P 21/11: Unni Lindells barndom

Jeg husker fortsatt den tida da bibliotekarer var mennesker som kunne svare på alt.

Slik er det ikke lenger. Profesjonen bør revurdere referansefaget og referansetjenestene før andre gjør det «for oss». Da må vi tåle å undersøke hva som fungerer og hva som ikke fungerer. Det betyr å studere hva som skjer i praksis.

Photo: Jarle Vines
(Creative Commons Attribution Sharealike 3.0)

Ulvik og Salvesen gjorde dette for femten år siden. Salvesen skrev senere sin doktoravhandling om hva som skjedde under referansetransaksjonene. Her var det ikke bare ros å hente.

I dag kan hvem som helst undersøke kvalitetsnivået ved å studere e-post-arkivet til Biblioteksvar. Her er det en blanding av mange gode, mange middelmådige og enkelte direkte dårlige svar.

Jeg har nettopp sett på de ti nyeste spørsmålene i arkivet:

1. Samer (07.02.2011)
2. Leonoras bønn (07.02.2011)
3. Karl May på norsk (07.02.2011)
4. Norsk språk (07.02.2011)
5. Avisen Fremtiden (07.02.2011)
6. Unni Lindell (07.02.2011)
7. Lukt i klær (04.02.2011)
8. Galaksehop (04.02.2011)
9. Kransen av Sigrid Undset (03.02.2011)
10. Sri Lanka (03.02.2011)

Sju av svarene synes jeg er helt greie – eller bedre (Karl May, galaksehop, Sigrid Undset). Men de færreste krever spesialkunnskap. Vi bruker mye tid på ting som en vanlig nettbruker burde kunne klare på egen hånd – hvis de kan håndtere en håndfull søketjenester og ressurser: Google, ABC Startsiden, Wikipedia, SNL og de vanlige bibliotekkatalogene.

Når det gjelder katalogene, er det grensesnittene som blir en ugjennomtrengelig barriere. Å gjøre noe med dem, er også en oppgave for bibliotekarer.

De tre andre – 5,6 og 7 – har klare forbedringspotensialer.

Veien videre

Hovedproblemet er ikke kvaliteten på det enkelte svar. Problemet er den tradisjonelle tankegangen:

• en bruker – en bibliotekar – ett svar

I en digital verden er denne arbeidsformen alt for person- og lokalavhengig – og dermed sårbar for varierende tidspress, kompetansenivå og personlig utholdenhet.

Wikipedia og SNL

Både Wikipedia og SNL brukes flittig.

• Spm. 1. Bare Wikipedia
• Spm. 2. Ingen av dem
• Spm 3. Ingen av dem
• Spm 4. Bare SNL.
  • Her ville Wikipedia (kortere artikkel om norske dialekter) gitt lenken til den enestående DialektXperten.
• Spm. 5. Både Wikipedia og SNL har i og for seg artikler om Drammensavisa.
  • De er ikke relevante her og nå. Dersom spørsmål til Biblioteksvar av og til ble brukt til å oppdatere Wikipedia – f.eks. med data om (lenker til) fulltekstadgang – ville vi få en god «læringsproesess».
• Spm. 6. Begge ble nevnt – men hadde minimalt med informasjon.
• Spm. 7. Ingen nevnt. Dette er da heller ikke et typisk leksikonspørsmål (i framtida kanskje?)
• Spm 8. Begge nevnt – men Wikipedia bare på engelsk. Hvorfor det?
• Spm. 9. Ingen nevnt. Wikipedia har et kort sammendrag av Kristin Lavransdatter. SNL nøyer seg med
  • Handlingen foregår i middelalderen, 1306–49, i Gudbrandsdalen, Trøndelag og Oslo.
    
  • Bøkene gir bl.a. en skarp psykologisk skildring av forvandlingen i et kvinnesinn fra stolthet og stivsinn til kristen ydmykhet.
  • Men se også NBL
• Spm. 10. Bare Wikipedia – på norsk, dansk og engelsk

VEDLEGG

Talemål på nett

Prosjektet Talemål på nett – digitalt senter for norske dialekter, skal samle og gjøre tilgjengelig mest mulig materiale om dialekter i Norge i et digitalt talemålsarkiv, slik at elever, studenter, lærere, forskere eller andre som er interessert i dialekter, kan finne, bruke og videreutvikle arkivmaterialet.

Prosjektet kobler sammen NRKs talemålsarkiver, en sterk faglig kompetanse på Høgskolen i Agder, et verktøy for nettbasert formidling av digitalt innhold (MentorKit) og en nasjonal ressurs for kunnskapsformidling (DialektXperten). Forhåpentligvis klarer vi å skape en unik, digital ressurs for formidling av kunnskap om norsk talemål før og nå.

Talemålsarkivet skal være operativt i løpet av 2005, men innholdet vil være begrenset det første året. I 2006 vil vi arbeide for å øke innholdet i arkivet. Ta kontakt med oss dersom du kjenner til talemålsmateriale som du mener bør inngå i arkivet

DialektXperten

Kristin Lavransdatter, historisk roman av Sigrid Undset i tre bind: Kransen (1920, filmatisert 1995 i Liv Ullmanns regi), Husfrue (1921) og Korset (1922).

Velkommen til talemålsarkivet!

Prosjektet Talemål på nett – digitalt senter for norske dialekter, skal samle og gjøre tilgjengelig mest mulig materiale om dialekter i Norge i et digitalt talemålsarkiv, slik at elever, studenter, lærere, forskere eller andre som er interessert i dialekter, kan finne, bruke og videreutvikle arkivmaterialet. Prosjektet kobler sammen NRKs talemålsarkiver, en sterk faglig kompetanse på Høgskolen i Agder, et verktøy for nettbasert formidling av digitalt innhold (MentorKit) og en nasjonal ressurs for kunnskapsformidling (DialektXperten). Forhåpentligvis klarer vi å skape en unik, digital ressurs for formidling av kunnskap om norsk talemål før og nå. Talemålsarkivet skal være operativt i løpet av 2005, men innholdet vil være begrenset det første året. I 2006 vil vi arbeide for å øke innholdet i arkivet. Ta kontakt med oss dersom du kjenner til talemålsmateriale som du mener bør inngå i arkivet.