Plinius

onsdag, februar 2, 2011

P 17/11: Debatt om Detektor

Filed under: debatt, referanse — plinius @ 10:47 am

Forbrukerinformasjon er populært.

Gammeldags tresking (se Vedlegg)

I Norge er det vanlig å anmelde bøker og filmer, konserter og flyselskaper, statsråder og sushi-restauranter . Også offentlige tjenester blir testet.  Hvert eneste år sjekker Forbrukerådet alle norske kommuner mht. service og informasjon.

Denne gangen – skriver Aftenposten i dag – gjorde de det ved å teste prisopplysninger på kommunenes nettsteder (bl.a. om bibliotekgebyr). De fant store mangler. Testpersonene fant bare seks av ti priser de søkte etter.  Halvparten av disse var feil.

Konstruktiv kritikk

Rælingen kommune skåret dårlig. Rådmannen og den webansvarlige svarte: «Dette er selvfølgelig altfor dårlig. Vi har ikke god nok kontroll». De lovte å gjøre det bedre neste år.

Forbrukerrådets hensikt er å bidra til bedre tjenester. Men mange institusjoner er uvant med denne typen konstruktiv kritikk. De «svarer» ved å tie stille og håpe at det går over.

Som uavhengig blogger har Plinius møtt denne holdningen både innenfor og utenfor bibliotekfeltet.  Derfor synes jeg det er fint at Asgeir Rekkavik  har svart på min kritikk av Detektor. Da kan vi fortsette samtalen og (i beste fall) bidra til feltets kollektive innsikt.

Asgeir 1

Vi vil selvfølgelig ha så gode sider som mulig i Detektor emneportal, men utvalget av sider som er verdifulle for skoleelever, særlig på norsk språk, er begrenset, og vi er ikke i en situasjon hvor vi kan velge og vrake. …

For eksempel synes jeg eksempel A, webstedet om det gamle Hellas, fremdeles framstår som en god kilde med informasjon om emnet som vil være verdifull for portalens brukergruppe.

Jeg synes ikke forhold som at kilden ligger på et .com-domene og at den lenker til nettbutikker som selger bøker og plakater med det gamle Hellas som emne, gir grunnlag for å avfeie den som en «kommersiell lureside».

Kommentar 1

På engelsk er det mulig å velge og vrake – derfor synes jeg valget av Ancient Greece er pussig. Hva med å sjekke ut den britiske Primary Ancient Greece History Links i stedet?

Nå har jeg nettopp fulgt opp Primary Ancient Greece History Links. Den har dessverre mange av de samme svakhetene som Detektor på dette emnet – og viser til noen av de samme kildene. Er dette tilfeldig?

For å begrunne dette, går jeg dypere inn i nettstedet. På åpningssida får jeg flere hyggelige tilbud:

  • Meet Ukraine Women. Ukrainian Women Seek Dating, Chat and Marriage.
  • Date Sexy Dominican Women. Dominican Dating & Singles Site. Find the Perfect Dominican Woman!
  • Philosophy Papers. Give us your topic and we’ll do the rest! Custom Made, 100% Original. og tidspunktet].

[Dette er pop-ups, som kan variere med programinnstillingene og tidspunktet].

Jeg går videre til hovedsiden om Culture and Society. På venstre side kan jeg velge mellom:

På høyre side dukker de forførende skjønnhetene fra Den dominikanske republikk opp igjen. Ytterst til høyre finner jeg lenker til studentoppgaver av høyst variabel kvalitet.

Mat og jordbruk

Jeg fortsetter til Ancient Greek Everyday Life og velger avsnittet Farming and Food.

Dette stoffet er for det første skrevet av personer som ikke har engelsk som morsmål – det framgår av avsnittene jeg har markert med uthevet tekst (se Vedlegg).  Mye tyder på at forfatterne selv har gresk bakgrunn.

For det andre er denne teksten skrevet av personer som formulerer seg uklart og som bare har overfladiske kunnskaper om emnet. Jeg gir noen eksempler i vedlegget.

Asgeir 2

Når det gjelder den «grove regnefeilen» som du har påvist i et regneeksempel på en av sidene om likninger, så er det, så vidt jeg kan se, snakk om at den som har laget eksempelet har kommet i skade for å skrive (2-x) i stedet for (x-2) et sted. Dette følger gjennom resten av regnestykket, med den konsekvensen at resultatet blir galt.

Dette er dumt, men virker det ikke mer som en typisk glipp enn som en grov regnefeil? Jeg håper du forstår at vi ikke har anledning til å kontrollregne regneeksemplene som gis på alle matematikksider i portalen, like lite som vi kan kontrollere alle faktaopplysninger på alle andre sider.

Kommentar 2

Regnefeilen fører til at svaret blir galt. Hvis nettstedet hadde fulgt sitt eget råd om å teste svaret ved innsetting, ville feilen blitt oppdaget.

Hvis jeg skulle kvalitetssikre en ressursside om enkel skolematematikk, ville jeg faktisk foreta noen kontroller. Det å sjekke fakta fra andre kilder, kan være en stor jobb. Det å sjekke intern konsistens på dette elementære nivået er atskillig lettere.

Men jeg argumenterer jo slett ikke mot å bruke matematikk.net. Dette nettstedet er tvert i mot ett av de beste jeg har sett på sitt felt – og jeg anbefaler et sterkere samarbeid (hvis det ikke er etablert allerede).

Asgeir 3

Detektor er en kvalitetsvurdert emneportal. Det innebærer at vi vurderer kvaliteten på nettsidene vi registrerer. Det innebærer ikke at vi stiller noen som helst slags garanti for at alt innhold på sidene er feilfritt og perfekt.

Dette blir helt parallelt med hvordan vi vurderer bøker for innkjøp til den fysiske samlingen i biblioteket. Vi har verken kompetanse eller ressurser til å vurdere at alle opplysninger i alle bøker er korrekte. …

Mange av ressursene som ble registrert i de første årene portalen fantes, vil ikke vurderes som gode nok i dag, og enkelte av dem kan ha fått helt annet innhold enn de hadde da de ble registert. Denne oppryddingen er ikke en avsluttet prossess, og den vil heller aldri bli det; vi vil aldri komme til et punkt hvor vi kan si at «nå er portalen ferdig».

Kommentar 3

Detektors egne kriterier kan, noe forkortet, oppsummeres slik:

  1. Vi som jobber med portalen samler og velger ut nettsider som vi vurderer som særlig gode og vesentlige innenfor sitt fagområde.
  2. Portalen har hovedvekt på emner som er aktuelle i forbindelse med skolearbeid, prosjekter og undervisning.
  3. Portalens målgruppe er skoleelever, lærere, bibliotekarer og den interesserte allmennhet.
  4. Alle ressurser som Detektor lenker til skal være vurdert av minst to bibliotekarer.
  5. Vi legger vekt på at informasjonen vi lenker til skal være pålitelig og oppdatert, og at den skal være gratis tilgjengelig for brukerne.
  6. Ressursen skal fungere som selvstendig informasjonsressurs, og den skal gi inntrykk av å være saklig, seriøs og aktuell.
  7. Informasjon om ansvarlig utgiver skal framgå tydelig.
  8. Vi prioriterer ressurser som er publisert av offentlige instanser, utdanningsinstitusjoner, museer, tidsskrifter, forlag og non-profit-organisasjoner. Vi kan unntaksvis registrere ressurser fra kommersielle og private aktører hvis alternativer mangler eller hvis innholdet vurderes som særlig vesentlig eller godt.
  9. Vi prioriterer ressurser med norsk innhold. Deretter ressurser på øvrige skandinaviske språk og engelsk.
  10. Presentasjonen skal være klar og brukervennlig. Vi unngår ressurser med mye reklame og ressurser som preges av at formålet er å fremme salg av varer eller tjenester.

Rydde opp?

Her bør det kanskje føyes til en advarsel om at mange Detektor-ressurser av eldre dato rett og slett ikke tilfredstiller disse kravene. Kanskje noen kan gå raskt gjennom og slette de mer tilfeldige sidene, a la

Til slutt

Detektors problem er ikke manglende vilje til kvalitet. Det er selve oppgaven som har blitt for stor. Et lite bibliotekmiljø har ikke ressurser nok til å gjøre en god jobb på dette feltet.

Jeg driftet selv en referanseportal noen år – og oppdaterte den ca. hver sjette måned. Det var en skikkelig sjau hver eneste gang. Men jeg stoppet for et par år siden. Nettet, brukerne og bruksmåten har forandret seg. Vi må finne andre løsninger enn den «brede, kvalitetssikrede lenkesamling» for elever og studenter.

BIBSYS Emneportal er nedlagt. Skolenettet – som også prøvde seg – legges ned til sommeren. Utdanning.no prøver å vedlikeholde fire tusen læringsressuser. Det går ikke særlig bra.

Forøvrig opprettholder Detektor et armlengdes forhold til Wikipedia. Jeg tror den strategien bør revurderes.

Ressurser

Plinius

Samstat

VEDLEGG

Språkfeil

  1. The majority of Ancient Greek people made their living from farming.
  2. Citizens often had land outside the city which provided their income.
  3. The Greek landscape and climate was difficult to farm.
  4. Grapes were usually picked around September and either kept for eating or made into wine.
  5. Making wine was done by treading and kept in jars to ferment.
  6. Olives were either picked by hand or knocked out of the tress with wooden sticks.
  7. Some were crushed in a press to produce olive oil and some eaten.
  8. This was an important product to the Greeks that had many uses including; cooking, lighting, beauty products and for athletic purposes.
  9. It is also believed that uprooting an olive tree was a criminal offence.
  10. The grain was usually harvest around October to ensure it would grow during the wettest season.
  11. A man drove the ox driven plough, as second man sowed the seeds behind.
  12. In Spring the Crops were harvested using curved knives (sickles).
  13. After harvesting the grain, it was then thrashed, using mules and the help of the wind to separate the chaff from the grain, the husks were then removed by pounding the grain with a pestle and mortar.
  14. Ancient Greeks usually ate bread (barley or wheat) and porridge, accompanied with food such as cheese, vegetables, fish, eggs and fruit.
  15. Animal such as deer, hare and boars were hunted only as addition to the food supply.
  16. Seasoning usually involved coriander and sesame seeds.
  17. Honey was probably the only sweetening that existed at the time, importance this is shown as the beehives were kept in terracotta

Språkfeil er markert i fete typer. Jeg har selv nummerert setningene.

Vurderinger

  • Ad 2. De fleste borgere av bystaten Athen var bønder og bodde et godt stykke utenfor selve byen – ofte en dagsreise eller mer.
  • Ad 5. Her må det føyes til at det var druene som ble tråkket på – og at det var druesaften som ble fermentert (gjæret)
  • Ad 8. «For athletic purposes» betyr konkret at oljen ble gnidd inn i huden.
  • Ad 10. Den logiske sammenhengen mangler
  • Ad 13. Hva får en elev ut at setningen «using mules and the help of the wind to separate the chaff from the grain»
    • Den betyr – vil jeg tro – at bøndene først la ut kornstråene på treskeplassen og lot dyrene tråkke rundt i dem – og deretter kastet kornet opp i lufta, slik at agnene blåste bort.
  • Ad 15. Felles måltider der man spiste kjøttet fra offerdyr – storfe, sauer, geiter – spilte en viktig rolle i gresk kultur.
  • Ad 16. Grekernes bruk av urter og krydder  begrenset seg slett ikke til koriander og sesamfrø. Ask.com nevner koriander (og korianderblader – cilantro) – men også
    • Dill
    • Mynte
    • Pepper
    • Oregano
    • Safran
    • Timian
  • Ad 17. Innkokt druesaft og fiken ble også brukt som søtningsstoffer

4 kommentarer »

  1. Et annet interessant spørsmål er hvorfor Detektor, når man søker, kommer opp med URL-er som inneholder tegnene . Eksempel:

    http://tinyurl.com/6krv9du

    Dette er i beste fall spennende praksis («The characters «» are unsafe because they are used as the delimiters around URLs in free text«)

    Kommentar av Håkon M.E. Sundaune — onsdag, februar 2, 2011 @ 11:33 am

  2. Nettopp, akkurat. Det er selvfølgelig tegnene "<" og ">" !

    Kommentar av Håkon M.E. Sundaune — onsdag, februar 2, 2011 @ 11:34 am

  3. Adressene som beskriver et søk i Detektor inneholder fordi de uttrykker SPARQL-spørringer mot en RDF triplestore. Alle data er i Detektor ligger i dette formatet. I SPARQL-syntaksen må URI-er alltid ligge mellom slike klammer.

    Funksjonen til tegnene er med andre ord nettopp den som beskrives i dokumentet du lenker til, å være «delimiters around URLs»

    Kommentar av Asgeir Rekkavik — torsdag, februar 3, 2011 @ 12:35 pm

  4. Inneholder tegnene «», skulle det stå.

    Kommentar av Asgeir Rekkavik — torsdag, februar 3, 2011 @ 12:36 pm


RSS feed for comments on this post. TrackBack URI

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Blogg på WordPress.com.

%d bloggers like this: