Plinius

torsdag, april 7, 2011

P 56/11: Å lese Habermas

Filed under: 1bib, filosofi — plinius @ 4:26 pm

Habermas er en utholdende filosof.

Han er mest kjent for Borgerlig offentlighet, som kom på tysk i 1962 og på norsk i 1971 (ny utg. 1989, 2002, 2005). Her undersøkte Habermas det offentlige rommet – altså de stedene i samfunnet det er mulig å føre en åpen diskusjon om politiske spørsmål – fra opplysningstiden til den senkapitalistiske epoken i Europa. Han har fortsatt å undersøke samtalene og forholdet mellom samtale og handling. Theorie des kommunikativen Handelns, som ble utgitt i 1981, regnes gjerne som hans hovedverk. Omfanget nærmer seg tolv hundre sider.

Men Habermas har skrevet mer. Mye, mye mer. Han sirkler hele tida rundt de samme grunnleggende spørsmålene.

  • Hvordan skal vi forstå vår sosiale verden?
  • Hvordan bør vi handle i forhold til andre personer, institusjoner og kulturer?
  • Og framfor alt: hvordan skal vi begrunne det vi sier og det vi gjør?

Hele tida tar han samtalen; og da mener Habermas den fornuftige – altså den argumenterende tvangsfrie samtalen – som utgangspunkt.

Samtaler uten tvang

Han aksepterer at de store systemenes tid er forbi. Filosofene kan ikke tenke seg fram til Sannheten – og deretter belære alle de som ikke har tid eller lyst til å filosofere. Men den som stopper å argumentere, må enten trekke seg tilbake fra verden eller prøve å styre den med andre midler: blod, jern og propaganda.

Både religionen og metafysikken har mistet sin autoritet. Men Habermas er sta som få. Han gir ikke slipp på opplysningstidas bilde av et samfunn der menneskenes fornuft er til stede som en formende kraft. Både vitenskapen, demokratiet og rettsstaten forutsetter offentlige, likestilte samtaler mellom personer som har lov til å være uenige. Det vi ikke har lov til, i disse tre institusjonene, er å stenge andre ute fra debatten.

Offentlig betyr åpent tilgjengelig (offen). Åpenheten innebærer adgang til å delta, mulighet til å bli hørt og vilje til å svare på argumenter med argumenter.

Det å lese Habermas krever også utholdenhet. Artikkelsamlingen Philosophische Texte strekker seg over fem bind og vel to tusen sider. Det har tatt meg et års tid å krysse verket. Jeg sitter tilbake med en dyp respekt for det språklige og filosofiske håndverket. Habermas skriver ikke for å imponere, men for å bli forstått.

Han mestrer den akademiske samtalen på høyeste nivå. Han er ofte krevende å lese, men den detaljerte strukturen og de mange lange setningene avspeiler saken selv. – Framstill saken så enkelt som mulig, sa Einstein, men ikke enklere. Habermas har et skarpt blikk for argumentasjonens arkitektur, hos seg selv og andre. Han tenker ikke bare i setninger og avsnitt, men i systematisk ordnede blokker av tekst.

Han kan også være kort og presis i oppsummeringer og billedbruk.

Han skriver om samtaler, argumenter og fornuft på en fornuftig, resonnerende og inkluderende måte. Hans tekster er løpende dialoger med konkrete filosofiske venner og kolleger. Samtidig er de rettet til et tysk, et europeisk og et globalt publikum.  Filosofihistorien er levende til stede, fra Platon til Husserl, Heidegger og Wittgenstein: «The talk never stops».

For meg gir Habermas og Bourdieu det beste tekstgrunnlaget vi har for å begrepsfeste, eller å samtale dypt og fornuftig om dagens samfunn. Det gjelder alle sosiale nivåer, fra arbeidsplass og nabolag til nasjoner, sivilisasjoner og verdenssamfunnet (struggling to be born ..).

Det betyr ikke at jeg oppfatter meg selv som tilhenger av den ene eller den andre. Det er heller slik at disse to forfatterne har arbeidet seg gjennom (alle?) de sentrale spørsmålene i vår tids filosofi og samfunnsvitenskap. De har gått inn i problemstillingene, oppsummert debattene og argumentert for sine posisjoner. Dermed blir det mulig å fange sentrale begreper hos forfattere som Kant og Kuhn, Hegel og Husserl, Bruno Latour og Claude Levi-Strauss – uten å måtte pløye seg gjennom deres store produksjon i tillegg.

Habermas og Bourdieu kombinerer bredde, dybde og dialog. De er åpne veier inn til hjertet av nåtidas dype samfunnsdebatt. At det tar tid å følge dem, ligger i saken selv.  Det de til sammen har skrevet, kan fungere som en samfunnsfaglig lærebok for det nye århundret.

Absolute beginners

Denne Summa Sociologica er ikke beregnet på begynnere. Men det er fullt mulig å nærme seg både Habermas, Bourdieu og deres mange samtalepartnere uten å investere ti tusen timer. Det er mange trinn fra begynner til ekspert. Alle har sin verdi hvis de tas på alvor. Læring dreier seg ikke om å huske, men om å ta stilling.

I bloggposten Fra nybegynner til ekspert. (SK 26/09) skrev jeg om ni grader av kunnskap – med utgangspunkt i Bourdieu. Her følger en tilsvarende gjennomgang av Habermas.

Nullpunktet er en person som aldri har hørt om noen «Habermas».

Trinn 1. Ett ord

Har sett navnet, men vet ikke noe om personen.

Trinn 2. Ti ord

Jürgen Habermas – moderne tysk filosof. Kjent for boka Borgerlig offentlighet. [10 ord]

Trinn 3. Hundre ord

Første avsnitt om Habermas i artikkelen i Store Norske Leksikon (minus litteraturlisten) er på 94 ord:

Jürgen Habermas, født 1929, tysk filosof og sosiolog, forgrunnsfigur i nyere vesteuropeisk filosofi og samfunnsvitenskap. Lærer i Heidelberg 1961, professor i Frankfurt am Main 1964, 1971 direktør ved Max-Planck-Institut i Starnberg, fra 1981 igjen professor i Frankfurt. Habermas var sammen med Theodor Adorno og Max Horkheimer en hovedtalsmann for den «kritiske teori» som ble utformet av den såkalte Frankfurter-skole. Hans skrifter om moderne vitenskaps funksjoner og legitimitetsproblemer øvde innflytelse på den tyske studentbevegelse i 1960-årene, selv om han ikke stod langt nok til venstre for de mest radikale. Tildelt Sonningprisen 1987, og Holbergprisen 2005.

Å lese disse linjene tar bare 20-30 sekunder. Men som frittstående tekst gir de lite læring . Skal leseren forstå det som sies, bør hun ha litt kjennskap til kritisk teori, Frankfurter-skolen, samt Adorno og Horkheimer – på forhånd. Yngre lesere vil kanskje trenge informasjon om den tyske studentbevegelse i tillegg.

Slike termer kan også slås opp i Wikipedia eller Store norske leksikon:

Men disse tekstene krever igjen en del kontekst for å blir forstått. Det halve minuttet blir fort til en halvtime eller mer …

Trinn 4. Tusen ord

Da Habermas fikk Holbergprisen i 2005, skrev Erik Odvar Eriksen en presentasjon av Habermas på ca. ett tusen ord i i Aftenposten (28.11.05).

Den kan leses gjennom på fem minutter. Men selv om den står i Aftenposten, er den neppe beregnet på gjennomsnittsleseren. Ta dette avsnittet:

I sitt arbeid med å etablere grunnlaget for den kommunikative rasjonalitet har han trukket på moderne språkfilosofi så vel som på teorien om symbolsk formidlet interaksjon. Gjennom begreper om språklig kompetanse, gyldighetskrav og performative motsigelse[r]  søker han å vise at visse typer av normative spørsmål kan avgjøres på en fornuftig måte. Selv om Habermas argumentasjon er liberal, kognitivistisk og formal så markerer han klar avstand til teorier som bygger på «opplyst egeninteresse». Sosiale bånd blir til i et gjensidig anerkjennelsesforhold som ikke kan gjøres rede for gjennom begreper som kontrakt og rasjonelt valg.

Begrepsapparatet gir bare mening for de som allerede har trening i å lese filosofiske tekster.

Trinn 5. Ti tusen ord

Trinn fem tilsvarer en artikkel på 20-30 sider. Først på dette nivået går det an å arbeide med teksten for en vanlig oppegående leser uten spesiell kompetanse i filosofi eller sosiologi.

  • Artikkelen om Habermas i Stanford Encyclopedia of Philosophy er på ca. femten tusen ord.
  • Et mulig alternativ er Peter Dews’ innledning  til Autonomy and solidarity (se nivå 6).

Dette er tekster som kan leses på en time, gitt en lesehastighet på 200 ord i minuttet. Men de som vil tilegne seg teksten, må gå i dialog med den, enten det nå skjer hjemme i stua, i seminarrommet eller (som her) i bloggmediet. Som lærer ville jeg anbefalt:

  • Les den grundig (1 time) og noter underveis
  • Les og diskuter den med andre (2 timer)
  • Les den en gang til (1 time) – og fortsett å notere

Fire timer er ikke for mye.Det betyr en effektiv lesehastighet på 50 ord i minuttet.

Trinnene 1 til 5 er for begynnere. Har du fullført trinn 5, har du passert begynnerstadiet og kommet til neste ferdighetsnivå – det Dreyfus og Dreyfus kaller litt øvet. Trinn 6 og 7 er for de litt øvede (avanserte begynnere).

Avansert begynner

Trinn 6. Hundre tusen ord

Lesedybde seks svarer til en bok på to-tre hundre sider. En bok som gir en levende innføring på litt under tre hundre sider er:

  • Peter Dews (red.) Autonomy and solidarity. Interviews with Habermas. Revised edition. London: Verso, 1992. – 277 s.

På trinn seks har leseren forutsetninger for en raskere og mer innforstått lesing. Men virkelig fort går det aldri. Habermas kan ikke skumleses. Argumentene er tettvevde som en ringbrynje.

Selve boka kan leses på noen timer. Deretter må den bearbeides. Noen kan klare det på et par dager. mens andre vil trenge et ukeverk. 

Trinn 7. En million ord (kompetent)

Nivå sju innebærer bred innsikt i hele forfatterskapet.

Et “lesepensum” på to tusen fem hundre sider gjør det mulig å få bred innsikt i viktige temaer, begreper og argumentasjon hos Habermas. Mange av hans bøker og artikler er oversatt til engelsk (se Vedlegg), og det er fullt mulig å sette sammen en leseliste av dette omfanget på engelsk (og norsk). Men siden jeg har bedre oversikt over de tyske tekstene, kombinerer jeg flere språk.

Et bredt utvalg av og om Habermas kunne altså starte med Autonomy and solidarity (100K ord). Borgerlig offentlighet (100K) må være med – den er utgangspunktet for resepsjonen av Habermas i europeisk offentlighet. Habermas-Handbuch (200K) kartlegger – og diskuterer – hele livsverket. Resten av studiet kan fordeles på Theorie des kommunikativen Handelns / The Theory of Communicative Action (350 K) og et utvalg på 15-20 artikler (250 K) fra Philosophische Texte.

Målet med trinn 7 er å bli en kompetent utøver i forhold til Habermas. Det betyr ikke å beskrive forfatteren og hans verk fra utsiden, men å samtale med Habermas. Den kompetente student har et indre forhold til forfatteren. Hun kan anvende, og om nødvendig kritisere, begrepene og argumentene Habermas selv tar i bruk.

Fra kompetent utøver til Habermas-ekspert

Trinn 8. Ti millioner ord

Men det finnes ferdighetsnivåer bortenfor dette.

En person som har lest 20-30 tusen sider av og om Habermas, vil ha inngående kjennskap til mannen, verket og resepsjonen (virkningshistorien). Her er vi på doktorgradsnivå eller høyere.

På dette trinnet er lesehastigheten rimelig høy. Leseren er fortrolig med tematikk og stil på forhånd. Jeg anslår en lesehastighet på en side = 300 ord i minuttet. Trinnet innebærer en ren lesetid på 30 tusen minutter = fem hundre timer.

Men læring innebærer aktivt arbeid med et stoff:

  • ta stilling til teksten
  • lese noen av de andre forfatterne Habermas diskuterer med
  • diskutere med fagfeller
  • undervise om Habermas og de spørsmålene han (og du selv) er opptatt av
  • forfatte og formidle egne tekster som er knyttet til samtalen (møtet) med Habermas

Samlet tidsbruk kan lett passere ett, to, tre tusen timer. De som har gjort dette arbeidet, fortjener å kalles erfarne fagfolk på det aktuelle området.

Nivå 9. Ekspert på Habermas

Eksperten er det femte og høyeste nivået i «Dreyfus-stigen». Det knyttes ofte til en investering på minst ti tusen timer. Eksperten opptrer fritt, lett, uanstrengt og naturlig.

Innenfor sine sentrale områder beveger Habermas seg med lette trinn – på tross av sitt akademiske språk. Hans bidrag til de faglige samtalene om samfunns-, kunnskaps- og språkteori flyter uanstrengt.

Eksperten har ikke automatisk rett. Ingen eier den endelige sannhet. Habermas aksepterer at han kan ta feil, og han korrigerer ofte sitt yngre jeg – med samme letthet. Han praktiserer sin diskursetikk og sin kritiske teori. Tre sitater:

  • One of the ways in which Horkheimer distinguished ’critical’ from ’traditional’ theory, was in terms of the fact that the former sees itself as a component of the very social process which it attempts, simultaneously, to explain. (Dews, s. 212)
  • The unity of work and person is a rather naïve demand, aginst which Adorno always fought. But it is also clear that the academic teacher must stand for what he or she says, in a plausible way. (s. 217)
  • Because of its affinity with common sense, with the knowledge which gives us our everyday orientation, philosophy is, rather more than the sciences , reliant on being represented by particularly convincing individuals. (s. 217)

Ekspertene på Habermas har viet sine arbeidsliv til den tyske nåtidsfilosofen og hans intellektuelle miljø. De skriver bøker om hans virksomhet. De har ham under huden – og vet hva han ville sagt om de fleste spørsmål som måtte dukke opp.

Tysk og fransk

Plinius er ikke, og har ingen ambisjon om å bli, ekspert på Habermas. I beste fall svever jeg et sted mellom trinn 7 og trinn 8. Men jeg setter stor pris på, og har lært mye av, hans intellektuelle utholdenhet.

Å prise Habermas betyr ikke at han kan stå alene. Bourdieu tar opp mange problemstillinger som Habermas ikke dekker. Det skyldes både forskjellen mellom fransk og tysk vitenskapshistorie, Bourdieus personlige biografi og hans posisjon som outsider i det franske akademiske feltet. Habermas er dypere og sterkere som tenker og filosof. Bourdieu er bredere og sterkere som empirisk samfunnsforsker, etnograf, vitenskapshistoriker og politisk engasjert intellektuell.

Begge er kritiske tenkere av ypperste klasse og reneste vann. Men Habermas er mer orientert mot frigjørende innsikt (emansipasjon) enn mot frigjørende politisk handling (revolusjon). Habermas (født 1929) opplevde 2. verdenskrig og nazismens fall. Bourdieu (født 1930) opplevde Algerie-krigen og Frankrikes moralske svik. Habermas angriper, mens Bourdieu analyserer, undertrykkelse, fordommer, marginalisering og sosial ulikhet.

De to representerer det beste i hver sin europeiske tradisjon. Begge har skapt fullverdige livsverk. Begge forsyner oss med begreper og modeller til fortsatt bruk. Men ingen av dem sitter med fasiten. De kan ikke fortelle oss hva vi skal bruke redskapene til i neste runde, det vil si fra 2011 og framover.

Ressurser

  • Habermas, Jürgen. Philosophische Texte. Frankfurt a.M, Suhrkamp, 2009. 5 bind.
    • Sprachtheoretische Grundlegung der Soziologie. – 410 s.
    • Rationalitäts- und Sprachtheorie. – 390 s.
    • Diskursethik. – 472 s.
    • Politische Theorie. – 435 s.
    • Kritik der Vernunft. – 463 s.
  • Slagstad, Rune. Verdensånden Habermas. Aftenposten, 17.6.2009 (80-årsdagen)

Fem ferdighetsnivåer

Plinius

VEDLEGG

Habermas på engelsk

1970-79

  • 1970. Toward a Rational Society, J. J. Shapiro (trans.). Boston: Beacon.
  • 1971. Knowledge and Human Interests. J. J. Shapiro (trans.). Boston: Beacon.
  • 1973. Theory and Practice, J. Viertel (trans.). Boston: Beacon.
  • 1975. Legitimation Crisis, T. McCarthy (trans.). Boston: Beacon.
  • 1979. Communication and the Evolution of Society, T. McCarthy (trans.) Boston: Beacon.

1980-89

  • 1987. The Theory of Communicative Action. T. McCarthy (trans.). Boston: Beacon.
  • 1988. On the Logic of the Social Sciences, S. W. Nicholsen and J. A. Stark (trans.). Cambridge, MA: MIT Press.
  • 1989. The Structural Transformation of the Public Sphere, T. Burger and F. Lawrence (trans). Cambridge, MA: MIT Press.

1990-1999

  • 1990. Moral Consciousness and Communicative Action, C. Lenhardt and S. W. Nicholsen (trans). Cambridge, MA: MIT Press.
  • 1992. Postmetaphysical Thinking, W. M. Hohengarten (trans.). Cambridge, MA: MIT Press.
  • 1993. Justification and Application, C. P. Cronin (trans.). Cambridge, MA: MIT Press.
  • 1996. Between Facts and Norms: Contributions to a Discourse Theory of Law and Democracy, W. Rehg (trans.). Cambridge, MA: MIT Press.
  • 1998. Inclusion of the Other: Studies in Political Theory, C. Cronin and P. DeGreiff (eds). Cambridge, MA: MIT Press.
  • 1998. On the Pragmatics of Communication, B. Fultner (trans.) Cambridge, MA: MIT Press. [Collected from various German sources]
  • 1998. M. Rosenfeld and A. Arato (eds), Habermas on Law and Democracy (Berkeley: University of California Press, 1998)

2000-

  • 2001. The Postnational Constellation, M. Pensky (trans., ed.). Cambridge, MA: MIT Press.
  • 2001. On the Pragmatics of Social Interaction, B. Fultner (trans.). Cambridge, MA: MIT Press.
  • 2002. Religion and Rationality: Essays on Reason, God, and Modernity, E. Medieta (ed.). Cambridge, MA: MIT Press. [Collected from various German sources]
  • 2003. Truth and Justification, B. Fultner (trans.). Cambridge, MA: MIT Press.
  • 2003. The Future of Human Nature, W. Rehg, M. Pensky, and H. Beister (trans.). Cambridge: Polity.
  • 2006. Religion in the public sphere. European Journal of Philosophy 14: 1–25, J. Gaines (trans.).
  • 2006. J. Habermas and J. Ratzinger, The Dialectics of Secularization: On Reason and Religion, B. McNeil (trans.). San Francisco: Ignatius. 19–52.
  • 2006. The Divided West, C. Cronin (trans.). Cambridge: Polity.

Kilde: Litteraturlisten i Habermas, Stanford Encyclopedia of Philosophy.

Habermas på norsk

1970-1979

  • Kritisk teori : en antologi over Frankfurter-skolen i filosofi og sosiologi, 1970
    • redigert og innledet av Ragnvald Kalleberg
  • Vitenskap som ideologi, 1974 (tidl. 1969)

1980-1989

  • Observations on «the spiritual situation of the age» : contemporary German perspectives, 1984
    • edited by Jürgen Habermas ; translated and with an introduction by ….

1990-1999

  • Nasjonalisme og nasjonal identitet, 1994
    • Elias, Norbert; Habermas, Jürgen
  • Kommunikasjon, handling, moral og rett,1999
  • Kraften i de bedre argumenter, 1999

2000-

  • Den menneskelige naturs fremtid : bidrag til den etiske debatten om genteknologi, 2003
  • Borgerlig offentlighet : dens fremvekst og forfall : en undersøkelse omkring et av det borgerlige samfunns grunnbegreper, 2005
    • oversatt av Høibraaten, Helge
    • tidl. 2002, 1989, 1971
  • Politisk kommunikasjon i mediesamfunnet, 2007
  • Offentlig mening, kommunikativ makt og aktører i det sivile samfunn, 2007
  • Sekulariseringens dialektikk : om fornuft og religion, 2008
    • Habermas, Jürgen; Schuller, Florian (Benedikt XVI pave)

Kilde: Bibsys

Begge gir redskaper.

1 kommentar »

  1. dette var en bra og bedårende tekst hurra hurra

    Kommentar av Dene — onsdag, mai 25, 2011 @ 4:58 pm


RSS feed for comments on this post. TrackBack URI

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Opprett en gratis blogg eller et nettsted på WordPress.com.

%d bloggers like this: