Plinius

lørdag, januar 22, 2011

P 9/11: Glade amatører II

Filed under: debatt — plinius @ 10:31 pm

Referansefaget er i krise.

Kanalen ved Korinth

Den tradisjonelle referansevirksomheten – der kyndige bibliotekarer besvarte individuelle spørsmål fra ukyndige og takknemlige brukere – er stadig mindre relevant.

Når alle har løpende adgang til nettets ressurser,  når halve befolkningen har like lang utdanning (minst), og når tusenvis av organisasjoner slåss om brukernes oppmerksomhet, mister bibliotekene sine gamle fortrinn. Etterspørselen etter våre tjenester synker – og spørsmålenes innhold forandrer seg.

Spørsmålstyper

Det folkebibliotekene i hovedsak står igjen med er

  1. spørsmål om skjønnlitteratur
  2. spørsmål fra barn i forbindelse med skoleoppgaver
  3. spørsmål knyttet til bibliotekenes egne systemer (katalogen) og teknologi (datastøtte)
  4. enkle spørsmål fra voksne som ennå ikke behersker nettet
  5. – eller som foretrekker å la bibliotekaren gjøre jobben

De vanskelige – og faglig interessante – spørsmålene som måtte forekomme, har de færreste bibliotekarer mulighet for å besvare. Dels mangler de tid og dels mangler de kompetanse – for de kan jo ikke holde seg oppdatert på hundre fagområder samtidig.

Biblioteksvar

Biblioteksvar er vel det eneste miljøet som driver faglig utviklingsarbeid på dette feltet. Her er det gjort mye godt arbeid gjennom årene, men den strategiske ledelsen har vært svak.

I fjor var det fare for at tjenesten ville bli nedlagt. Krisen ble overvunnet, men framtida er fortsatt usikker. SMS-delen er lagt ned allerede – den ble for lite brukt. Ønskebok.no, som jo er et hjelpemiddel for å gi råd om skjønnlitteratur, står på kanten av stupet. Det er på tide å handle strategisk.

Elefanten i stua

Biblioteksvar – tenker jeg – må først og fremst forholde seg til den store grå elefanten som breier seg i husets beste sofa. Wikipedia er like snill som Babar. Wikipedianerne mener det samme som bibliotekene: information wants to be free. Men der bibliotekene venter på staten durer Wikipedia avgårde uten offentlig støtte.

Dessuten er det åpenbart at de sentrale personene rundt Wikipedia forstår nettets struktur og dynamikk. Mens det er like åpenbart at de sentrale personene rundt Store Norske leksikon ikke gjør det. Det skyldes ikke mangel på fagkunnskap, driftighet, intelligens eller andre gode egenskaper hos de sistnevnte. Det skyldes – tror Plinius – heller mangel på erfaring.

Kompetansenivåer

For å forstå nettet, må du oppholde deg der – og benytte det systematisk – noen hundre timer i året. Minst. Ungdommens tilfeldige surfing er ikke nok.

For å vise din forståelse, bør du skrive – eller delta i debattene – på nettet. Almenne betraktninger om det digitale samfunn kan alle lire av seg. Det som skiller de kyndige fra resten er utholdenheten. Etter tre år kan du noe. Etter det første tiåret har du lært en del. Etter tjue føler du deg hjemme på nettet.

Alle kan bli eksperter – hvis de investerer ti tusen timer.

De som ikke har anledning til det, bør i det minste sette av litt tid til å snakke med ekspertene. Store skip pleier å bruke los i vanskelige farvann. Kapteinene mister litt makt og kontroll – men sjansen for grunnstøting blir redusert betraktelig …

Les mer om nettets spilleregler hos Rheingold:  Attention, and Other 21st-Century Social Media Literacies

Ujevn kvalitet

Denne bloggposten er mine notater til en forelesning om digitale referansetjenester tirsdag 25. januar. Som vanlig tar jeg en rundtur på nettet i forkant.

Jeg tror de generelle portalenes tid er over. Google, Wikipedia og ABC Startsiden tar den brede spørretrafikken. Fagspesifikke portaler tar den smale.

I dag har jeg besøkt Detektor, som jo skal være en ressurs for både brukere og bibliotekarer. Jeg har testet tre søkeord: Hellas, ligninger og filosofi. Hovedkonklusjonen er: kvaliteten på ressursene er alt for ujevn. Dette kan vi ikke vise fram med faglig stolthet.

Jeg kan tenke meg to hovedårsaker:

  • det å sikre kvalitet tar mye tid – som budsjettet ikke tillater
  • det å sikre kvalitet krever også spesifikk fagkompetanse – som en gjennomsnittsbibliotekar ikke kan forventes å ha

Det finnes selvsagt lysende unntak.

Hellas

Hellas gir fjorten treff. Minst fem av dem har større eller mindre svakheter:

  • Ressurs A er en ren lureside.
  • Beskrivelsen av ressurs B har noen småfeil. Selve siden er utmerket for yngre barn (hvis de kan nok engelsk …)
  • Beskrivelsen av ressurs C har mange småfeil. Her blir mangelen på språklig og historisk bakgrunn tydelig (Virgil i stedet for Vergil …).
  • Beskrivelsen av ressurs D er amatørmessig. Lenken virker ikke …
  • Ressurs E virker bare forvirrende

Ligninger

Ligninger gir 8 treff.

  • Den første siden (Algebra) finnes ikke …
  • Seks av de øvrige handler om ulike typer ligninger og kommer fra samme kilde, nemlig det private nettstedet matematikk.net
    • Nettstedet er faglig solid og tillitsvekkende. Siden bruken er gratis, ligger det en betydelig frivillig innsats bak.
    • Jeg fant en ganske grov matematisk feil – pluss en noe mindre feil – på siden om irrasjonale ligninger  (er varslet)
    • Det vrimler av kommafeil – og enkelte ortografiske feil – men dette er en omfattende tjeneste det kunne være mulig å samarbeide med (se Ask Dr. Math)
  • Den siste siden er Matematikkens kulturhistorie. Den beskrives slik
    • Sidene er laget som etterutdanningskurs i matematikkhistorie for lærere.
    • Temaer: tallenes opprinnelse, den første matematikkbok i Norge, algebra og likninger, Niels Henrik Abel, geometri og det gyldne snitt, og analysens opprinnelse.
    • Til hver leksjon finnes det biografiske opplysninger om personer som er sentrale i tilknytning til emnet, og beskrivelser av illustrerende problemer.
  • Her vil en elev – og kanskje også en bibliotekar – fort få problemer
    • Lenken peker til den overordnede startsiden – ikke direkte til seksjonen med tittelen Algebra og ligninger
    • Når du klikker på Algebra og ligninger, viser det seg at siden heter Algebraens historie (!) – og starter med Egypt.
  • Som matematikkhistorie er dette greit nok. Forfatterne er ikke forskere på feltet, men gjengir stoff fra bøker de har lest.
    • Nyeste kilde de oppgir er ti år gammel: Holme, A.: Matematikkens historie. Fagbokforlaget, 2001.
    • Det de sier om kinesisk matematikk, holder ikke mål – se Dokumentasjon.

Filosofi

Under filosofi er det angitt tre ressurser på norsk eller dansk – og elleve på engelsk. Jeg har vurdert de norsk-danske.

  • Ressurs A er en personlig side som ikke har vært oppdatert på fem år.
    • Den inneholder den danske filosofens egne artikler – av moderat kvalitet – og lenker til en del klassiske tekster – helt uten kontekst.
  • Ressurs B er en privat utgitt bok fra 1991, skrevet av en norsk tilhenger av Ayn Rand og objektivismen.
  • Ressurs C er en interaktiv lærebok i KRL-faget, fra et aktivt kristent miljø.
    • Siden om Darwin har også lenker til nettsteder om kreasjonisme (creationism, creation science, in telligent design)
    • Ikke oppdatert siden 2004.

Jeg har samlet utførlig dokumentasjon her.

Ny strategi

Det er summen av alt dette som gir inntrykk av sviktende faglighet.

Det som skiller den profesjonelle utøveren fra amatøren er konsistens. Kvaliteten er ikke avhengig av dagsformen og andre tilfeldigheter. Profesjoner garanterer et minstemål av akseptabel kvalitet. Derfor framstår ikke Detektor som et profesjonelt produkt.

Svaret er ikke økte investeringer i systemet slik det er. Det er selve konseptet – den brede, «kvalitetssikrede» emneportal – som mangler bærekraft. BIBSYS har nedlagt sin emneportal fra 1. januar i år. Innholdet overtas av Wikipedia.

Detektor bør – i likhet med Ønskebok, Biblioteksvar og flere til – utvikle nye strategiske konsepter basert på

  • trendanalyser av nettets utvikling
  • kvantitativ kunnskap om brukeratferd
  • samarbeid med aktører utenfor bibliotekfeltet – først og fremst Wikipedia

Den åpne diskusjonen på Biblioteksvars «internsider» er et godt mønster for hvordan slik høyttenkning kan skje …

Note

Torsdag 11. november [2010] relanseres Detektor!

Detektor er en emneportal der man finner nettsider som blir vurdert som særlig gode og vesentlige innenfor sitt fagområde. Det er hovedvekt på emner som er aktuelle i forbindelse med skolearbeid, prosjekter og undervisning. Portalens målgruppe er skoleelever, lærere, bibliotekarer og ellers alle interesserte.

Kilde

Ressurser

Norske

Det finnes også en passordbeskyttet lenkesamling, ser det ut til

Globale

Plinius

Fagartikler

Innledning

Nettet

Forelesningen 2010

Informasjonskompetanse

Spørrekasser

Oppsummering

VEDLEGG

Hva søker de etter, hvordan?

  • Bachelorstudentene søker først og fremst løsninger på definerte oppgaver.
    • De tar utgangpunkt i pensum, men det går gjerne raskere å google for å finne svaret på en oppgave.
  • Masterstudentene skriver oppgaver og søker med utgangpunkt i pensum og tips fra foreleser og veileder.
    • De søker informasjon ved bruk av BIBSYS, databaser, Google og Google Scholar. Kjappe svar googles, for mer dybde søkes det etter bøker i BIBSYS.
  • Doktorgradsstipendiatene søker først og fremst etter nyere forskning og da helst i elektroniske artikler.
    • Google er den foretrukne søkemotoren, men det er også enkelte som starter søket i databaser og supplerer med googling ved behov.
  • Forskerne søker enten etter informasjon til forskning eller undervisning.
    • Elektroniske artikler foretrekkes, men det søkes også etter bøker, aviser, bilder, illustrasjoner, fakta, og statistikk til bruk i undervisningssammenheng.

Hva blir vurdert som viktig i søkeprosessen?

  • Bachelorstudentene er opptatt av å raskt finne svar på oppgaver.
    • Søkemotoren er viktig, og Google foretrekkes.
  • Masterstudentene er opptatt av at informasjonen de finner er trygg å referere til og vil bli godkjent av en sensor.
  • Doktorgradsstipendiatene er opptatt av at litteraturen skal være lett tilgjengelig på internett.
    • En effektiv og god søkemotor er viktig for tidseffektiv søking.
    • Videre er selve informasjonen viktig, at den er ny, skrevet av noen med faglig autoritet og trykket i et tidsskrift som er høyt oppe i hierarkiet
  • Forskerne er opptatt av at det skal være lett og brukervennlig å finne informasjonen.
    • Basert på erfaring vet de gjerne hva de søker og hvor de finner ”den beste informasjonen”.

Biblioteket som informasjonsleverandør

Det er relativt mange som ikke ser på biblioteket som en sentral leverandør av informasjon for dem og de har derfor ikke noe bevisst forhold til tjenestene de leverer.

De er lite opptatt av hvem som leverer og hvordan de får tilgang til informasjonen. Så lenge alt fungerer er det ikke noe de tenker over.

Det er først og fremst masterstudentene og forskerne som bruker det fysiske biblioteket som har et bevisst forhold til biblioteket som informasjonsleverandør. Disse fremhever biblioteket som en leverandør som leverer kvalitetssikret informasjon, og det er da først og fremst bøker som de forbinder med biblioteket. Videre er biblioteket en informasjonsleverandør med kunnskapsrike mennesker som kan hjelpe dem i søkeprosessen.

Den som søker finner Bloggpost om rapport fra Sentio. Dybdeintervjuer.

8 kommentarer »

  1. Wikipedia blir forbausende lite brukt av Detektor. Søk på termen Wikipedia gir 28 treff.

    Et søk på Shakespeare (og Wikipedia) gir:

    William Shakespeare
    Utgiver: Wikipedia
    Beskrivelse: En side om den kjente poeten og skuespillforfatteren: William Shakespeare, som har skrevet mange skuespill og sonetter, blant annet Romeo og Julie og sonette nr 13.
    Godkjent: 2010-08-09

    Kilde

    ***

    Men hvorfor akkurat nr. 13? …

    Kommentar av plinius — lørdag, januar 22, 2011 @ 11:22 pm

  2. Leste nokre artiklar om internett og demokrati på Foreign Policy som akkurat er publisert eller vore der ei lita stund. Clay Shirky er eigentleg den einaste som eg tykte hadde noko å fare med.

    Elles så er det jo typisk at prosjekter som Genero med globale ambisjonar ikkje eingong vert vurdert i forhold til lokale prosjekter. Genero vert sett på som interessant blandt globale aktørar, men lite interessant av lokale aktørar. Det er synd, avdi skal ein ha ei sjanse så må det vere ein del av noko som skalerar globalt.

    Dette er noko av den største faren for at biblioteka ikkje greier å fornye seg fordi det tenkjast for smått, og at folk som Clay Shirky ikkje styrer skuta avdi dei er opptekne på andre frontar. Berre _restar_ av portal-sjuka er nok til å forstyrre fokuset frå gode idear. Robert Darnton har nok noko å stille opp med fordi han og hans nettverk skjønar dynamikken.

    Kommentar av Pål Lykkja — mandag, januar 24, 2011 @ 12:38 am

  3. Fikk denne inn via twitter, og kom til å tenke på http://www.quora.com/ som er en spørsmål/svar tjeneste.

    Hvordan skal bibliotekene matche et slikt tilbud? De kan etablere noe lignende, men det er jo heller ikke nødvendig når tjenesten allerede finnes. Dessuten bidrar tjenester som http://suttonbookshare-development.heroku.com/ også til at vi får tilbud som i alle fall er supplementer til bibliotekene.

    Og hvorfor kan ikke bibliotekene la oss låne ut hverandres bøker? Mange av oss har (som jeg) et utall bøker som bare står der og som vi ikke vil kaste/selge. Det er rom for innovasjon i bransjen i alle fall.

    Det er bra du stiller kritiske spørsmål.

    Hilsen fra Arne

    Kommentar av arnek — onsdag, januar 26, 2011 @ 4:26 pm

  4. Jeg er ikke enig i at Wikipedia brukes lite i arbeidet med Detektor emneportal.

    Jeg vil tvert i mot si at bruken av Wikipedia er utstrakt. For hvert emne i portalen gis det lenker til videresøk i både bokmåls- og nynorskutgaven av Wikipedia, og forøvrig også til søk i Store norske leksikon. Se under overskriften «Videresøk», til høyre på skjermen på en av emnesidene, for eksempel for emnet Hellas:

    http://detektor.emneportal.no/sublima/topic/hellas.html

    Her ligger lenker til søk i både bokmåls- og nynorskutgaven av Wikipedia, og også til søk i Store norske leksikon. Videresøk i disse kildene er også lagt til som nulltreffstrategi i Detektor.

    I tillegg er de fleste emnene i portalen forbundet med URI-er fra DBpedia (linked data-versjonen av Wikipedia). Dette utnyttes under videresøkslenken «Andre kilder». Her finner du lenke til den engelske Wikipedia-artikkelen om emnet. I tillegg har vi også trukket ut lenker til artikkelens referanser, dette er de lenkene som ligger under «External links» nederst i selve artikkelen.

    Det er imidlertid riktig at vi i liten grad registrerer artikler direkte portalen. Dette er en bevisst vurdering. Wikipedia er en kilde «alle» kjenner til og bruker aktivt. For de fleste brukere vil det ikke ha noen særlig verdi om vi registrerer Wikipedia-artikler i Detektor, siden dette er en kilde de uansett bruker, og særlig siden vi uansett tilbyr dette som videresøk fra alle emner. Vi gjør det likevel i noen tilfeller: når artiklene er spesielt gode (stjerne- eller plussmerkede artikler), og når det er lite annet norsk- og skandinaviskspråklig på web om emnet.

    Kommentar av Asgeir Rekkavik — mandag, januar 31, 2011 @ 11:45 am

  5. Vi vil selvfølgelig ha så gode sider som mulig i Detektor emneportal, men utvalget av sider som er verdifulle for skoleelever, særlig på norsk språk, er begrenset, og vi er ikke i en situasjon hvor vi kan velge og vrake.

    Da kan vi ikke underkjenne en ellers god side på grunn av bagateller som kommafeil. Jeg synes en del av eksemplene du gir i vurderingen din er litt merkelige. For eksempel synes jeg eksempel A, webstedet om det gamle Hellas, fremdeles framstår som en god kilde med informasjon om emnet som vil være verdifull for portalens brukergruppe.

    Jeg synes ikke forhold som at kilden ligger på et .com-domene og at den lenker til nettbutikker som selger bøker og plakater med det gamle Hellas som emne, gir grunnlag for å avfeie den som en «kommersiell lureside».

    Når det gjelder den «grove regnefeilen» som du har påvist i et regneeksempel på en av sidene om likninger, så er det, så vidt jeg kan se, snakk om at den som har laget eksempelet har kommet i skade for å skrive (2-x) i stedet for (x-2) et sted. Dette følger gjennom resten av regnestykket, med den konsekvensen at resultatet blir galt.

    Dette er dumt, men virker det ikke mer som en typisk glipp enn som en grov regnefeil? Jeg håper du forstår at vi ikke har anledning til å kontrollregne regneeksemplene som gis på alle matematikksider i portalen, like lite som vi kan kontrollere alle faktaopplysninger på alle andre sider.

    Detektor er en kvalitetsvurdert emneportal. Det innebærer at vi vurderer kvaliteten på nettsidene vi registrerer. Det innebærer ikke at vi stiller noen som helst slags garanti for at alt innhold på sidene er feilfritt og perfekt.

    Dette blir helt parallelt med hvordan vi vurderer bøker for innkjøp til den fysiske samlingen i biblioteket. Vi har verken kompetanse eller ressurser til å vurdere at alle opplysninger i alle bøker er korrekte. I tidlige opplag av Tom Lindstrøms bok «Kalkulus», som er en lærebok i matematisk analyse, kan vi lese at 9 er et primtall. Dette er fullstendig feil, en typisk glipp fra forfatteren, som selvfølgelig vet utmerket godt at 3×3=9. Vi ville likevel ikke drømme om å la være å kjøpe inn boka på grunn av en slik detalj. Dette er en av svært få virkelige gode norskspråklige bøker om emnet, og den er verdifull for bibliotekbrukerne, selv om den nevnte feilen er en svakhet med boka.

    Detektor emneportal ble relansert i november med ny teknisk løsning. Det faktiske innholdet i portalen er imidlertid overført fra den gamle portalen, som ble lansert i 2001. Det er gjort en omfattende oppryddingsjobb. Emnestrukturen er utbygd kraftig. Mange nye ressurser er lagt til, og mye av det gamle innholdet er blitt slettet.

    Mange av ressursene som ble registrert i de første årene portalen fantes, vil ikke vurderes som gode nok i dag, og enkelte av dem kan ha fått helt annet innhold enn de hadde da de ble registert. Denne oppryddingen er ikke en avsluttet prossess, og den vil heller aldri bli det; vi vil aldri komme til et punkt hvor vi kan si at «nå er portalen ferdig».

    Vi er glade for å få kommentarer om de registrerte ressursene i portalen, og vi mottar gjerne også forslag om gode nettsider som vi burde registrere.

    Kommentar av Asgeir Rekkavik — mandag, januar 31, 2011 @ 1:09 pm

  6. […] holdningen både innenfor og utenfor bibliotekfeltet.  Derfor synes jeg det er fint at Asgeir Rekkavik  har svart på min kritikk av Detektor. Da kan vi fortsette samtalen og (i beste fall) bidra til feltets […]

    Tilbakeping av P 17/11: Debatt om Detektor « Plinius — onsdag, februar 2, 2011 @ 10:54 am

  7. […] — plinius @ 8:42 am Hva blir mest lest på Plinius? Blant de nye postene i 2011 var det Glade amatører II (om krisen i referansefaget) som hadde flest treff. Den mest leste av de eldre postene – […]

    Tilbakeping av P 188/11: Populære sider i 2011 « Plinius — søndag, januar 1, 2012 @ 8:54 am

  8. […]  P 9/11: Glade amatører II. Forelesning om digitalt referansearbeid. […]

    Tilbakeping av P 20/12: Glade amatører året etter « Plinius — torsdag, februar 9, 2012 @ 3:49 pm


RSS feed for comments on this post. TrackBack URI

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Opprett en gratis blogg eller et nettsted på WordPress.com.

%d bloggers like this: