring, PBL, ligger nær dette nivået. Curriculum består av metodelære, kreativitetslære, statistiske metoder, kildelære og vitenskapelig dokumentasjon. Hefter om «Hvordan skrive hovedoppgave?» er nyttige, alle lærere har vel laget en, min heter «Klar-til-start: pedagogisk feilsøkingsmanual» (2003).

Nivå 4. Veiledning av reelle forskningsoppgaver. Her er hypotesene basert på problemer samfunnet, bedriftene eller en erfaren forsker er interessert i å løse. Forskningen er en vesentlig del av læringen. Studentene skal få spisskompetanse, selvtillit nok til å lese negative fagfellevurderinger uten å miste motet, og kompetanse til å lede forskningsprosjekter. Curriculum er artikler og bøker på Nivå 2 på publiseringsstigen Frida samt trening i å lage én estetisk figur (Per Magne Ueland til Bladet Forskning nr. 5/05) eller én siterbar setning i hvert arbeid. Læreren bør ha doktorgrad, ha oversikt over forskningsfronten og vite hva som er publiserbart, og hvor.

Av Knut Lehre Seip, professor, dr.philos., FoU-leder ved Høgskolen i Oslo

H. Dan Yngve Jacobsen 2004

I. Kirke- og undervisningskomiteen (2002-03).

Prinsippet om forskningsbasert undervisning er grunnleggende i all høyere utdanning.

Dette må innebære at undervisningen er basert på oppdatert viten innen faget, ved at den enkelte lærer inkluderer og formidler resultater fra egen og andres forskning i undervisningen.

J. Norgesnettrådet, 2001

Norgesnettrådet tok i 2000 på eget initiativ opp spørsmålet om hvordan bestemmelsene om forskningsbasert undervisning i lov om universiteter og høgskoler skal tolkes og anvendes. Dette har betydning for viktige spørsmål som rollefordelingen mellom de høyere utdanningsinstitusjonene, studiekvalitet, karriereveier for de tilsatte og organisering av arbeidet ved grunnenhetene. Med utgangspunkt i en grundig diskusjon vedtok rådet flere anbefalinger til departementet med vekt på å gi begrepet forskningsbasert undervisning en fortolkning som stimulerer til kvalitet og mangfold i norsk høyere utdanning.

Rådet oppfordret blant annet til fornyet oppmerksomhet omkring karriereveier for vitenskapelig tilsatte som vektlegger pedagogisk utviklingsarbeid som alternativ til tradisjonell forskning, og fremmet forslag om mer fleksibel disponering av de faglige ressursene som likner på dem som nå er fremmet i St.meld. nr. 27 (2000–2001), Gjør din plikt – Krev din rett: Kvalitetsreform av høyere utdanning.

Siden ”forskningsbasert undervisning” er et mangesidig begrep som vanskelig kan gis en fyllestgjørende drøfting i et saksdokument, ble rådgiver Berit Hyllseth i Norgesnettrådets sekretariat bedt om å bearbeide saken videre til en rapport som gikk mer i dybden. I tillegg til en grundig gjennomgang av bruken av begrepet forskningsbasert undervisning i norsk sammenheng ser rapporten på hvordan det forstås i andre land, og går også gjennom internasjonal litteratur på området. Mange av problemstillingene som reises er aktuelle i forhold til reformene som foreslås i St.meld. nr. 27, og vi håper rapporten kan være et nyttig bidrag i den utdanningspolitiske debatten.Oslo, 15. mai 2001

Oddvar Haugland, direktør;  Sverre Rustad, avdelingsdirektør

VEDLEGG

NITH AS en del av Anthon B Nilsen AS (ABNU).

ABNU er den ledende aktøren i Norge innenfor private fagskoler, høgskoler og fjernundervisning. Foruten NITH, eier ABNU:

Legg igjen en kommentar »

Ingen kommentarer så langt.

RSS feed for comments on this post. TrackBack URI

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Opprett en gratis blogg eller et nettsted på WordPress.com.

%d bloggers like this: