Plinius er ikke enig med Nasjonalbiblioteket i alle spørsmål.
Men når det gjelder Ønskebok.no, har nok NB rett. Etterspørselen etter tjenesten er for lav til fortsatt drift. Dessverre. Tiltaket var godt, og Opening the Book er en sympatisk og innovativ organisasjon. Men til syvende og sist er videreføring noe som brukerne avgjør. De stemmer med fingertuppene.
Jeg har etterlyst tallene. Aust-Agder bibliotek og kulturformidling, som håndterer prosjektet, har nå sendt meg et informativt brev (takk så mye!) fra Opening the Book, som drifter databasen
Statistikken er lite oppmuntrende. I årene 2008, 2009 og 2010 hadde tjenesten gjennomsnittlig under to tusen fem hundre besøk i måneden. Antall nedlastede sider lå ca. fem ganger så høyt. Det har heller ikke vært noen vekst av betydning i denne treårsperioden.
Mye eller lite
Straks jeg sier at 2.500 er lite, risikerer jeg at noen sier det motsatte. To tusen fem hundre høres da ganske mye ut ….
Dette er det verdt å diskutere. Men ren synsing er uinteressant. Vi må argumentere ut fra noen prinsipper. Jeg har diskutert den generelle problemstillingen rundt trafikktall på nettet nokså utførlig i et IFLA-paper fra 2008:
Når det gjelder tallene for Ønskebok.no, nøyer jeg meg med noen sammenlikninger.
Timetall
Tallene tilsvarer litt under hundre besøk om dagen, sju hundre besøk i uka og tretti tusen besøk i året. Opening the Book har ikke opplyst om varigheten («oppholdstida»), men tall fra andre kilder tyder på at slike besøk neppe varer mer enn fem minutter i gjennomsnitt.
Vi kan få et mentalt bilde av hva dette innebærer ved å si
- Jeg regner med 85 besøk a fem minutter pr. dag.
- Det tilsvarer 425 minutter eller sju klokketimer.
- Trafikken tilsvarer at en person er inne kontinuerlig gjennom en vanlig arbeidsdag (året rundt).
- På årsbasis er «en person» inne på tjenesten 2500 timer i året
Et typisk norsk folkebibliotek har fem besøk pr. innbygger i året. Et gjennomsnittlig besøk varer tjue minutter (forsiktig anslått).
- Gjennomsnittlig oppholdstid pr. innbygger pr. år er 1 time og 40 minutter
- 2500 timers oppholdstid tilsvarer samlet besøkstid i en kommune med femten hundre innbyggere
Benchmarking
En annen måte å vurdere på er å sammenlikne med andre nettbaserte tjenester. Dette har jeg gjort i forelesningen ABM-trafikk på nettet. Nedenfor kombinerer jeg statistikk fra denne forelesningen med nyere tall:
Under 20 besøk pr. dag
- Forsvarets Høgskole. Biblioteket (07) – 3
- Nordområdeprosjektet (mai – okt 08) – 5
- Nordområdeprosjektet (mai 07 – apr 08) – 13
Fra 20 til 100 pr. dag
- Ønskebok.no (2008-2010) – 85
- Mjøndalen Fotball (uke 1, 2011) – 95
Fra 100 til 1.000 pr. dag
- Bibliotekernes Juraport (DK: uke 1, 2011) – 110
- Strømsgodset IF (uke 1, 2011) – 250
- Spørg Olivia (DK: uke 50, 2010) – 260
- Tjenesten ble lagt ned 1.1.2011
- Digitalt fortalt (oktober 2010) – 400
- Bok og bibliotek (mai 09) – 410
Fra 1.000 til 2.000 pr. dag
- Norges Fotballforbund (uke 1, 2011) – 1.100
- Netbiblioteket E17 (DK: uke 50, 2010) – 1.100
- Bøker for ordblinde ++
- Bokhylla.no – 1.300
Fra 2.000 til 10.000 pr. dag
- Utdanningsdirektoratet (uke 1, 2011) – 2.000
- Biblioteksvagten (DK: uke 50, 2010) – 2.300
- Litteratursiden (DK: uke 1, 2011) – 5.500
Fra 10.000 til 100.000 pr. dag
- Filmweb (uke 1, 2011) – 11.000
- Gule sider (uke 1, 2011) – 55.000
- De fremste rosa bloggerne – 70.000
Over 100.000 pr. dag
- Wikipedia – 100.000
- «67% av den norske befolkning er inne på Wikipedia hver måned». Aftenposten 15.1.2011
- Startsiden (uke 1, 2011) – 250.000
Forsinket
Prosjektet har løpt i fire år. Først nå er tallene for faktisk bruk publisert. Det er meningsløst lenge.
Skal vi vurdere verdien av tiltak og tjenester, må vi vite hvor mye de blir brukt. Hvis bare prosjektets eiere eller tekniske leverandører har denne oversikten, blir en begrunnet offentlig debatt umulig.
Dette er et problem som går igjen mange steder i offentlig sektor. Ubehagelige tall gjemmes bort. I dagens verden er dette en kortsiktig løsning. Skal vi drive kunnskapsbasert praksis i bibliotekfaget, må vi samle, bearbeide og dele empiri om våre resultater – enten den nå smaker søtt eller surt.
Ressurser
- 18.11.2010 Brukerne strømmer til Digitalt fortalt
- TNS Gallup. Topplisten
Plinius
- ST 58/10: Webmetrikk (= SIP dag 10)
- Få, men trofaste brukere. Bokhylla.no.
- P 270/08. Hvem hjelper hvem? Ønskebok trenger adoptivforeldre.
VEDLEGG
Hvordan blir dataene i ønskebok.no produsert?
Bøkene leses av bibliotekansatte fra hele Norge som har fått spesialopplæring i å lage dataene. Per i dag har vi ca. 40 aktive ønskeboklesere som legger inn gjennomsnittlig 12 bøker i året hver. På denne måten øker basen med ca. 500 nye bøker i året.
Bibliotekansatte i hele landet står for innleggelsen av data. De har fått spesialopplæring i konseptet, slik at basen skal være konsistent og gjenkjennelig. Norske folkebibliotek har spilt en nøkkelrolle i å teste nettstedet med et stort antall brukere og å markedsføre det gjennom nettverka sine.
Den britiske originalversjonen, som den norske er bygget på, er utviklet med støtte fra The Big Lottery. I Norge er det ABM-utvikling som har copyright og som står ansvarlig for siden, som også er støttet økonomisk av Norsk kulturråd. Aust-Agder bibliotek og kulturformidling har siden 1.september 2009 hatt ansvar for driften av Ønskebok.
Ønskebok.no er administrert av det britiske selskapet Opening the Book Ltd (OtB) – http://www.openingthebook.com, som arbeider med å fremme leseglede.
Plinius 
Jeg er uenig med deg i denne konklusjonen Tord. OM vi kun skal ha tellekant på alle nettprosjekt er det få prosjekt initiert av bibliotekfolk som har livets rett. Ønskebokprosjektet har flere dimensjoner og ved å gjøre besøkstall til eneste tellende kriterium er skadelig for tenkingen rundt bibliotek og nettprosjekt.
Nordområdeprosjektet er et godt eksempel. Om trafikktallene skulle være eneste tellende kriterium hadde det forsvunnet fra nettet umiddelbart. Istedet dannet prosjektet erfaringsgrunnlag og skapte kompetanse på NB som igjen resulterte i bokhylla.no, et prosjekt som nå blir nevnt som spesielt fremadskuende i internasjonal presse. (http://www.nytimes.com/2011/01/09/business/09stream.html?_r=1)
Besøkstall er noe man bør bruke som mål på f.eks. endring over tid og ikke minst analysere dypt ned i enkeltsider, returbesøk, hvor lenge sider blir brukt etc. Ikke som et mål på vellykkethet.
Norsk Lyd- og blindeskriftbibliotek sier de får tilbakemelding fra blind ungdom som endelig har funnet et verktøy viser vei i litteraturen på deres premisser, og som stimulerer til lesing. Dette fører til høyere utlånstall hos NLB. Vanskelig å dokumentere, men verdt å forfølge.
Ved å legge ned Ønskebok signaliseres det også fra NB at formidlingskompetanse og formidling på nett skal nedprioriteres. Ønskebok i seg selv er et svært billig prosjekt. Det bør også tas med i betraktningen når man vurderer verdien.
Ønskebok er også nær en større oppgradering med større integrering mot sosiale medier, noe som bør få en god effekt på besøktsallene (om man å er opptatt av dem.) Dette bør man prøve ut. Det er viktig å ha et langsiktig perspektiv på slike prosjekt.
Den kompetansen og det nettverket som har blitt bygd opp gjennom ønskebokprosjektet vil forvitre uten ønskebok.no som fokus og kjerne. Det er helt i mot de ønskene og tankene som blir uttrykt i statsbudsjett og utredninger om bibliotek, leseår og formidlingskompetanse.
I stedet for å legges ned burde ønskebok styrkes og utvikles. Kompetansen og nettverket hos ønskebokleserene burde utnyttes bedre og mer aktivt. Og ikke minst burde man se på andre kriterier for vurdering enn så enkle og intetsigende kriterier som besøkstall.
Statistikk er viktig, men den må brukes med omhu.
Kommentar av Thomas — mandag, januar 17, 2011 @ 12:17 pm
Hei Thomas:
Jeg er for innovasjon i offentlig sektor. Da må jeg akseptere at innovasjon innebærer risiko. I næringslivet, sies det, er det bare en av ti nyetableringer som lykkes.
I Norge har stat og kommune stått bak en rekke nye og innovative digitale tjenester de siste ti-femten årene. Noen av dem har vært svært vellykkede – f.eks. digital selvangivelse. Noen har fungert rimelig bra – f.eks. Kostra og Frida. Noen har (slik jeg ser det) betydelige svakheter – f.eks. utdanning.no og (det avsluttede) koordineringsprosjektet SANU.
Siden staten alltid har penger på bok, er det fristende å be om forlengelse av alle prosjekter. Men vi må akseptere at ikke alle prosjekter skal videreføres. Da må vi ha diskusjoner om kriteriene for valget mellom videreføring og avslutning.
Bruk og kostnad
For tjenester finansiert av det offentlige mener jeg at forholdet mellom faktisk bruk – på den ene siden – og de faktiske utgiftene – på den andre, bør spille en betydelig rolle når vi foretar slike valg.
I starten må også offentlige prosjekter som Ønskebok finansieres med «risikokapital». Vi vet ikke på forhånd hva som vil lykkes. Men etter noen år må vi veie kostnader og resultater mot hverandre.
Da må statistikken over bruk i det minste bety en god del. Jeg betrakter ikke bruk som det eneste kriteriet – det jeg reagerer på er at mange prosjekter hverken publiserer eller diskuterer tallene for faktisk bruk.
Bruk av statistikk
Du sier at statistikk er viktig. Da må jeg nesten spørre: på hvilken måte?
Du sier at besøkstall er et enkelt og intetsigende kriterium. Men hvordan begrunner du det?
Men hvorfor bruker da både den danske bibliotekindeksen og TNS Gallup slike «brede størrelser» – som besøkstall, sidenedlastinger og antall unike brukere – som sine viktigste indikatorer?
I norsk bibliotekstatistikk er utlånet og de fysiske besøkstallene de mest diskuterte størrelsene. Etter anbefaling fra ABM-utvikling begynner bibliotekene nå også å rapportere om nettbesøk.
Er dette bortkastet datainnsamling?
Jeg vil gjerne at utlåns- og besøksstatistikken også analyseres i dybden – her er det mye kunnskap å hente – men å hoppe over hovedtallene virker pussig.
Andre momenter
Ønskeboknettverket er sikkert like verdifullt som du sier. Her ser jeg klare paralleller til Biblioteksvar. Begge nettverk styrker bibliotekarenes kompetanse.
Jeg blir gjerne med på en diskusjon som trekker fram slike momenter i tillegg. Men vi må (1) akseptere at ikke alle prosjekter bør videreføres; (2) ha adgang til empiri om bruk og kostnader; (3) føre debatter med en viss forankring i faktiske data.
Note
Artikkelen i NYT er typisk: alt dreier seg om leverandørsiden. Forfatteren nevner ikke bruk eller etterspørsel med ett ord.
Library of Congress har forøvrig selv klaget over lavere bruk av American Memory enn de hadde forutsatt.
Europeana kjører samme linje. Det gjelder å digitalisere mest mulig raskest mulig – because it’s there. For et par år siden lovet de å publisere data om trafikken i tillegg – men hittil har jeg nesten ikke sett opplysninger om faktisk bruk av portalen i deres policy-dokumenter.
Forklaringen er enkel. Nasjonalbibliotekene er fokusert på bevaring – ikke på bruk. Deres typiske brukere er forskere – som naturligvis ønsker alle sine kilder digitalisert. Da spiller ikke den kvantitative etterspørselen noen særlig rolle.
Det folk flest (ikke-forskerne) etterspør er først og fremst utvalgte kilder som er tilrettelagt for bruk. Denne tilretteleggingen krever store ressurser. Her nøler nasjonalbibliotekene (selv om det finnes unntak) – og de er neppe de best kvalifiserte til å drive pedagogisk tilrettelegging, heller.
Kommentar av plinius — mandag, januar 17, 2011 @ 2:24 pm