Plinius

lørdag, april 9, 2011

P 57/11: Begreper som verktøy

Filed under: 1bib, forskning — plinius @ 9:09 am

Å begrepsfeste, eller sette på begrep, som tyskerne sier, betyr å gi bestemte ord et meningsinnhold som griper det vi snakker om på en klargjørende måte.

Ofte dreier det seg om kategorier som står i kontrast til hverandre. Skillet mellom rasjonelle og irrasjonelle tall er et matematisk eksempel. Grekerne oppdaget at det fantes tall som ikke kunne skrives på brøkform, det vil si som ett naturlig tall dividert med et annet. Kvadratroten av 2 er et irrasjonelt tall. Men den dypere forståelsen av forskjellen kom først med moderne matematikk.

Skillet mellom algebraiske og transcendente tall er av nyere dato.

Kunnskapsbaserte medisinsk diagnoser er et annet eksempel. Føllings sykdom, eller fenylketonuri, eksisterte ikke som medisinsk begrep for hundre år siden. Det var den norske legen Ivar Asbjørn Følling som identifiserte sykdommen i 1934.

Flere eksempler

Inndelingen av historien i perioder er også en form for begrepsfesting.  I dag er det vanlig å snakke om hellenismen som perioden fra Alexander den store (død 323 f.v.t.) til romernes erobring av Egypt (30 f.v.t.). Men perioden fantes ikke som faglig begrep før den tyske historiker Droysen innførte det rundt 1840. Senantikken er et nyere eksempel. Det beskriver overgangsperioden mellom antikken og middelalderen. Begrepet ble skapt på begynnelsen av 1900-tallet av den østerrikske kunsthistorikeren Alois Riegl (Wp). Men det er først blitt bredt anerkjent blant historikere etter 1970. Og dagligtalen henger etter. Mange oppfatter fortsatt romerrikets fall i 476 som en viktig begivenhet. De har ikke tatt til seg senatikken som begrep.

Kuhns skille mellom normalvitenskap og vitenskapelige revolusjoner var i seg selv revolusjonerende.  The structure of scientific revolutions (1962) markerte en ny og mer sosiologisk måte å tolke vitenskapshistorien på.  Men Kuhns tilnærming var ikke unik – han bygger mye på den franske vitenskapsteoretikeren Pierre Duhem (død 1916).

Begrepet genom, for å betegne en arts samlede arvemasse, er også av nyere dato. Det ble innført i 1920-årene (forteller Wikipedia). Men termen ble ikke en del av felleskulturen før den fullstendige kartleggingen av det menneskelige genom tok til på 1990-tallet.

Begrepsfestinger kan også slå feil: – I Aschehougs verdenshistorie, som kom ut mellom 1981 og 1985, gjennomførte forlaget den regel at innbyggerne i Sovjetunionen, inkludert alle delrepublikkene, skulle betegnes som «sovjetere» (Simensen, 2011). Ti år senere var sovjeterne forsvunnet fra jordas overflate.  Russere, ukrainere, tsjetsjenere og estlendere hadde overtatt.

BDI-begreper

I omstridte fagfelt vil det ofte foregå kamper mellom ulike sett av begreper. Det er nok å nevne ordene vi bruker for å snakke om kjønn og seksualitet. Fortell meg hva du sier, og jeg skal si deg hvor du står …

Bibliotekfeltet er omstridt. Det gjelder også ordet og begrepet bibliotek. De amerikanske bibliotekutdanningene lenge opplevd en spenning mellom library og information studies.  De som bruker bibliotekordet, knytter fagfeltet til biblioteket som institusjon og har gjerrne en mer praktisk og yrkesrettet orientering. De som bruker informasjonsordet, betrakter informasjonsstudier eller -vitenskap som en særegen akademisk disiplin.

I Danmark har utdanningen nylig skiftet navn. Danmarks biblioteksskole heter nå Det informasjonsvidenskabelige akademi (IVA). Akademiets forståelse av sitt eget fagfelt framgår i grove trekk av de seks satsningsområdene og de 41 forskningsområdene institusjonen har definert for perioden 2009-2014 (Vedlegg).

Norge

I Norge er den tilsvarende debatten mindre synlig. Utdanningen i Oslo har i praksis en sterk kopling til biblioteket som institusjon. Det gamle sivilbibliotekarstudiet – som jo het Informasjonskunnskap og EDB, kombinerte en mer generell informasjonsforståelse med en sterk vektlegging av praktiske ferdigheter, spesielt med hensyn til IKT. I det nye masterstudiet i bibliotek- og informasjonsvitenskap kan studentene velge mellom tre retninger:

  • kunnskapsorganisatoriske emner som Gjenfinningssystemer og gjenfinningsmetoder, Digitale dokumenter, Webteknologier og Det digitale bibliotek (kunnskapsorganisatorisk laboratorium)
  • samfunnsfaglige emner som Informasjons- og kulturpolitikk, Informasjons- og kulturøkonomi og Informasjonsorganisasjon og kunnskapsforvaltning
  • kulturvitenskapelige emner som Litteraturformidling og Litteratursosiologi

Studiet i Tromsø benytter begrepet dokumentasjonsvitenskap – og beskriver faget som

  • studier av analoge og digitale medier inkludert lyd, skrift og visuelle uttrykk, dokumenter som for eksempel opptak av taler og konserter, bøker, film, hjemmesider og malerier, og institusjoner som bibliotek, arkiv, museer, kulturhus, skoler, massemedier, Internett osv.

Faget er tverrgående – det går på tvers av tekniske fag, naturvitenskap, humaniora og samfunnsvitenskap. Dessuten kan det brukes som godkjent bibliotekutdanning.

Vitenskap

Alle begrepene i de to forrige avsnittene (BDI og Norge) er selvsagt sosiale konstruksjoner. Vi tar ordene for gitt, og bruker dem i våre samtaler, men det garanterer ikke at de peker på godt etablerte sosiale entiteter. Det sovjetiske folk som vi kunne lese om i Aschehougs verdenshistorie, illustrerer det motsatte.

I prinsippet kan vi stille spørsmål ved alle begreper. I praksis må vi begrense oss til noen få begreper av gangen. Jeg har liten tro på debatt om korrekte definisjoner. Jeg har mer tro på

  • historiske undersøkelser av når og hvordan begrepene ble innført
  • konkrete eksempler på hva de er ment å beskrive i den ytre verden
  • empiriske analyser av hvordan begrepene brukes i skrift og tale

Metodisk innebærer dette begrepshistorie, observasjon og diskursanalyse.

Selv om begrepene er gjengs, betyr det ikke at de er nøytrale, objektive eller uten indre spenninger. Kommunistregimene i øst-Europa ble ikke mer demokratiske av å kalle seg folkedemokratier. Creation science er en religiøs konstruksjon, ikke en ny vitenskap.

De som bruker ordet demokrati, tar en risiko. For å bli anerkjent, må de vise at de følger demokratiets spilleregler. De som bruker ordet vitenskap, tar en tilsvarende risiko. De må leve opp til vitenskapens generelle krav om åpenhet, dokumentasjon og indre sammenheng. En vitenskap uten forskning, fagfeller og faglig debatt er en selvmotsigelse.

Bibliotek- og informasjonsvitenskap

Uttrykket bibliotek- og informasjonsvitenskap er godt etablert. Men om det finnes en meningsfull vitenskapelig disiplin bak begrepet er jeg høyst usikker på.

Jeg setter ikke spørsmålstegn ved forskningen. Den kan vurderes på vanlig måte, fagtekst etter fagtekst. Vi kan anvende avanserte forskningsmetoder på alle slags emner og tematikker. Men det er ikke dermed sagt at alle tematiske områder egner seg som vitenskapelige disipliner.

Tvilen er av praktisk art. Her er noen konkrete eksempler.

Når vi forsker på folkebibliotek, snakker vi om folkebibliotekforskning, men ikke om folkebibliotekvitenskap. Det finnes de som snakker om bibliotekvitenskap (library science), men IFLA-kongressene er ikke organisert som vitenskapelige konferanser.

Claudia Lux er sinolog, men det finnes ingen særegen Kinavitenskap. Studiet av Kina er bare et eksempel på det som kalles områdestudier (area studies). Alle viktige land og kulturer har sine forskerfellesskap. Men sovjetologi, egyptologi og assyriologi er ikke vitenskaper. De utgjør møteplasser for forskere fra mange fagområder.

Forskningsfelt trenger ikke være, eller tilhøre, bestemte vitenskapelig disipliner. Jeg tror bibliotek- og informasjonsvitenskapen har samme karakter. Den kan fungere som en praktisk og nyttig møteplass for forskere og praktikere fra bibliotek – og fra yrkesfelt som egner seg for bibliotekarer. Men den fungerer ikke som en disiplin, altså et teoretisk integrert kunnskapsfelt. Det som holder fagfeltet sammen er praksisfellesskapet, ikke teoretiske prinsipper eller samlende begreper.

Profesjon og disiplin

Her stiller biblioteket på linje med mange andre praktiske virksomheter: skolen og sykehuset, sjøfart og luftfart, fengsel og forsvar. Alle styrker sin kunnskapsbasis. Noen snakker om utdannings-, sykepleie- og militærvitenskap. De vil gjerne være likestilt med universitetsfag som fysikk, økonomi og språkvitenskap.

Jeg er for likestilling i betydningen likeverdighet. Men de praktiske fagene bør ikke organiseres og beskrives som om de var teoretiske disipliner. Rekruttskolen er ikke en forberedende prøve. Soldater driver ikke anvendt militærvitenskap. Generaler klarer seg uten doktorgrad.

Det samme gjelder bibliotek og bibliotekarer.  Begreper som profesjon og praksisfelt, innovasjon og utviklingsarbeid, utøvere og erfaringskunnskap er mer dekkende for deres organisering og bruk av kunnskap enn de vitenskapelige disipliners begrepsapparat.

Så lenge vi opprettholder det prinsippielle skillet mellom profesjon og disiplin, kan vi imidlertid kalle bibliotekfaget og bibliotekforskningen hva vi vil.

Ressurser

  • Geschichtliche Grundbegriffe. Historisches Lexikon zur politisch-sozialen Sprache in Deutschland. Stuttgart: Klett-Cotta, 2004 (1972). 8 bind.
  • Human Genome Project (1990-2003)
  • Høivik, Helge. Kunnskapsorganisering.
  • Høivik, Tord. Fyll ikke profesjonene med forskere. Forskerforum 6/10.
  • Simensen, Jarle. “Murens fall og historikerne”.  Historisk tidsskrift, Bind 90 (2011), s. 63-79.

Plinius

Advertisements

Legg igjen en kommentar »

Ingen kommentarer så langt.

RSS feed for comments on this post. TrackBack URI

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Opprett en gratis blogg eller et nettsted på WordPress.com.

%d bloggers like this: