Plinius

søndag, desember 26, 2010

P 170/10: Anti-kapital-isme?

Filed under: debatt — plinius @ 5:12 pm

Knut Olav Åmås er en forkjemper for kultursektoren – og for folkebibliotekene.

Han gjør en flott jobb som debattredaktør i Norges største avis: engasjert, redelig, sympatisk, kunnskapsrik og intelligent så det holder. Det er en glede å lese ham.

Artikkelen om Fagene som former oss er en skarp beskrivelse av ubehaget i kulturfagene ved inngangen til det 21. århundre – se sitatene i vedlegget. Samtidig er jeg dypt uenig i hans strategiske analyse – i den grad den kan skimtes.

Dagens kamp dreier seg ikke om kapitalisme mot kultur, men om de grunnleggende prinsippene i utformingen av det globale kunnskapssamfunnet. Digitalisering, globalisering og masseutdanning er makrohistoriske fenomener – ikke kapitalismens eller profittjaktens «siste og høyeste stadium».

Alle ideologier – fra ytterste venstre til ytterste høyre – blir tvunget til å rekonstruere sine væremåter og verdensbilder – av krefter som er større enn partiene, politikerne, statene og deres allianser.  Begrepsapparatene fra etterkrigstida og den sene velferdsstat er ikke lenger holdbare. Vi seiler ut for Niagara Falls i hver vår lille tønne: humanister, kapitalister, sosialdemokrater, Sarah Palin, Kim Jong Il og Al Qaida i skjønn forening.

Samfunnsdebatter og debattanter som ikke tar stilling til denne revolusjonen kan si mye fornuftig om lokale forhold og kortsiktige trender. Men jeg opplever dem som irrelevante i forhold til vår viktigste oppgave: å bygge – eller heller å prøve ut – institusjoner som kan være bærekraftige under de nye betingelsene.

Kjartan Muller har gode kommentarer til Åmås:

  • Åmås ser som en viktig rolle for humaniora å ‘være sand i maskineriet’ i en utvikling hvor all motstand bygges ned for å øke lønnsomhet.
  • Humaniora skal bidra til en kritisk dannelse som ‘holder demokratiet levende’.
  • Å ‘være sand i maskineriet’ er ikke en vei ut av humanioras uføre. ‘Sand i maskineriet’ er snarere en del av humanioras problem.
  • I forhold til en del av de utfordringer vi står overfor, så hjelper det lite å insistere på at de er resultater av profittjag og kapitalistisk logikk hvis man ikke kan bidra med metoder og analyser som kan bidra til løsninger.
  • Satt på spissen så utdanner humaniora flere betraktere enn praktikere, og
  • Uansett om man skal maksimere profitt eller yte motstand ligger utfordringen å etablere en solid kunnskapsbasert praksis.

Ressurser

VEDLEGG

Knut Olav Åmås

Klipp fra artikkelen Fagene som former oss.

  • Fire av ti humanister er mistilpassede i norsk arbeidsliv. Språk- og kulturfag preger ikke samfunnet slik vi trenger at de gjør det.
  • DEN PRODUKTIVE debatten rundt Hjernevask-serien det siste året har ikke bidratt til å gi humanistiske fag større selvtillit i samfunnet.
  • Ofte kommer de for sent og for svakt med i ordskiftene.
  • Forskningsinstituttet NIFUs tall fra 2009 viser at hele 38,2 prosent av humanistene er mistilpassede i arbeidslivet, det vil si arbeidsledige, undersysselsatte eller i irrelevant arbeid.
  • Hva kan være forklaringen på overproduksjonen? Jo, ikke minst det faktum at studiene i språk- og kulturfagene er så relativt billige. Det har i perioder ført til at regjeringer har pøst på med antall studieplasser – større enn behovet, som arbeidsmarkedet i dag antyder.
  • Fagene spriker fra datalingvistikk til litteraturvitenskap, men alle arbeider med mening og forståelse.
  • I den såkalte Humaniorameldingen heter det: «Humanistisk forskning spiller en nøkkelrolle for velferd og utvikling i Norge». Jaha? Det er i så fall den mest underbelyste faktor i norsk samfunnsliv.
  • Petter Aaslestad, … sier: «Humaniora er en potensielt viktig samfunnsaktør, men står i dag nærmest uten oppdrag».
  • Realitetsorienteringen og kontakten med arbeidslivet er for liten, eller kommer for sent og for svakt.
  • Martha Nussbaum …  ser det slik at det er de eneste kunnskapsgrenser som utdanner hele individet som nå lider av en «stille krise» og står under angrep i et profittmaksimerende verdenssamfunn.
  • Hun ser det slik at det er humanistisk kunnskap som skaper menneskelig vekst, kritisk tenkning og dannelse som holder demokratiene levende.
  • Som ledd i resonnementet forsvarer hun hardt den allmenndannende utdannelsen i USA – den som er forbilde også for det norske Dannelsesutvalget, og som har fått altfor liten oppfølging i de humanistiske miljøene selv.
  • Det sier sitt om deres manglende entreprenørskap og evne til å meisle ut egen fremtid.
  • Hva bør være humanioras samfunnsoppdrag, utover kunnskapen og kompetansen disse sentrale fagene kan tilby?
  • De må være med og forme mennesker som er i stand til å gjøre motstand i et samfunn preget av systemer som bygger ned motstand – et samfunn som fjerner sand i maskineriet og innfører lønnsomhetstenkning på områder som ikke kan eller skal være lønnsomme, og skaper et brutalt sorteringssamfunn som ikke tar hensyn til dem som er og vil være radikalt annerledes.
  • Før humanister kan strø mer sand i maskineriet, må imidlertid litt flere av dem ville styre flere av maskinene og endre systemene innenfra.

Inger Merete Hobbelstad

(Dagbladet) har også kommentert Åmås

  • Det er et paradoks Åmås påpeker: Hvor mange humanister som produseres synes ikke å stå i forhold til hvor relativt lite toneangivende de er i samfunnsdebatten, sammenlignet med andre fagfolk.
  • De skrivende humanistene trekker sjelden de store linjene ut av verkene, virkene eller bransjene de skriver om.
  • De melder seg sjelden på i debattene som griper direkte inn i store samfunnsspørsmål som integrering og internasjonal politikk.
  • Mange humanister er arbeidsledige eller utilfredse.
  • De har jobber som er svært lite relevante for utdannelsen deres.
  • De får brukt seg og kunnskapene sine i langt mindre grad enn de ønsker.
  • Det å velge å gå inn i en lang humanistisk utdannelse er langt mer av en gamble enn hva mange av nittenåringene der ute er klar over.
  • Men er det så enkelt at vi er en stor gruppe innadvendte skjønnånder på jakt etter et samfunnsoppdrag? På en måte, ja, åpenbart. Men på tampen kan jeg ikke unnlate å påpeke at vi humanister som har funnet veien til mediene, produserer uhorvelige mengder tekst om én type meningsfullt materiale som rommer massevis av tegn i tiden: Populærkulturen.

Legg igjen en kommentar »

Ingen kommentarer så langt.

RSS feed for comments on this post. TrackBack URI

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Blogg på WordPress.com.

%d bloggers like this: