Plinius

mandag, desember 6, 2010

P 165/10: Bachelor betaler

Filed under: debatt — plinius @ 10:59 pm

De gamle universitetene har budsjetter som høyskolene bare kan drømme om.

Bislett og Kjeller har dobbelt så mange studenter pr. faglig ansatt som Blindern. Likevel klager Blindern over sin dårlige økonomi. Mulighetene  for forskning reduseres stadig.

Beregningsutvalg

‘Hittil har den økonomiske debatten ved HiO i hovedsak dreiet seg om kostnadene ved fusjon. Debatten har vært nyttig, siden den – i hvert fall i prinsippet – dreier seg om beregninger som kan diskuteres uavhengig av holdningen til fusjon. Helst burde vi hatt et teknisk beregningsutvalg der faglige argumenter fra begge partene kunne legges på bordet.

I stedet har HiO sentralt engasjert NIFU Step – mens Erik Døving og andre økonomisk interesserte har måttet foreta sine egne beregninger på fritida. At fusjon koster penger, er det ingen tvil om. Men ingen av regnestykkene gir overbevisende svar for de som ikke er overbevist på forhånd. Det er for mange usikre faktorer. Dessuten legger de to sidene svært ulik vekt på betydningen av økonomi vis-a-vis politikk og fagstrategi.

Oppstart

Niende desember  starter en ny fase. Nå må HiO belage seg på å bruke store penger på universitetssatsingen – med eller uten HiAk. Kostnadene ved å drifte fire doktorgradsprogrammer – med økende krav til antall deltakere – må dekkes. Kandidatene må ha kvalifiserte veiledere. Vi trenger masterprogrammer som kan levere rekrutter oppover. Vi må ha post.doc.-ordninger som gjør det attraktivt å satse fire år på doktorgradsstudier.

Universitetene har  i hovedsak vært styrt av faglærere på toppnivå. Dessuten har alle faglig ansatte hatt relativt mye tid avsatt til FoU. Forsøkene på å innføre rene undervisningsstillinger i sekstiåra førte ikke fram. Derfor har interessekonflikten mellom grunn- og videreutdanning ikke vært særlig synlig.

Bachelor betaler

På høyskolene og profesjonsuniversitetene kan konfliktene bli atskillig skarpere. Problemet er strukturelt. Motsetningene er innebygd i samspillet mellom det statlige finansierings- og det faglige belønningsstemet.

Mine kolleger Erik Døving og Erik Grønvold kritiserer nå rektor for å ønske seg store bachelorutdannninger. Hun vil bruke noen av inntektene fra bachelornivået til å finansiere universitetssatsingen.

Sissel Østberg  har en realistisk, men upopulær holdning. Hun synliggjør nemlig realøkonomien i høyere utdanning. Universitetene har praktisert slike overføringer i mange år – men uten å diskutere dem.

Siden den første store studentbølgen i sekståra har grunnstudiene – i form av bachelor, cand. mag. eller 1. avd – blitt brukt som melkeku for hovedfag og doktorgrad. Drivkraften er bygd inn i det akademiske systemet.  Undervisning på lavere nivå gir ingen faglig uttelling. Undervisning og veiledning på høyere nivåer kan kombineres med meritterende forskning.

Hårde bud

Jeg mener ikke at vi – eller universitetene – skal takke og bukke for hva vi får. Vi skal fortsette å argumentere for økte bevilgninger. Men inntil pengene faktisk er der, må vi faktisk leve med det vi de facto får.

Noen av helseforetakene har klart å presse penger ut av staten ved strategisk bruk av underskudd.  UH-sektoren kan ikke på samme måte bruke liv og helse som brekkstang. Og unntakene i helsesektoren er heller ikke varige.

Premissene

Begge steder kjemper det sentrale statsapparatet mot tunge statlige institusjoner om premissene for offentlig økonomi og styring i den nye kunnskapsbaserte økonomien.

I likhet med helsesektoren har kunnskapssektoren blitt for stor og for viktig til å fristilles fra markedet. Dannelsesdebatten ble et blaff. Kunnskap er mer økonomi enn kultur. New Public Management er ikke en tilfeldig politisk trend, men et svar på nye betingelser i verdensøkonomien.

Det har ingen hensikt å kritisere  interne omfordelinger – eller NPM – hvis vi ikke kan tilby bedre svar på de samme utfordringene. Og da mener jeg ikke populære ønskelister, men bærekraftige økonomiske modeller.

Ressurser

Advertisements

Legg igjen en kommentar »

Ingen kommentarer så langt.

RSS feed for comments on this post. TrackBack URI

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Blogg på WordPress.com.

%d bloggers like this: