Plinius

søndag, mars 6, 2011

P 41/11: Mulighetenes tid

Filed under: høyskolevalg — plinius @ 3:15 pm

Team Jensen står sterkt foran andre valgomgang.

Det er en stor og spennende lederoppgave det vinnende teamet står overfor. Jeg tror en levende debatt kan gjøre jobben lettere.  Derfor har jeg lest og kommentert programmet (i kursiv)

Innledningen

Oslo og Akershus får en ny høgskole i august 2011 – en høgskole som har som mål å bli et ledende universitet i Norden med en profesjonsrettet profil.

Ved å videreføre det beste fra begge høgskolene må vi utvikle vår kultur i spenningen mellom nytenkning og gode tradisjoner. Grunnleggende verdier skal være: akademisk frihet, åpenhet, raushet og respekt.

For å nå ambisjonen om å bli et ledende universitet i Norden med en profesjonsrettet profil, må vi være et attraktivt og relevant lærested for studenter og et anerkjent og motiverende arbeidssted for alle tilsatte. Med gode dialoger og samspill med nærings- og arbeidslivet i regionen.

Vi må bygge en lærende kultur der studenter er aktive deltakere i kunnskapsutvikling og forskningsprosjekter.

Sammen med studenter og tilsatte skal vi skape et universitet som har en klar forsknings- og fagutviklingsprofil – og utdanninger på alle nivåer som har et styrket forskningsbasert kunnskapsgrunnlag. Kvalitet skal gjenkjennes i hele institusjonen, der HiOAs viktigste ressurs er de menneskene som studerer og jobber der. Vi skal ha et målrettet fokus på kulturbygging innen vår kjernevirksomhet og ledelsen av disse – samt bidra til effektive og forutsigbare løsninger innen økonomi og administrasjon.

  • Dette avsnittet kunne sikkert alle fire team skrive under på.

Verdier

Vi har bak oss en periode med uenighet som har utspilt seg på ulike måter. Det vi kan lære av dette, er at vi aldri blir utlært i hva som beveger menneskelig adferd, verbalt eller i konkrete handlinger.

  • Vi har bak oss en periode med betydelig uenighet ved HiO – men ikke ved HiAk.
  • Når jeg ber studenter reflektere over sin egen læring, ber jeg dem gi eksempler.
  • Den lærdommen teamet peker på – at vi aldri blir utlært – sier ingen ting om hva rektorteamet spesifikt har lært.

Vi som er her, skal jobbe videre sammen, skape en ny høgskole, et nytt universitet og dét krever både disiplin og at vi må gi avkall på noe. Vi må tåle spennet mellom motsetningene i den nye høgskolen, det indre spennet som finnes.

  • Har vi noe alternativ?

Her er verdiene åpenhet, raushet og respekt spesielt viktig, i ft ulikheter og ulike standpunkt.

  • Hvilke ulikheter og standpunkter? Hvordan skal åpenhet, raushet og respekt komme til uttrykk?

Et annet spenningsfelt er forholdet mellom akademia og omgivelsene. Forholdet mellom samfunnets behov og akademias autonomi, faglighet, evidens og forankring. Dette feltet må vi stå støtt i! Spenningsforholdet mellom teori og praksis skal bearbeides og ikke viskes ut

  • Enklere sagt enn gjort.
  • Hva kan det nye rektoratet bidra med for å integrere akademikerne som vil forske og skrive for sine fagfeller – og praktikerne som vil forbedre livet for sine elever, kunder, brukere og klienter?

Vi skal også operere i spenningsfeltet administrasjon og rektorat, der gjensidig tillit og klare handlingsrom blir sentralt.

  • Tillit vinnes gjennom handling – og ved samspill mellom ord og handling.

Akademisk frihet, åpenhet, raushet og respekt er våre grunnleggende verdier, som vekker følelser i oss, med andre ord «hva vi virkelig synes er viktig». Dette er verdier som skal kjennetegne hele HiOA.

Ambisjoner

Som statlig utdanningsinstitusjon er vi satt til å forvalte fellesskapets verdier. Det er alvorlige saker!

Vi står foran er en stor endring for både HiO og HiAK, vi skal sammen bli HiOA. En ny institusjon med nye muligheter – og vi skal bygge på det beste fra begge institusjoner. Sammen skal vi bli gode! Det vil kreve mye av oss! En ny måte å tenke på – nå er det ikke de der nede eller der borte, nå er det OSS! – og sammen skal vi gå veien til å bli Nordens ledende universitet med en profesjonsrettet profil.

  • Hva vil det kreve – bortsett fra mye?
  • Hvordan kan ledere skape en ny måte å tenke på?
  • Hvilke problemer er dere forberedt på å løse?

Forsknings- og høyere utdanningsminister, Tora Aasland skrev i en replikk i Aftenposten 3. mai i fjor at «I Norge har et enstemmig storting innført en ordning der det å bli et universitet er et kvalitetsspørsmål», hun skriver videre at de nye universitetene «må ta utgangspunkt i utdanningene de har, styrke disse forskningsmessig og bygge en robust, faglig grunnmur».

Det vil kreves noe av oss og spesielt på bachelornivå å skulle bli et universitet. I «strategi for universitetssatsing» vektlegges at

  • vi må styrke vår egen forskningskompetanse og pedagogiske kompetanse,
  • vi må øke studentenes deltakelse i forskningsprosjekter,
  • vi må styrke allmenndannelsen,
  • vi må styrke studentenes analytiske og forskningsmetodiske kompetanse,
  • samt styrke internasjonalt samarbeid innen utdanning og forskning.

Her ser jeg viktige målsettinger som kan – og bør – konkretiseres.

Det er vårt samfunnsmandat som høgskole at vi skal forske, og vårt aller største og viktigste mål er å drive best mulig utdanning og da må våre forskere inn i utdanningen på alle nivåer og studenter må inn i forskningen.

  • De fleste forskere har en praksis der ansvar for studenter på bachelornivå begrenser deres mulighet til å forske. De er lettere å integrere master- og Ph.D.-studenter i prosjektene.
  • Problemet blir forsterket av tellekantsystemet.
  • Systemet klarer ikke å fange opp innovasjonsdelen av vår FoU-virksomhet – og det er her studenter på lavere nivå kan bidra mest.

Vi ønsker at våre ferske studenter skal møte våre beste forskere tidlig i utdanningen. På den måten kan vi pirre studentenes nysgjerrighet og identitetsbygging – «vi vil bli som deg»!

  • Nedslående å høre unisont fra en gruppe på 3-4 studenter at 50% av forelesningene ved utdanningen deres var dårlige.
  • Andre studenter, ved IU, påpekte at personer med ferske doktorgrader og liten undervisningserfaring la forelesningene for “høyt” for studentene.

I vårt første halvår som rektorat vil vi jobbe for at alle bachelorstudenter får møte professorene tidlig. Det er ikke for ingenting at UiO kjørte en kampanje «klem en professor» – vi er ikke så dårlige, men hvis vi faktisk skal heve kvaliteten på bachelorutdanningen må vi få de med høyest kompetanse til å også være der.

  • Det finnes i hvert fall tre former for høy kompetanse: utøverkompetanse («den strålende pedagogen», «den ledende kirurgen»), utviklingskompetanse (Anna Sethne, Katti Anker Møller, Eva Balke) og teoretisk-akademisk kompetanse.
  • Studenter har godt av å treffe alle tre.

Vi skal bestrebe oss til å skjerme fou-tiden, slik at fou-arbeidet får gode vekstvilkår. For forskerrollen omfatter akademisk frihet tre hovedelementer som både fremheves i internasjonal faglitteratur og policydokumenter:

  1. Frihet til å stille spørsmål – også ved det autoriteter anser som etablert kunnskap og forståelse, og ved saksforhold og teser som det knytter seg sterke interesser eller følelser til.
  2. Frihet til å bestemme hvilket materiale og hvilke metoder man vil benytte for å finne svar; mer presist et sant eller holdbart svar.
  3. Frihet til å legge frem hypoteser, resultater og resonnementer offentlig.

Fire kommentarer

  • Dette er grunnleggende prinsipper, ikke bare for akademisk forskning, men for faglige debatter i sin alminnelighet (faglig offentlighet).
  • Det første og det siste punktet er også nødvendige betingelser for meningsdannelse i den politiske eller borgerlige offentligheten.
  • De færreste ledere og forvaltere setter pris på disse prinsippene – når det er deres autoritet som blir utfordret.
  • Derfor er det ikke nok med en frihet til å argumentere: motparten må også være forpliktet til å svare (Habermas, 2009).

Med utgangspunkt i uh-loven skal undervisningen være basert på det fremste i forskning, faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid og erfaringskunnskap. I det ligger en forpliktelse til å formidle det fagfellesskapet anser som beste tilgjengelige kunnskap.

  • I profesjonsfagene er fagfellesskapene som oftest splittet i synet på hva som er den beste tilgjengelige kunnskap.
  • Det er enklere å finne konsensus i SMT-fagene – science, technology and medicine. Men også her er det uenighet mellom f.eks. ernæringsekseperter fra ulike skoler.
  • I pedagogikk og sosialt arbeid er det ingen enighet om PISA, atferdsterapi og sprøyterom.

Høyere utdanning skal samtidig stimulere studentens interesse for og trene opp evnen til selv å vurdere hva som er sant eller holdbart, evne til kritisk refleksjon.

  • Den kritiske refleksjon gjelder selvsagt ikke bare studenter.
  • Også ledere, lærere og forvaltere ved den nye høyskolen må utvikle denne evnen.

Siden undervisning for en stor del skjer innenfor rammen av organiserte studieprogrammer med kollektivt fastlagte kunnskapsmål (etter hvert læringsutbytte) og planer for hvordan disse målene (utbyttene) skal nås, vil lærerrollen innebære flere begrensninger i denenkeltes rett til selv å bestemme innhold, progresjon og vurderingsform, og legge føringer for valg av pedagogisk metode.

Lærende kultur

Vi tror på det å ansvarliggjøre studenten og at det er den som skal lære som må gjøre jobben. Gi studentene konstruktive og raske faglige tilbakemeldinger! Vi og studentene lærer best ved å bli utfordret, delta, bli stilt krav til og få ansvar.

Vi tror på den skapende kraft i mennesket og dets oppriktige ønske om å bidra og gjøre en forskjell. Studentene ved HiOA er stort sett en gjeng med engasjerte og motiverte unge og godt voksne mennesker som har et sterkt behov for å bli tatt på alvor. Det er vår oppgave som utdanningsinstitusjon å legge til rette for å utfordre studentenes faglige engasjement, pirre deres faglige fantasi og stille klare krav til faglighet og deltakelse i fellesskapet. Studentenes stemme er klar – bruk oss og still krav til oss!

Forskning viser at om vi er sjenerøse mot andre så presterer vi bedre. Det å ville den andre vel er kanskje en av de viktigste egenskapene som gir oss fremgang, i følge Stefan Einhorn (svensk professor og forfatter). De som ikke er opptatt av seg selv og egen prestisje i arbeidslivet blir ikke opplevd som en trussel. De blir verdsatt.

  • De som utfordrer etablerte praksiser – som Kari Martinsen og Pierre Bourdieu – blir alltid opplevd som en trussel.

Når det kommer til stykke, er det handlingen som teller, og ikke alltid tanken.

  • Svært enig i dette.

Vil vil fremme åpenhet som en viktig verdi i vår nye institusjon, i det ligger at vi vil ha åpne prosesser og se muligheter i stedet for begrensninger innenfor de lover og regler vi må forholde oss til.

  • Noen lover og regler trenger åpenbart revisjon.
  • Insentivsystemet for FoU-produksjon er et eksempel.

Vi skal gi hverandre respekt ved å være redelige, tydelige og gi tilbakemeldinger, samt være lydhøre overfor studenter, medarbeidere og ledere.

  • Tydelige tilbakemeldinger setter jeg pris på – spesielt når de er forankret i argumenter heller enn dokumenter.

Vi skal videreføre det beste fra begge institusjonene, ved å utvikle felles kultur i spennet mellom nytenkning og gode tradisjoner. Vi skal tenke helhetlig, fremme fantasi og kreativitet og være resultatorientert. Raushet skal gjenkjennes i det å verdsette humor, fremme mangfold og vise omtanke for hverandre.

  • Hvor har de reelle uenighetene blitt av?
  • Interessemotsetningene?
  • Det viktigste ved raushet er at den gir rom for uenighet.

Vår motivasjon

Hva er det som driver oss – vi som vil gå inn og sitte i førersetet sammen – det kan ikke bare være plikt!

For oss dreier det seg om hva som er meningsfullt og givende og hva som faktisk skaper glede i hverdagen. Vi vil jobbe sammen mot klare mål og sammen bygge Nordens ledende universitet med profesjonsrettet profil.

  • Hvilke klare mål?

Det gleder vi oss til!

Ressurser

Note

  • I artikkelen «Vom pragmatischen, ethischen und moralischen Gebrauch der praktischen Vernunft» (s. 358) snakker Habermas om argumentasjonsplikter og -rettigheter. Artikkelen står i bind 3 (Diskursethik) i samlingen Philosophische Texte. Suhrkamp: Frankfurt a.M, 2009.

VEDLEGG

Klipp fra HiO-veven

Anna Sethne var overlærer ved Sagene folkeskole fra 1919 til 1938. Hun var stifter og formann i Norsk seksjon for ny oppdragelse 1928-53, og medstifter og formann i Norges lærerinneforbund 1919-1938. I tillegg var hun medlem av en rekke skolekommisjoner.

Anna Sethne var en fremragende representant for og utøver av sentrale aktivitetspedagogiske prinsipper i første halvpart av det 20. hundreår. Prinsippene var ikke nye, men Anna Sethne ble stående som en av de fremste norske pedagoger i dette århundret. I Aschehougs og Gyldendals store norske leksikon heter det om Anna Sethne: «Hun ønsket å frigjøre barnets skapende krefter ved å bygge på barnets naturlige interesser, og var en ivrig talskvinne for arbeidsskolen og aktivitetspedagogikken.»

Katti Anker Møller er særlig kjent for to ting: Opplysningsarbeidet og oppbyggingen av Mødrehygienekontorene. Det første ble åpnet i Kristiania i 1924, og som sentral pådriver for de såkalte Castbergske barnelover som kom i 1915.

  • Katti Anker Møller var en norsk kvinnesaksforkjemper og kommunist. ….
  • Hun var datter av Herman Anker og … gift med godseier Kai Møller
  • Møller arbeidet sterkt for å få abort avkriminalisert. Hun … fikk støtte fra arbeiderkvinnene, men ikke fra Arbeiderpartiet, og det kom ingen lovendring i hennes levetid.

Eva Balke er først og fremst kjent som en sentral person i norsk førskolelærerutdanning. Hun var blant annet rektor ved Barnevernsakademiet i 17 år og senere verdenspresident i OMEP (Verdensorganisasjonen for førskoleundervisning).

Legg igjen en kommentar »

Ingen kommentarer så langt.

RSS feed for comments on this post. TrackBack URI

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Blogg på WordPress.com.

%d bloggers like this: