SK 34/07: Montreal, Milano og Brisbane

Norske bidrag i Durban

1. Loads of books in mother tongue make the child a happy one! . Nina Stenbro og Kirsten Leth Nielsen (Oslo)
2. The Multicultural Library Manifesto. Kirsten Leth Nielsen
3. Linn Christin Røhne Tønnessen (Stavanger – på bildet) snakket om barnebøker på ICDL-sesjonen (* nederst på denne nettsiden)
4. Traditional Knowledge and Traditional Cultural Expressions: Indigenous People’s Perspectives. Mattias Ahren (Tromsø)
5. The open access association? EAHIL’s new model for sustainability
   TonyMcSean (Great Britain) og Arne Jakobsson (Oslo)
6. Information Literacy Applied on Electronic Resources. Angela (Brasov) og Ane Landøy (Bergen)
7. «The dung beetle effect» : Taking law to the people in Southern and Eastern Africa, with an emphasis on Zimbabwe. Cecilie Butenschøn-Mariri, Southern and Eastern Regional Centre for Women’s Law in Harare (Zimbabwe)

Quebec neste

Det finnes ingen sterke faglige grunner til at verdens bibliotekarer skal møtes hvert eneste år.

Dyrt er det også: i år var bare konferanseavgiften på 380 euro – eller ca. tre tusen kroner – per deltaker. Vi bor godt, spiser godt – og kan dra på mange artige turer før og etter den store happening. Uten et stort oppbud av stipendier ville deltakelsen fra Sør vært påfallende tynn.

Quebec i Montreal (IFLA 2008) presenterte seg duoen Taima, som består av inuit-sangeren Elisapie Isaac og musikeren Alain Auger (bildet). Taima betyr «ferdig med det – la oss gå videre»

En avstand på tre eller fire år mellom hver konferanse ville vært passe. Men IFLA ruller videre – år etter år – som et selvstyrt turistisk treskeverk.

De nordiske delegatene har forsøkt å forlenge intervallet – uten hell. Gjengangerne – les revenants – de grå panterne som kontrollerer treskeverket – vil ikke miste sin årlige tur til nye, eksotiske steder. Staten betaler.

Dessuten gir hver eneste konferanse et greit overskudd til IFLA sentralt. Dette er en kamp det høye, nøkterne nord ikke kan vinne. Akkurat denne bibliotekbøygen er for seig.

Lett å spå – spesielt om framtida

Nå har jeg selv blitt en del av apparatet – som medlem av IFLAs Standing Committee for statistikk og styringsindikatorer. Jeg tuter med tantene og ser framtida lyst i møte.

På Google-kalenderen har jeg plottet inn Montreal i 2008, Milano i 2009 og Brisbane i 2010. For første gang i mitt liv føler jeg meg som Kjell Bækkelund. Det er alltid godt å vite hva man skal gjøre i august 2010.

Hvem som får æren av å arrangere konferansen i 2011, vet vi først om et år. Jeg må jo – for skams skyld – føye til at statistikkseksjonen er både sterk og dynamisk. Her har tyske Roswitha Poll spilt en sentral rolle. Hun er nettopp pensjonert – var tidligere leder for universitetsbiblioteket i Münster – men er fortsatt en skikkelig faglig bulldozer. Tut og kjør!

Sammen med Peter te Boekhorst har hun nettopp utgitt 2. utgave – sterkt revidert – av IFLA-boka Measuring quality. Performance measurement in libraries (München: Saur, 2007). Jeg kjøpte den på torsdag og leste til langt på natt – dette er like spennende som Harry Potter and the Deathly Hallows for alle som ønsker en systematisk gjennomgang av førti ulike bibliotekindikatorer.

Tysk grundighet på sitt beste – no bullshit.

Jeg er enig i det meste (men ikke i alt) og ser fram til friske og fruktbare diskusjoner i Quebec, Italia og Australia. Boka gir en glimrende basis for ABM-utviklings revisjonsarbeid, som startet opp rett før sommerferien – og også for statistikkrevisjonspådriverne i Samstat-gruppen.

Vi møtes fredag 31. august.

Reformene fortsetter

Heldigvis er det bevegelse på andre plan. De nyeste lederne av IFLA – Kay Raseroka fra Botswana (03-05), Alex Byrne fra Australia (05-07), Claudia Lux fra Tyskland (07-09) – og også President-Elect Ellen Tise fra Sør-Afrika (09-11) – har sett behovet for reform. Organisasjonen har blitt åpnere og litt mere strømlinjeformet.

Jeg legger også merke til en mer aktiv holdning til sosial, økonomisk og kulturell utvikling. Bibliotekprofesjonen står – liksom FN – for glimrende globale verdier. Men gapet mellom de prektige bibliotekariske holdninger og de vante bibliotekariske praksiser kan av og til bli påtrengende.

Norden og andre presser på for mer dynamikk. Dagens IFLA arbeider for ytringsfrihet gjennom sitt FAIFE-kontor, som nylig er flyttet til hovedkvarteret i Haag. Fra norsk side kjenner vi til kampen for brukernes rettigheter i forbindelse med copyright-spørsmål og intellektuell eiendomsrett. Her spiller Frode Bakken en viktig rolle i IFLA-systemet.

Verdenssamfunnet er inne i en rivende økonomisk utvikling – men det er to grupper som i særlig grad er utsatt for å «stå igjen på stasjonen» når toget går: småbøndene på landsbygda i Sør og urbefolkninger verden over. Raseroka løftet fram bøndenes behov for informasjon og kommunikasjon.

Alex Byrne har tidligere arbeidet ti år i Northern Territory (fortalte han ved avslutningen), som har en stor og spredt aboriginbefolkning – og det er kanskje ikke helt tilfeldig at den store Access to Learning Award – en million dollars – i år gikk til biblioteksystemet i dette området.

Jeg tar med noen flere eksempler på «utviklingsbidrag» fra bibliotekmiljøet i Sør:

• Archives of Anti-Colonial Resistance and the Liberation Struggle project (identification, gathering and repatriation of Namibian historical material, including surviving oral evidence at the National Archives of Nambia where they are preserved and made accessible to the public through research and education) – Ellen Ndeshi Namhila – University of Namibia
• HIV/AIDS and intellectual property issues related to the pharmaceutical industry – Carlos Passarelli – Brazilian Ministry of Health Program on sexually transmitted diseases and AIDS, Brazilia, Brazil
• Impact of globalization on the information needs of farmers in Ghana: a case study of small-scale poultry farmers – Justin Chenga – FAO Regional Office for Affrica, Accra, Ghana), Clement Entsua-Mensah and Joel Sam (Institute for Scientific and Technological Information, Council for Scientific and Industrial Research, Accra, Ghana

Bibliotekene kan vaere til stede overalt. Det betyr også at de kan komme i kontakt med andre virkeligheter enn de vante: små kyllingoppdrettere i Ghana, kampen for billig HIV/AIDS-medisin, frigjøringskampen i Namibia. Hvis de vil.

Innledere fra Afrika – og fra Norge

Både deltakelsen og selve programmet på årets IFLA-konferanse var i uvanlig stor grad preget av vertslandet – og av det afrikanske kontinentet. Sør-Afrika brukte arrangementet til å profilere sin kultur og de siste femti årenes dramatiske historie.

Blant verdens mer enn to hundre land, skiller Israel og Sør-Afrika seg ut: Israel med Holocaust – Sør-Afrika med Apartheid.

Programmet lister opp ca. 475 foredragsholdere i alt. Elleve prosent av disse kom fra Sør-Afrika og ni prosent fra andre afrikanske land (se African contributions).

I Durban var det sju fra Norge som bidro:

1. Mattias Ahren fra Saamia Council snakket om Traditional Knowledge and Traditional Cultural Expressions: Indigenous People’s Perspectives.
   
2. Kirsten Leth Nielsen er en flerkulturell dynamo. Hun og Nina Stenbro på Deichmanske bibliotek snakket om Rendering a children’s library services in a multicultural – multilingual community.
3. Kirsten hadde også ansvar for en to timers sesjon om The Multicultural Library Manifesto.
4. Linn Christin Røhne Tønnessen fra Sølvberget, Stavanger snakket om barnebøker på ICDL-møtet (* nederst på siden)
5. Arne Jacobsson var medforfatter – med Tony McSean – til The open access association? EAHIL’s new model fpr sustainability
6. Cecilie Butenschøn-Mariri, som arbeider for afrikanske kvinner ved Southern and Eastern Regional .Centre for Women’s Law i Harare (Zimbabwe), deltok med paper.
7. Endelig var Ane Landøy fra Bergen off. bibliotek medforfatter – med Angela Repanovici – til Information literacy applied on electronic resources – practices from Brasov, Romania, and Bergen, Norway.

Det er 35 år siden jeg besøkte Brasov – og det er hyggelig å se at Romania nå blir har blitt et faglig samarbeidsland.

Det utvidede norskhetsbegrep omfatter, som en selvfølge både svenske Jacobsson og danske Leth Nielsen – siden de bor i Norge – og også Butenschøn-Mariri – selv om hun bor i Zimbabwe.

Consistency be damned!

Ressurser

• Pairs of peers – bilder fra Durban på flikr
• Roswitha Poll og Peter te Boekhorst (2007). Measuring quality. Performance measurement in libraries (München: Saur). 2. utgave.
• Mattias Ahren (2004). Traditional Knowledge and Traditional Cultural Expressions: Indigenous People’s Perspectives

*International Children’s Digital LibraryPam Berger, an ICDL Advisory Board Member, will present stories on how to use ICDL around the world, based on experiences from ICDL Ambassdors].

Best practices from Norway and Croatia how the ICDL in libraries and classrooms can be used will be introduced by a short film, discussion with audience, exchange of materials and informal get to gether.