Plinius

søndag, februar 20, 2011

P 26/11: Fruktbare samtaler

Filed under: debatt, høyskolevalg — plinius @ 2:02 pm

Valgkamper åpner for mer – og mer likestilt – debatt enn vi ellers er vant til.

Samtaler mellom mennesker med ulike oppfatninger er en grunnleggende forutsetning for demokratisk meningsdannelse. Men formen er viktig. Derfor har jeg prøvd å formulere noen synspunkter på samtaler om kontroversielle spørsmål. Forslagene kommer fra noen års  erfaringskunnskap og fem års bloggbasert refleksjon

Fruktbare samtaler

De samtalene som gir meg mest, har disse rammene – som begge parter aksepterer:

  1. Jeg ønsker å delta i lærende samtaler.
  2. Jeg er villig til å forplikte meg ved å diskutere skriftlig.
  3. Jeg legger vekt på systematisk empiri.
  4. Jeg gjengjelder personlig åpenhet med personlig åpenhet.
  5. Jeg aksepterer at lærende samtaler trenger tid.

Grunnleggende spørsmål

Hvis vi tar opp et bestemt tema eller problemstilling, spør jeg gjerne:

  1. Hvilken kollektiv samtale er det vi deltar i? For eksempel:
    • Innenfor norsk offentlighet («borgerlig offentlighet»)
    • Innenfor et fagmiljø («faglig offentlighet»)
    • Valgdebatt ved HiO («lokal, fagpolitisk offentlighet»)
  2. Hva slags praktisk erfaring har du selv på dette området? For eksempel:
    • Har ingen egen praksis
    • Har litt praktisk erfaring – i forbindelse med a, b og c
    • Har mye praktisk erfaring – bl.a. A, B, C, D, E, ….
  3. Hvilken modell har du for å gjennomføre forandring på dette området? For eksempel:
    • Vente til det skjer noe «av seg selv»
    • Be noen andre (staten, ledere) gripe inn
    • Skrive og snakke om hva som bør gjøres
    • Organisere praktiske tiltak

Jeg tar det for gitt at jeg er forpliktet til å svare på de samme spørsmålene.

Innerhalb eines – virtuellen oder aktuellen – Verständigungsprozesses gibt es keine Entscheidung a priori darüber, wer von wem zu lernen hat.

Habermas. Rekonstruktive vs. verstehende Sozialwissenschaften, (bind 1), s. 345

 

Ressurser

  • Habermas, Jürgen. Philosophische Texte. Frankfurt a.M, Suhrkamp, 2009.
    • Sprachtheoretische Grundlegung der Soziologie. Bind 1
    • Diskursethik. Bind 3
  • Those pesky silos. Fra Michael Stephens blogg
  • Mer om rektorvalget. Lærerutdanneren Bjørn [HiO]

Plinius

VEDLEGG A

Jeg opplevde mitt første brudd med konsensus høsten 1956, da Egypt nasjonaliserte Suez-kanalen. Storbritannia og Frankrike svarte med invasjon. I norske aviser, og i min skoleklasse på Valler, var det bred enighet om at de europeiske stormaktene hadde rett til å ta kanalen sin tilbake.

Vi hadde nettopp begynt med tysk – og hadde lært at nass betød våt. Noen sa det slik:

  • Hva hendte med Hitler etter krigen?
  • Han dro til Egypt. Der falt han i vannet og ble Nasser.

Jeg syntes dette hørtes rart ut. Jeg slo opp i leksikon for å finne ut hvordan det kunne ha seg at en bit av Nord-Afrika var fransk og britisk eiendom. På den måten oppdaget jeg kolonitida. Stormaktene hadde invadert, okkupert og delt opp Afrika mellom seg. Nasser hadde rett til å ta kanalen tilbake.

Siden da har jeg vært skeptisk til Det store Vi – altså det som «alle» rundt meg er enige om. Jeg følger Bourdieu og bruker uttrykket doxa om alle de forutsetninger som tas for gitt innenfor et sosialt felt eller en konkret institusjon.

VEDLEGG B

Det jeg har satt opp, kan også kalles handlingsmaksimer. Habermas inspirerer:

Zweitens überwindet die Diskursethik den bloss innerlichen, monologischen Ansatz Kants, der damit rechnet, dass jeder Einzelne in foro interno («im einsamen Seelenleben», wie Husserl sagte) die Prüfung seiner Handlungsmaximen vornimmt.

Im Singular des transzendentalen Bewusstseins sind die empirischen Iche vorverständigt und im vorhinein harminisiert. Dagegen erwartet die Diskursethik eine Verständigung über die Verallgemeinerungsfähigkeit von Interessen nur als Ergebnis eines intersubjektiv veranstalteten öffentlichen Diskurses.

  • Kilde: «Treffen Hegels Einwände gegen Kant auch auf die Diskursethik zu?» I Habermas (2009), s. 116-140.
    • Sitatet står på s. 129.
Rekonstruktive vs. verstehende Sozialwissenschaften
Advertisements

Legg igjen en kommentar »

Ingen kommentarer så langt.

RSS feed for comments on this post. TrackBack URI

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Blogg på WordPress.com.

%d bloggers like this: