Plinius

lørdag, januar 29, 2011

P 13/11: Kjente forfatteres øyefarge

Filed under: debatt, referanse — plinius @ 10:08 am

Bloggere liker å bli lest.

De siste dagene har jeg skrevet flere bloggposter om referansearbeid og referansekilder – med konkrete eksempler. Trafikken har skutt i været.

Så jeg tar en runde til med konkrete «anmeldelser» av referansetransaksjoner. Først to sterke svar.

1. Kjente forfatteres øyefarge

Eg lurer på kva farge Ibsen, Bjørnson, Kielland og Lie hadde på augene, og Hulda Garborg.

Jeg har funnet noen av disse ved å se på gamle malerier av dem i bøker:

osv.

Kommentar

Jeg bøyer meg i støvet ….

2. Er det ytre eller indre krefter som lager bergarter, og hvordan foregår dette?

Svaret er faktisk at bergarter dannes både gjennom ytre og indre krefter.

Alle bergarter har en opprinnelse som vulkanske bergarter, dannet ved oppsmelting i jordas indre (indre krefter). Disse vulkanske bergartene danner vulkaner på jordas overflate, som gjennom geologisk tid brytes ned av vær og vind (erosjon). Det eroderte materialet avsettes som sand og leire i havet.

osv.

Kommentar

Dette er nok en elev. Geologen gir – så vidt jeg kan bedømme – et gjennomtenkt og pedagogisk tilpasset svar. Om hun/han burde vist til geologiske kilder i stedet, er et annet spørsmål. Jeg ville kanskje nevnt den gode geologiportalen til Naturhistorisk museum ved Universitetet i Oslo i tillegg.

***

Så kommer en «felle»:

3. Religioner i Sparta og Athen i antikken

Jeg skal ha en presentasjon hvor jeg skal sammenligne Sparta og Athen.

Det jeg har problemer med å finne, er hvordan religionene var i Athen og i Sparta, og hvordan religionene eventuelt var lik/ulik hverandre. Jeg vet at det var de greske gudene som regjerte (gresk mytologi), men så lurer jeg på om det var noen likheter/ulikheter i forhold til religionene i de to statene.

Har funnet lite om dette på nettet.

Kommentar

Dette er også en skoleoppgave. Bibliotekaren har virkelig anstrengt seg for å svare, men kommer ikke særlig langt. Skylden ligger hos læreren. Selve oppgaven er alt for krevende for en skole-elev. I mine øyne ligger den på masternivå – for en student i religionshistorie eller antikkens historie.

Bibliotekaren har nok en anelse om dette. Hun/han skriver bl.a. : En sammenligning av Athen og Sparta (ikke bare innen religion) er en vanlig oppgave innen historie på universitetet, du vil sikkert kunne finne informasjon om forskjellene/likhetene innen religion i de to statene.

Problemet er ikke mangel på litteratur, men mengden og mangfoldigheten. Jeg har brukt litt tid på å lete – og har funnet at Blackwell’s A Companion to Greek Religion (redigert av Daniel Ogden, utgitt 2007; online) har egne kapitler om Athen og Sparta:

  • “Famous Athens, Divine Polis”: The Religious System at Athens (kap. 14)
  • The Religious System at Sparta (kap. 15)

Det er altså mulig å finne kilder – men de egner seg neppe for skole-elever.

***

Klippe, klippe …

4. Hvorfor har vi pigment i huden?

På hjemmesiden til Biblioteksvar finner du alltid et «eksemplarisk» spørsmål. Gårsdagens eksempel var: – Hvorfor har vi pigment i huden? Spørsmålet kommer trolig fra en skole-elev, som igjen har fått det fra sin lærer.

Svaret så slik ut:

  1. Pigment (fra latin) = fargestoff. Blant de pigmentene som dannes kan nevnes melanin, hemoglobin og bilirubin.
  2. Melanin dannes når huden påvirkes av solens UV-stråler. Melaninets funksjon er å suge opp UV-strålene så de ikke skader de underliggende vevene.
  3. Hemoglobin er blodets røde fargestoff, et protein som finnes i høy konsentrasjon i de røde blodcellene og binder oksygen.
  4. Bilirubin: Rødgult gallefargestoff. Dannes når milten bryter ned hemoglobin fra utslitte røde blodceller.

Kilder:

  • Store Medisinske Leksikon, 2007.
  • Medisinsk ordbok, 2007

Kommentar

Her har bibliotekaren ikke «lest oppgaven» grundig.  Opplysningene om hemoglobin og bilirubin er irrelevante og egnet til å forvirre.

Dersom det finnes gode kilder på nettet, ville jeg pekt på disse. I dette tilfellet har SNL en grundig artikkel om melanin – hentet fra SML. Også Wikipedia har en meget solid artikkel om melanin.

Forøvrig: hvorfor vise til papirbøker som de færreste har enkel adgang til?

5. Finnes svarte hull?

Spørsmålet har nettopp vært diskutert på VG, meningene er delte
http://vgd.no/samfunn/vitenskap/tema/1617909/tittel/er-sorte-hull-ogsaa-en-illusjon/innlegg/29950859/

Men vitenskapen regner med at det finnes svarte hull. Du kan lese om fenomenet på disse sidene:

osv.

Kommentar

Å bruke en VG-diskusjon som kilde om svarte hull er ganske originalt. Jeg ville nok startet med lenkene fra SNL og Astrofysisk institutt. Men jeg har skumlest VG-diskusjonen, og den er faktisk ganske interessant, med kyndige og ukyndige folk i munter blanding.

Siden Wikipedia og SNL kommer til å konkurrere i årene framover, bør Biblioteksvar vurdere å oppgi begge kildene der de er likeverdige eller supplerer hverandre.

I tillegg er det poeng at Wikipedia inntil videre er langt bedre enn SNL med tanke på oppfølging – via lenker, utgaver på andre språk og henvisning til kilder. SNL nøyer seg stort sett med henvisninger til bøker – som ofte er noen år gamle.

Når det gjelder svarte hull, er den norske Wikipedia-artikkelen klart svakere enn SNL (og sier selv fra om svakhetene). Den engelske er derimot av høy kvalitet – og langt mer omfattende enn SNL.

Ressurser

Plinius

VEDLEGG

Pelle Parafin skriver slik:

Sorte hull er ikke direkte observert, da de er køl svarte. Man har observert bivirkningene man tror sorte hull har. Selve hullet er jo dønn svart mens masse utenfor «event horizon» vil lyse grunnet friksjon og slikt. Slikt lys er observert.

Sorte hull som har sugd opp all tigjengelig masse er dønn svarte men det hender hender stjerner langt vekk blir midlertidig borte som kan forklares ved at sorte hull passer mellom oss og stjernen.

Så har vi hypernovaer som så vidt jeg vet er en slags krampe i ett sort hull og den spyr ut stråling som en laserstråle og er det kraftigste naturfenomenet vi vet om.

Septagon har en litt annen språkføring:

Hvis vi følger den generelle relativitetsteorien, så finnes det en singularitet inne i hullet der krumningen blir uendelig stor. Nær et slikt punkt kan vi ikke regne med at fysiske lover slik vi kjenner dem er tilstrekkelig: vi vil i det minste trenge en forening av generell relativitetsteori (gravitasjon) og kvantemekanikk.

Dog refererer det sorte hullet til det område av rommet hvorfra man ikke kan unnslippe singulariteten: dvs. at dersom man passerer hendelseshorisonten, som er randen av det sorte hullet, så vil man ikke lenger kunne unnslippe. (Å unnslippe ville kreve det samme som å reise raskere enn lyset, som i tur er ekvivalent med å kunne reise bakover i tid.)

Krumningen er uendelig i selve singulariteten, men avtar jo lenger unna den man er. For små sorte hull vil krumningen være stor på hendelseshorisonten og vi kan ikke ta for gitt at fysiske lover slik vi kjenner dem vil være tilstrekkelig til å beskrive disse. For store sorte hull, derimot, vil ikke krumningen langsmed hendelseshorisonten være spesielt stor: ikke stor nok til at vi har noen grunn til å anta at vi trenger andre fysiske lover enn de vi kjenner.

Legg igjen en kommentar »

Ingen kommentarer så langt.

RSS feed for comments on this post. TrackBack URI

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Opprett en gratis blogg eller et nettsted på WordPress.com.

%d bloggers like this: