Plinius

mandag, desember 20, 2010

P 169/10: Bibliotekarer om dannelse

Filed under: debatt — plinius @ 11:54 am

Østlie og Bakka snakker om begrepet dannelse. Jeg foretrekker å se på praksiser og væremåter.

Likhet kan overdrives. Dersom alle var like gode på alle områder, trengte Norge verken leger, bibliotekarer eller oversettere.

Problemet med dannelse er at begrepet ligger i grenseområdet mellom spesifikke kunnskaper og ferdigheter – på den ene siden – og personen som helhet – på den andre. Alle aksepterer at det finnes store ulikheter på spesifikke områder. De aller fleste aksepterer at alle personer er like verdifulle som mennesker. 

Ulikhet

Ulikhetene er observerbare størrelser. De kan måles. Likheten er ikke en målbar størrelse. Den er tildelt alle mennesker av det kulturelle systemet som dominerer i Norge, Europa og verden.  Den innebærer likhet for Gud (Allah, Buddha, Tao) og for Loven. Aristoteles, som var antikkens største systematiske filosof, tenkte imidlertid annerledes. Slavene hadde slavesjel. Det var først og fremst stoikerne som utviklet likhetstanken.

I den aktuelle debatten kan vi ta den tildelte likheten som gitt. Det maa samtidig være lov å diskutere ulikheter

  1. i ferdigheter
  2. i kunnskaper
  3. i faglig bredde
  4. i faglig dybde
  5. i personlig engasjement (kald eller varm? distansert eller forpliktet?)
  6. i saklighet
  7. i omtanke

Dette er størrelser som kan observeres, vurderes og måles. Naar lille Ole spiller fiolin på kulturskolen, klapper alle begeistret. Men det låter ikke helt som Arve Tellefsen.

De ulike ferdighetsnivåene er godt beskrevet av Dreyfus & Dreyfus. Når det gjelder kunnskaper (og eventuelt faglig dybde), har jeg laget en enkel skala – med Bourdieu som eksempel.

Faglig bredde

Når det gjelder faglig bredde, mener jeg fortsatt at de faglige samtalene i bibliotekfeltet er preget av en nokså ensidig litterær kultur. Her står skjønnlitteraturen, fortellende tekster og individrettet analyse i sentrum. Den «teknisk-naturvitenskapelige» forståelsen (eller dannelsen) som CP Snow etterlyste i sitt essay om «de to kulturer», er lite til stede. Det samme gjelder analyse av kollektive fenomener med kollektive begreper og modeller, som vel er samfunnsvitenskapenes fremste bidrag til nåtidas kunnskap om – eller tolkning av – verden.

Ressurser

VEDLEGG

Klipp fra JKS:

Demokratiet forutsetter samfunnsmedlemmer som kan tenke selvstendig, skaffe segkunnskap og se konsekvensen av valg. Dannelse, kan man si, er demokratietstvilling. Slik sett er dannelse deltagelse, en frigjøring fra avmakt ogskjebnetenkning. Det motvirker opplevelsen av at verden er uforståelig, at detforegår et maktspill et sted der oppe, som jeg verken kan delta i ellerbegripe.

Jon Hellesnes, som står påSkjervheims skuldre, skiller mellom sosialisering som tilpasning og dannelse.

Tilpasning betyr å finne sin plass, og godta de rammene en lever innenfor uten  spørsmål. Dannelse, derimot, er en sosialisering som utvikler evnen til å reflektere rundt disse rammene. Den veltilpassede fungerer effektivt innenforkjente rammer, men blir hjelpeløs når kriser oppstår.

Den som er sosialisert innenfor en dannelsesforståelse kan reflektere over sin egen livsform og sealternativer. En slik innstilling fremmes ved kjennskap til andre livsformer,både historiske og samtidige. Den spør hvor vi er, hvor vi har vært og hvor viskal hen.

Så blir det vel også tydelig atdannelse ikke er en verdinøytral innstilling. Man spør hva som er mer eller mindre rettferdig og fornuftig. Verdier som frigjøring, selvstendighet, kritiskfornuft og menneskeverd tilhører samme verdisfære, sier Hellesnes. Dannelse, slik vi snakker om det nå, er et verdistandpunkt. Dermed er vi over på et område som jeg tror er en akilleshæl i folkebibliotekenes selvforståelse.

Verdi og vurdering

Folkebibliotekene har en demokratisk begrunnelse og forpliktelse: alles like rett til kunnskap og estetisk opplevelse, stimulans for tenkning og følelsesliv. Dette lyder for meg som – dannelse. Likevel trives tanker om verdinøytralitet, ikke minst når spørsmål om formidling står på dagsorden. Da er det min erfaring at mange bibliotekarer abdiserer som vurderende personer

2 kommentarer »

  1. Artikkelen

    http://www.springerlink.com/content/c3u218v7250046h6/

    har en dyp og prinsippiell analyse av forholdet mellom arkiv og samfunn. Jeg onsker meg en tilsvarende tekst om forholdet bibliotek og samfunn.

    Springer selger access for USD 34. Onsker meg ogsaa en aapen versjon av artikkelen …

    Kommentar av plinius — tirsdag, desember 21, 2010 @ 11:43 am

  2. […] P 169/10: Bibliotekarer om dannelse. Ullent begrep: vis meg din praksis. […]

    Tilbakeping av P 70/12: Rød murstein « Plinius — lørdag, oktober 13, 2012 @ 9:42 am


RSS feed for comments on this post. TrackBack URI

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Blogg på WordPress.com.

%d bloggers like this: