Plinius

mandag, januar 3, 2011

P 2/11: Kraften bak Bologna

Filed under: debatt — plinius @ 10:53 am

I siste nummer av Forskningspolitikk har Steinar Stjernø skissert noen hovedtendenser i norsk høyere utdanning.

Gode sitater

  • Utvalget konstaterte at det ikke fantes noen politikk for høyere utdanning, at verken partiene eller regjeringen hadde noen mening om hvordan høyere utdanning burde utvikle seg.
  • Folk vil debattere og debattere, samfunnsmessige perspektiver drukner i vurdering av fordeler og ulemper for en sjøl og eget miljø.
  • Doktorgradstilbud og mastergrader må finansieres ved å skattlegge bachelornivået, og det er lett å forstå motstanden som dette genererer.
  • Fusjoner kan føre til byråkratisering hvis økte koordineringsproblemer legges oppå  den byråkratisering som følger av krav til rapportering og statistikkproduksjon.

Globalisering

Men jeg savner det globale perspektivet. Steinar skriver:

  • Kvalitetsreformen … var drevet fram av ulike krefter:

    • Bolognaprosessen;
    • studentenes krav om at universitetene måtte modernisere sin undervisning;
    • statens ønske om å øke produktiviteten i forskning og undervisning –
    • og ikke minst ønsker fra Sør- og Sørvest-landet om egne universiteter.

Bologna er bare et navn. KDs faktablad om Bologna er klarere. Prosessen handler om å styrke Europas konkurranseevne innenfor den globale kunnskapsøkonomien. Den globale konkurransen er både økonomisk og kulturell. Det betyr ikke at den foregår på to distinkte arenaer. Kulturøkonomien er rett og slett en stor og voksende sektor innenfor kunnskapsøkonomien.

Når de tradisjonelle kulturfagene protesterer mot nedbygging – samtidig som humanistene klager over mangel på etterspørsel – så er det verdensøkonomien de burde angripe. Men det er lettere å klage på Staten: de globale

  • perspektiver drukner i vurdering av fordeler og ulemper for en sjøl og eget miljø.

I den globale økonomien er høyskoler og universiteter først og fremst kunnskapsproduserende bedrifter (se Vedlegg).

  • De som fortsatt snakker som om Universitetet i Oslo er det typiske norske universitetet, lever i fortida.

Spillereglene fra forrige århundre gjelder ikke lenger. Dannelsesutvalget var et slag i luften – der er jeg enig med Åmås. Jeg venter ikke at alle skal beskrive verden på samme måte. Men dersom verden utenfor holdes utenfor debatten, er det like godt å avslutte samtalen.

Helhetens forkjempere

Jeg ville også føyd til at byråkratiseringen er en politisk prosess. I norsk høyere utdanning foregår det en løpende strategisk kamp mellom faglige og administrative interessegrupper om styringssystemene og beslutningsprosessene.

Forvalterrne presenterer seg gjerne som helhetens forkjempere. Men også de er opptatt av fordeler og ulemper for seg selv og sitt eget miljø.  Når UH-institusjonene vokser i størrelse, og skal styres som bedrifter,  får administrasjonen helt nye muligheter til å påvirke beslutningene.

Fagfolkene reduseres til produksjonsarbeidere, med økende krav til rapportering og effektivitet. Det administrative arbeidet kan ikke måles på samme måte som kandidater og publikasjoner. Forvalterne forvalter seg selv – og har da heller ingen grunn til å lære av sine feil.

Jeg har eksempler nok – men det får være til en annen dag.

Ressurser

Plinius

  • P 1/11: Humanister uten oppdrag. Kritisk vurdering av Åmås
  • P 170/10: Anti-kapital-isme?. Humanistenes krise er mangel på etterspørsel.
  • SK 44/09: Fusjon og dannelse. To kunnskapsdebatter i i høyere utdanning.
    • Med ørten lenker …

    VEDLEGG A

    Fra faktabladet

    • Bergen-kommunikeet fra 2005: ”Det europeiske området for høyere utdanning skal være åpent og attraktivt for andre deler av verden”.
    • Strategidokumentet European Higher Education in a Global Setting. A Strategy for the External Dimension of the Bologna Process angir fem hovedpolitiske områder med elementer for en fremtidig handlingsplan:
      • Bedre informasjonen om det europeiske utdanningsområdet
      • Fremme europeisk høyere utdanning for å styrke dens attraktivitet og konkurranseevne
      • Styrke samarbeidet basert på fellesskap
      • Intensivere den politiske dialogen
      • Godkjenning av kvalifikasjoner


      VEDLEGG B
      21.12.2010

      NIFU Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning skal være et av Europas ledende forskningsmiljø innen studier av utdanning, forskning og innovasjon. Våre mål i perioden 2010-2014:

      • være en offensiv premissleverandør for en helhetlig kunnskapspolitikk – fra grunnopplæring, via høyere utdanning til forskning og innovasjon
      • ivareta det nasjonale ansvaret for produksjon, analyse og formidling av statistikk og indikatorer for det samlede FoU- og innovasjons-systemet
      • styrke den nordiske komparative forskningen og utvide samarbeidet med forsknings- og policymiljøer i nordiske land.
      • være en attraktiv møteplass mellom forskning, politikk, kunnskapssektoren og arbeidslivet.

      Norden som forskningsarena
      Norden er en framstående kunnskapsregion i global målestokk. Effektiv utvikling, spredning og bruk av kunnskap og kompetanse er sentralt for videreutviklingen av de nordiske velferdsmodellene. … [Mer]

Legg igjen en kommentar »

Ingen kommentarer så langt.

RSS feed for comments on this post. TrackBack URI

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Opprett en gratis blogg eller et nettsted på WordPress.com.

%d bloggers like this: