Plinius

tirsdag, mars 1, 2011

P 37/11: En uavhengig presse

Filed under: høyskolevalg — plinius @ 11:30 am

Alle jeg kjenner, støtter pressens frihet og uavhengighet.

Journalister skaper liv. Ved vanlige valg bidrar journalistene til kunnskap og debatt ved å intervjue og observere, tolke og grave. De analyserer strategier og avdekker allianser. De stiller vanskelige spørsmål og peker på konflikter som rører seg under teppet.

Med alle sine svakheter gjør journalistikken det mulig for vanlige borgere å få et bilde av det politiske landskapet vi lever i. Vi trenger presse, radio og TV for å komme fram til meninger i diskusjon og samspill med andre mennesker. Uten presse ville vi ikke hatt en borgerlig offentlighet, slik Habermas bruker begrepet.

Lokal offentlighet

Politiske prosesser i lokale miljøer trenger også en uavhengig presse. Lokalaviser er ofte svært forsiktige – for ikke å støte lesere fra seg. Informasjonsavdelingene ved universitet og høyskoler er vanligvis bundet til masten. De kan informere og referere, men har verken rett eller plikt til å drive undersøkende journalistikk.

Ved HiO synes jeg dette ble svært tydelig i fjorårets fusjons- og årets rektordebatt. HiO-nytt skrev møtereferater, men kunne ikke skrive artikler om hva som skiller linjer og kandidater fra hverandre. Heller ikke journaliststudentenes treningsavis – Journalen – har prøvd seg på politisk journalistikk ved sin egen institusjon. De eneste artiklene jeg fant, var

Ingen av dem går inn i de politiske og fagpolitiske motsetningene miljøet. Siden redaktøren samtidig er studieleder,  er det forståelig nok.

HiO er en stor institusjon. Den nye høyskolen blir enda større og mer variert. For å få vårt interne demokrati til å fungere, trenger vi en offentlighet som fungerer skriftlig, ikke bare muntlig. Debattene på HiO-nettet i fjor og i år har vært positive bidrag til vår lokale faglige offentlighet.

Erfaringskunnskap

Debattene har samtidig avdekket en viss hjelpeløshet når det gjelder teknologi og organisering. Det sies mye pent om IKT ved begge høyskoler. Men det å skape en digital offentlighet krever at lederne selv kan bruke mediet og selv deltar i de offentlige samtalene. De må ha det UH-loven kaller erfaringskunnskap.

Dagens status er:

  • Høgskolen i Akershus har ingen debatt på sine nettsider. Systemet mangler kommentarknapp.
  • Debattsiden som HiO og HiAk satte opp i et hjørne av HiO-nettet, visner som et blomsterbed uten vanning.
    • Den eneste rektorkandidaten som har vært innom, er utfordrer Frank Meyer. Forøvrig er det Tordenskjolds soldater som pleier tulipanene.
  • Den store rektordebatten består nå av 187 innlegg etter hverandre.
    • Bortsett fra HiAks egne kandidater, er HiAk-staben knapt representert
    • Bare to innlegg kommer fra studenter

Hvorfor det blir sånn, i et miljø med høy ekspertise på kommunikasjon, media og IKT, vet jeg ikke. Men det henger kanskje sammen med et tema en av rektorkandidatene tok opp: det er en utfordring å lede mennesker med høyere kompetanse enn en selv.

Studenter

Avisa Oslostudenten ligger for tida i dvale. Når den er våken, følger den imidlertid Redaktørplakaten. Det samme gjør storebror Universitas. Her er tonen friskere:

  • HiO-rektor Sissel Østberg inviterte til fest for høgskolefusjonen før sammenslåingen offisielt skulle vedtas.

…………………

  • Det kan virke som om høgskolerektorer landet over har overtatt mantraet om vekst fra næringslivet, og markedstankegangen har fått forkjørsrett foran fornuften.

    • Visst vokser intet tre rett inn i himmelen, men skamme seg den som står igjen og ikke prøver. Det viktigste for skolene synes å være at de tar seg best mulig ut på papiret, framfor å skape et godt lærings- og forskningsmiljø for studenter og ansatte. Det er som om en slags barnslig konkurransementalitet har blitt rådende i utdannings-Norge.
    • Forandring forringer

…………………

  • Professor ved HiO Frank Meyer har vært imot fusjonen med HiAk. Nå stiller han til valg som rektorkandidat og kan dermed bli leder for videreføringen av fusjonsprosjektet.
    • – Du har vært en uttalt fusjonsmotstander. Er det et problem nå når du stiller som rektorkandidat?
  • – Nei, det synes jeg ikke. Folk flest på HiO var jo kritiske. Jeg har også snakket med en rekke kolleger på HiAK som sier at de antagelig ville vært kritiske til fusjonen dersom de hadde vært ansatt på HiO. Det er åpenbart at utredningene ikke var gode nok, og at tidsprogrammet er hasardiøst.

For moro skyld siterer jeg også en av kommentarene til valgreportasjen:

  • Foreløpig har Høyskolen i Oslo diskreditert seg selv og den eneste prominente akademikeren [Slagstad] som støttet stormannsgalskapen deres har trukket tilbake støtten.
  • Det er helt latterlig at de innbiller seg at man kan ha to universiteter i Oslo, og at en høyskole med så svak akademisk kultur skal kunne kalle seg «universitet» (og dermed utvanne universitetsbegrepet så mye at alle norske universiteters omdømme internasjonalt blir skadelidende).

Sosiale medier

I tillegg kan alle som vil, ta blogger og andre sosiale medier i bruk. Baraka-bølgen har så vidt begynt. Situasjonen ved HiAk kjenner jeg ikke. Men ved rektorvalget

  • stilte Team Haugen med nystartet blogg
  • har Team Meyer i noen grad tatt nettet aktivt i bruk
    • se også Frank Meyer på Facebook (wall)

Nina Waaler er – så vidt – på Facebook, men koplet ikke FB til valgkampen. I fjor benyttet Forskerforbundet bloggen

for å diskutere de økonomiske sidene ved fusjonen. Den har hvilt en stund, men kan lett aktiveres.

Bjørn Smestad

Bloggmuligheten skaper borgerjournalister. Lærerutdanner Bjørn Smestad skriver flittig – og har også tatt for seg valget. Dagens innlegg gir karakterer til teamene, ut fra seks spørsmål (bra!):

  1. I hvor stor grad tror jeg rektorkandidatteamet vil gå inn i arbeidet med å gjøre HOA til et universitet med stor forståelse for behovet for alternative karriereveier og med entusiasme for å bringe videre det beste i dagens førstelektor/dosent-vei?
  2. Hvor stor tro har jeg på at teamet vil makte å få til gode prosesser ved sentrale avgjørelser?
  3. Hvor stor tro har jeg på at teamet vil følge nærhetsprinsippet, slik at avgjørelser tas på lavest mulig nivå i organisasjonen?
  4. I hvor stor grad tror jeg at teamet vil ønske og makte å være en motvekt til tellekantsystemene i sektoren?
  5. I hvilken grad tror jeg at teamet vil være i stand til å finne gode grep for å øke kvaliteten i det pedagogiske arbeidet på høyskolen?
  6. Hvilket inntrykk har jeg fått av rektorkandidatens lederkompetanse?

Selv har jeg brukt Plinius som «tenkeboks» gjennom hele prosessen, i år som i fjor. Der har jeg plass nok. Samtidig har jeg prøvd å delta i fellesdebatten.

Det finnes sikkert fagpolitiske bloggere ved HiO og HiAk som jeg ikke kjenner til. Jeg hører gjerne fra dere …

Ressurser

Felles nettsted for HiO og HiAk

Universitas

Plinius 2011

Plinius 2010

Mer om Habermas

Legg igjen en kommentar »

Ingen kommentarer så langt.

RSS feed for comments on this post. TrackBack URI

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Opprett en gratis blogg eller et nettsted på WordPress.com.

%d bloggers like this: