Plinius

onsdag, februar 23, 2011

P 29/11: Hvem kan bli rektor?

Filed under: høyskolevalg — plinius @ 9:11 am

Ved dette rektorvalget har høyskolene i Oslo og Akershus lagt stor vekt på formelle krav.

Minst to av de tre kandidatene i hvert team måtte ha førstestillingskompetanse. Kandidater som ikke var støttet av minst femten velgere, skulle i tillegg godkjennes av rekrutterings- og nominasjonskomiteen, ut fra en lang liste med kriterier.

Universitetene i nærområdet har valgt en helt annen løsning. Hverken UiO eller UMB stiller noen formelle krav til sine rektorkandidater. Begge bruker formuleringen: Det foreligger ingen begrensning i hvem som er valgbar til rektor, jf. universitets- og høyskoleloven § 10-2, nr.1.

Universitetet i Bergen har utredet spørsmålet og landet på samme standpunkt som Oslo og Ås. Deres saksframlegg til styret sier

  • Lovens regel i dag er: Både institusjonens ansatte og eksterne kandidater er valgbare som rektor.
  • Dette går fram av para 10-2(1), 2. setning.
  • Det innebærer at for egne ansatte kan de begrensningene som er satt i vårt interne reglement ikke lenger gjøres gjeldende.
  • Det betyr at også teknisk og administrativt ansatte er valgbare, personer med lavere stillingsandel enn 50% og midliertidig ansatte, uavhengig av tilsettingsform -eller -lengde.
  • I ordet «eksterne» ligger det at også alle andre enn egne ansatte er valgbare, for eksempel egne studenter.

Jeg er en juridisk amatør. Men jeg begynner å lure på om UH-loven overhodet gir HiO- og HAk- styret anledning til å innskrenke valgbarheten på den måten vi har gjort det.

Jeg sparker ballen videre til ekspertene.

Ressurser

Plinius om valget

VEDLEGG

UH-loven

Paragraf 10-2 i UH-loven handler om rektorvalg. De relevante avsnittene i denne sammenhengen er vel punktene 1 og 5

  • (1) Med mindre styret har truffet vedtak i medhold av § 10-4, utpekes rektor ved valg.
    • Både institusjonens ansatte og eksterne kandidater er valgbare som rektor.
    • Styret kan fastsette nærmere regler om nominasjon av eksterne kandidater.
  • (5) Styret selv fastsetter nærmere regler om valget.

Styremøte HiAk

Rektor Jan Grund hadde innstilt på et valgreglement der det ble vist til UH-lovens åpning for valg både blant interne og eksterne kandidater, men at styret kan fastsette tilleggskrav. I selve valgreglementet er ikke disse kravene spesifisert. Reglementet ble da også vedtatt i tråd med innstillingen.

I saksfremlegget om oppgaver og sammensetting av en rekrutterings- og nominasjonskomité for valg av rektorat var det imidlertid lagt til grunn at de «troikaene» som stiller til valg, må bestå av minimum to med førstekompetanse og at en av de tre bør ha professorkompetanse. Rektor Jan Grund begrunnet dette med universitetsambisjonene:

– Jeg vil synes det ville være vanskelig å tro på at høgskolen skulle kunne bli universitet, om man ikke sørget for å ha en topp kvalifisert akademisk ledelse, sa han.

Ansatt-representant Asta Bye var ikke enig i dette og mente det var uheldig å utelate en stor gruppe høgskolelektorer fra muligheten for å stille til valg.

Akademisk kompetanse. HiO-nytt 18.11.10

Advertisements

1 kommentar »

  1. Jeg har fått raskt svar fra valgsekretariatet (takk!). Det har sikkert interesse for flere, så jeg legger det her:

    Hei Tord.

    Vi viser til din e-post om valgbarhet som rektor og prorektor. På bakgrunn av din henvendelse har vi følgende kommentarer.

    Følgende styresaker og dokumenter er aktuelle for å belyse saken:

    1.S-sak 49/2010 Ansvars- og arbeidsbeskrivelse for rektor og rektors stedfortreder.
    Dette er en oppfølging av saken om styring og ledelse på institusjonsnivå der det ble fastsatt at:

    ”Styret fastsetter kvalifikasjonskrav og arbeids- og ansvarsbeskrivelser for lederverv og -stillinger.”

    Den formelle forankring er her UH-lovens § 9-2 nr. 3 som bl.a. sier at ”Styret skal fastsette instruks for institusjonens daglige ledelse”. Dette gjelder i utgangspunktet administrerende direktør, men det er lagt til grunn at bestemmelsen også kan hjemle arbeids- og ansvarsbeskrivelsen for rektor som arbeidende styreleder og institusjonens faglige leder, jf. UH-lovens § 10-1.

    2.S-sak 48/2010 omhandler etablering av en rekrutterings- og nominasjonskomite og dens oppgaver og sammensetting.

    I denne saken til styret er det skissert kriterier for kvalifikasjoner en rektor bør ha. Basert på lovens forutsetninger om faglig ledelse og ansvars- og arbeidsbeskrivelsen jf. ovenfor, er det i saksframlegget sagt at det legges til grunn at to av de tre i rektoratet må ha førstestillingskompetanse og at en av de tre bør ha professorkompetanse. Styrevedtaket gir tilslutning til det som er skissert i saksframlegget. Den aktuelle styresaken skisserer hva rekrutteringskomiteen skal legge til grunn for sitt arbeid.

    3.Valgreglementet – S-sak 47/2010 – har ikke noen formell bestemmelse om krav til kvalifikasjoner jfr. valgreglementet § 19:

    ”Tilsatte og eksterne er i utgangspunktet valgbare som rektor og prorektor, jf. UH-loven § 10-2 nr. 1. Styret kan fastsette tilleggskrav. Kun tilsatte og eksterne som oppfyller tilleggs¬kravene (kvalifikasjoner, erfaring osv.) som styret har fastsatt, er valgbare.”

    4.Rekrutteringsarbeidet har lagt til grunn det som ble sagt i styresaken og har gitt alle stemmeberettigede anledning til å fremme forslag om kandidater til rektor og prorektor, både enkeltforslag og samlede kandidatsett. Det var ved utløpet av fastsatt frist ikke kommet inn forslag om hele kandidatsett som kunne godkjennes. Rekrutteringskomiteen har deretter arbeidet sammen med aktuelle rektorkandidater for å få fram kandidatsett på 3 til kunngjøringsfristen.

    Det spørsmålet som kan stilles, er om styret kan stille krav om at to av tre skal ha minst førstestillingskompetanse.

    Ved kontakt med rådgiver Erling Dietrichson i
    Kunnskapsdepartementet blir det vist til at ingen lovbestemmelse konkret hindrer styret fra å fastsette kriterier og krav. Det blir henvist til § 10-2 nr. 5 og § 9-4 nr. 9 som aktuelle hjemler for styret til å fastsette de kravene til kvalifikasjoner til rektoratet som de to styrene har gjort.

    Når enkelte andre institusjoner har gjort andre vurderinger av hva styret har myndighet til, kan det ha sammenheng med at de ikke fastsetter egen ansvars- og arbeidsbeskrivelse for rektor og at de ikke på samme måte som vi har hatt nedsatt rekrutterings- og nominasjonskomite.

    For valgsekretariatet

    Wilfred Mørch

    *************

    TH føyer til:

    Selv om «ingen lovbestemmelse konkret hindrer styret fra å fastsette kriterier og krav», går jeg ut fra at styret må ha en positiv hjemmel for å kunne fastsette tilleggskrav.

    Denne hjemmelen finner KD i para 10-2 nr. 5 og § 9-4 nr. 9 i UH-loven. De to leddene sier nøyaktige det samme, nemlig at «Styret selv fastsetter nærmere regler om valgene». Når det står «styret selv», innebærer det – så vidt jeg vet – at denne beslutningen ikke kan delegeres.

    Spørsmålet blir altså om disse «nærmere regler» kan brukes til å begrense selve valgbarheten. Det aksepterer KD, så da regner jeg med at dette er korrekt juss.

    Hvorfor tre av våre søsterinstitusjoner har valgt helt andre løsninger går det kanskje an å spørre dem om.

    Kommentar av plinius — onsdag, februar 23, 2011 @ 5:48 pm


RSS feed for comments on this post. TrackBack URI

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Blogg på WordPress.com.

%d bloggers like this: