Plinius

torsdag, februar 17, 2011

P 23/11/2: Ultima ratio

Filed under: Uncategorized — plinius @ 8:42 pm

For ti år siden skrev jeg artikkelen Har veven svaret? .

Den handlet om nettet som referansekilde. Allerede da var en bevegelse fra papir til nett synlig. Nå er det nettet som dominerer.

Etter hvert som digitaliseringen fortsetter og søkeverktøyene raffineres, blir behovet for kilder på papir forsvinnende lite. Da bør også opplæringen av bibliotekarer forankres i den nye virkeligheten.

Den brede tilgangen på digitaliserte kilder gjør det også mye lettere å finne feil og svakheter i kilder som vanligvis regnes som pålitelige. Petter Næss ønsket å vite når uttrykket ultima ratio regum først ble brukt. Jeg skrev bloggposten Kongens kanoner som svar.

Nå har jeg gravd dypere – og oppsummerer noen konklusjoner her:

  • Uttrykket ultima ratio (= det siste eller avgjørende argument) er meget gammelt. Det forekommer i den berømte «læreboka» Sententiæ til Petrus Lombardus (ca. 1100-1160) – men er en såpass normal konstruksjon at det godt kan finnes eldre forekomster.
  • Den første bruk av uttrykket ultima ratio regum jeg har klart å finne, forekom hos den spanske kardinal Ximenes (1436?-1517) – se Kongens kanoner for detaljer.
  • Dette bekreftes av Chi l’ha detto?: tesoro di citazioni italiane e straniere, di origine av Giuseppe Fumagalli (utgitt 1921)
  • Utrykket ble brukt av  Calderon (1600-1681) (på spansk) – i et skuespill utgitt før 1644.
  • Det ble flittig brukt av Richelieu (1585-1642). Om Richelieu brukte det på fransk eller på latin betrakter jeg foreløpig som usikkert.
  • Den første bruk av uttrykket på selve kanonene er langt mer uklart.
    • I notene til en ny utgave av Andrew Marvells bok The Rehearsal Transpros’d (Oxford: Clarendon Press, 1971) hevder redaktøren D. I. B. Smith at at uttrykket var gravert på kanoner så tidlig som 1613. Siden jeg ikke har adgang til selve boka, kan jeg ikke sjekke om Smith har noen kilde for dette.
    • En ganske obskur fransk historiker, Jean Victor Duruy (11 September 1811 – 25 November 1894), skriver at Richelieu fikk devisen inngravert på kongens (dvs. Ludvig 13.s) kanoner – altså før 1642. Duruy var neppe spesialist på perioden – han har også skrevet bøker om gresk og romersk historie. Han oppgir ingen kilde.
  • At Ludvig 14. (1638-1715) – og senere Fredrik den Store – brukte devisen på sine kanoner, er godt dokumentert.

Interessante feil

En sentral fransk kilde – CNRTL – sier dette:

ULTIMA RATIO, subst. fém.
Étymol. et Hist. 1876 « dernier argument » (Lar. 19e). P. réf. à la formule ultima ratio regum « le dernier argument des rois », trad. lat. d’un apophtegme de Richelieu, que Louis XIV avait fait graver sur ses canons.

Denne kilden beskriver altså uttrykket som en devise (apophtegme) formulert (eller i hvert fall brukt) av Richelieu på fransk – og som ble oversatt til latin (trad. lat.) og brukt på Ludvig den 14.s kanoner. Det ser altså ut til at det høyakademiske systemet CNRTL har oversett Fumagalli (1921) og Ximenes (1436?-1517). Wikipedia (engelsk) bommer på samme måte. Også

Nyttig informasjon for personer med stor tro på autoriteter …

Varianter

Men det jeg personlig synes er mest overraskende ved alt dette, er at jeg kan grave så pass dypt hjemmefra – uten å komme i nærheten av et fysisk bibliotek.

Ressurser

VEDLEGG

CNRTL beskriver seg selv slik:

  • Créé en 2005 par le CNRS, le CNRTL fédère au sein d’un portail unique, un ensemble de ressources linguistiques informatisées et d’outils de traitement de la langue.
  • Le CNRTL intègre le recensement, la documentation (métadonnées), la normalisation, l’archivage, l’enrichissement et la diffusion des ressources.
  • La pérennité du service et des données est garantie par l’adossement à l’UMR ATILF (CNRS – Nancy Université), le soutien du CNRS ainsi que l’intégration dans le projet d’infrastructure européenne CLARIN.

Petrus Lombardus

  • Ultima ratio ad hoc est:  impossibile est, quod habet esse post non-esse habere esse aeternum, quoniam hic est implicatio contradictionis; sed mundus habet esse post non-esse:  ergo impossibile est esse aeternum. 
  • The last reason for this is:  “it is impossible, that what has a ‘to be’ [esse] after a ‘not-to-be’ [non-esse] have an eternal ‘to be’”, since this is the implication of a contradiction; but the world has a ‘to be’ after a ‘not-to-be’:  therefore it is impossible that it is eternal.

Duden

Der lateinische Ausdruck mit der Bedeutung „letztes, äußerstes Mittel” wurde häufig für militärische Auseinandersetzungen nach ergebnislosen Verhandlungen verwendet.

Die Wendung Ultima ratio regum – „letztes Mittel der Könige” – geht auf den spanischen Dichter P. Calderon de la Barca zurück. In seinem Drama „In diesem Leben ist alles wahr und alles Lüge” (vor 1644) ist von Pulver und Blei als Ultima razon de reyes die Rede. Im 17. Jahrhundert war die Wendung eine häufige Inschrift auf französischen Kanonen.

Legg igjen en kommentar »

Ingen kommentarer så langt.

RSS feed for comments on this post. TrackBack URI

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Blogg på WordPress.com.

%d bloggers like this: