Plinius

søndag, desember 19, 2010

P 168/10: Dannelse i kunnskapssamfunnet

Filed under: debatt — plinius @ 7:02 pm

Debatten om dannelse på biblioteknorge spriker i mange retninger.

Postlisten har verken redaktør eller ordstyrer, så det må jeg bare leve med. Men jeg kan i det minste prøve å samle noen tråder for min egen del.

Når debatter spriker, spør jeg ofte meg selv: hvilken – eller hvilke – samtaler er det som foregår? Siden diskusjonen foregår på biblioteknorge, dreier de seg åpenbart om en eller flere samtaler innenfor det norske bibliotekmiljøet.

Vi som deltar, deltar som enkeltpersoner. Institusjonene – fra NB til NBF -har ikke uttalt seg. Wikileaks-debatten er noe annet: der deltar både personer og institusjoner (noen).

Jeg tror det også er enighet om at dannelse er et av de sentrale begrepene engasjerte bibliotekfolk er opptatt av. Vi har ulike oppfatninger om begrepets innhold og (fortsatte?) gyldighet, men vi anerkjenner det som verdt å diskutere.

Det neste jeg sier, er det neppe enighet om.

Jeg aksepterer Bourdieus sentrale begreper som et godt redskap for å tolke faglige samtaler i dagens samfunn. Derfor kaller jeg bibliotekmiljøet for et sosialt felt – med interne posisjoner, hierarkier og verdiskalaer – og med løpende kamper om disse innenfor feltet. Et begrep som «dannelse» hører til bibliotekfeltets «illusio» – altså til de verdier deltakerne kjemper om. Kampen foregaar som vanlig paa to nivåer – grunnplan og metaplan:

  1. hvem rangerer høyt og lavt når det gjelder dannelse?
  2. hvem definerer hvilken forståelse av dannelse som skal gjelde?

Svaret på (2) kan også væåre at selve begrepet avvises – som foreldet, forvirrende, elitistisk eller paa andre måter uegnet som verbalt verktøy i dagens samfunnsdebatt.

I homogene sosiale miljøer er det mulig å diskutere (1) uten å diskutere (2). I heterogene miljoer er veien fra (1) til (2) ganske kort.

Historie

Overgangen fra (1) til (2) relativerer begrepet. En enkel og rimelig effektiv maate aa begrunn relativeringen paa, er aa vise til variasjoner i begrepsbruk gjennom historien og mellom sosiale grupper. En historisk skisse kan f.eks. se slik ut – helt stikkordsmessig:

  • Hellas: paideia
  • Rom: Quintilian
  • Senantikken og tidlig middelalder: de sju liberale kunster (septem artes liberales)
  • Høymiddelalderen: Kongespeilet og tilsvarende
  • Renessansen: Il Cortigiano og tilsvarende
  • Enevoldstida: Versailles (beskrevet av Norbert Elias)
  • Opplysningstida: Bildung (Humboldt)
  • Etter 1945: dagens debatt

Den tyske Wikipedia-artikkelen om Bildung nevner forøvrig at det var Mester Eckhart som innfoerte ordet i «vår» betydning».

Den engelske artikkelen om «samme» emne, er Education. Den norske artikkelen om dannelse er rudimentær. Den svenske – om utbildning – er grundig – også om det historiske.

For min egen del:

Diskusjoner om dannelse – eller opplysning, litteratur, kultur, demokrati, kunnskap, verdi, osv. – blant bibliotekarer avdekker raskt uenigheter om hvordan deltakerne oppfatter samfunnet, bibliotekfeltet og samtalesituasjonen.

Det er en fordel, ikke en ulempe – så sant uenigheten fører til fruktbare samtaler. Jeg bruker ikke selv dannelse som et begrepsverktøy. Men jeg synes problemstillingene som er knyttet til ordet er høyst relevante.

Begrepet «dannelse» har å gjøre med et knippe av egenskaper jeg (og andre) betrakter som verdifulle hos andre mennesker (og hos oss selv, får jeg gå ut fra). Det dreier seg om egenskaper vi erverver oss gjennom lengre tids læring/øvelse/trening/praksis. Det dreier seg samtidig om egenskaper som må praktiseres: man kan ikke være dannet i hemmelighet og ubehøvlet på jobben eller i selskapslivet. Begrepet viser til et samspill mellom ytre og indre kvaliteter: en person kan selvsagt late som hun eller han er dannet – men hvis det bare er spill og overflate, aksepterer vi heller ikke personen som dannet.

Gjennom historien har ulike kulturer og samfunnslag vektlagt ulike kunnskaper og ferdigheter: korsang og gymnastikk hos grekerne, gresk litteratur og juss hos romerne, italiensk og fekting i renessansen. Ved inngangen til kunnskapssamfunnet stilles sporsmålet på ny: hvilke kvaliteter skal VI streve etter?

Jeg vil ikke prøve å peke på bestemte ferdigheter – matematikk? verdenshistorie? entreprenørskap? økologi? Den diskusjonen må komme senere. Men det jeg fortsatt aksepterer, er at «dannelse i kunnskapssamfunnet» må kombinere ferdigheter med kunnskaper, faglig bredde med faglig dybde, og personlig stillingtagen med saklighet og omtanke i debatter og samtaler.

Balansert målstyring heter det i organisasjonsspråket. Men her dreier det seg ikke om ytre, men om indre styring.

VEDLEGG

Dagens debatt – sitater

Gunnar Skirbekk skriver 14.12.

Utdanning og opplysning

Det er mange som opererer med eit enkelt begrepsskjema med fridom som val på marknaden ut frå private preferansar, på den eine sida, og kollektive forordningar ved statleg styring, på den andre. Høgresida er glad i denne retorikken. Men dette begrepsskjemaet botnar i ein utilstrekkeleg modell om kva det vil seie å vere ein person.

Demokrati, og særleg når dei i tillegg er uoversiktlege risikosamfunn, krev opplyste personar som forstår kva dei gjer og som står til ansvar for det dei gjer. Utdanning og folkeopplysning er påkravd for slike samfunn. Dette er ei oppgåve for kvar einskild, samtidig som det er ei oppgåve for det offentlege å leggje til rette for slike danningsprosessar. Tileigninga kan skje på forskjellig vis; det er ikkje tale om alt eller inkje; og korleis det kan og bør skje, vil vere opp til drøfting i dei ulike tilfelle.

Ansvarlege personar

Med andre ord, pågåande danningsprosessar for i større grad å bli innsiktsfulle og ansvarlege personar inngår som ein føresetnad for moderne demokrati. Dette står i motsetning til det å forstå seg sjølv som eit sjølvtilstrekkeleg individ som utan vidare veit og kan det som det er verdt å vite og kunne.

****

Alsheimers budskap er at vi må lære oss innlevelse og empati. Å lese skjønnlitteratur er en fin måte å tilegne oss disse egenskapene på.

Lesning viktig for å forstå samfunnet

– Å lese øver opp evnen til å tenke abstrakt, til å tenke kritisk samt og forstå samfunnsutviklingen. Gjennom romaner får vi opplevelser og innsikt. Lesning bidrar til refleksjon. Skjønnlitteratur er en nøkkel til å forstå andre mennesker og samfunnet rundt oss. Andre mennesker, kulturer og samfunnet blir lettere å tolke. Studentene som leser skjønnlitteratur, klarer seg bedre i arbeidslivet, hevdet Leif Alsheimer, som underviser i juss ved Handelshøyskolen i Jønkjøping.

***

Ole David Østlie

Nå begynner denne samtalen å ligne på Vetle Lid Larsen-debatten.
Jeg har tenkt mye på dette de siste dagene.
Det er ikke helt sant at alt er like høyt verdsatt i samfunnet heller. I grunnskolen lærer barn ting som «noen» har bedømt å være nyttig og viktig, ikke sant? Det er et kresent utvalg ute og går. Et annet eksempel er innkjøpsordningen. Flere eksempler finnes sikkert. (Flere forslag, anyone?)

Bakka sier «Freistnaden på å skapa eit nytt danningsomgrep har ikkje lukkast». Kanskje.
Men freistnaden på å utrydde det har heller ikke ført frem riktig ennå.
Bakka sier «danning og likskap er antiteser.»,
mens Dylan sier i en prikk lik sammenheng: «If you really believe that you know you have nothing to win and nothing to lose»

Kan man si det slik at likhetstanken har en slem fetter, nemlig likegyldighetstanken?

1 kommentar »

  1. […] P 168/10: Dannelse i kunnskapssamfunnet. Vinglete debatt om viktig tema. […]

    Tilbakeping av P 70/12: Rød murstein « Plinius — lørdag, oktober 13, 2012 @ 9:42 am


RSS feed for comments on this post. TrackBack URI

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Opprett en gratis blogg eller et nettsted på WordPress.com.

%d bloggers like this: