Plinius

fredag, april 15, 2011

P 63/11: Kontor eller kontakt?

Filed under: 1bib, filosofi — plinius @ 11:37 am

Hva slags akademikere trenger Norge?

For en måned siden hadde Aftenposten en artikkel om dette, basert på en Gallup-undersøkelse som Universitetet i Oslo hadde bestilt. Undersøkelsen skisserte fem kompetanseprofiler:

  • brobyggeren: har samarbeidsevne i helse- og omsorgssektoren, formodentlig med vekt på det en kaller empatisk relasjonskompetanse
  • byråkraten: er særlig resultat- og løsningsorientert, formodentlig i forhold til mer eller mindre stivbeinte regelverk
  • entreprenøren: knytter kontakter, bygger nettverk og arbeider selvstendig
  • forskeren: opptatt særlig av å skaffe seg ny kunnskap og være god skriftlig
  • læreren: formidler godt, formodentlig muntlig

En profil som mangler, sier Helge (Høivik), er noe som fanger opp evnen til å designe utviklingsprosesser for det fysisk-virtuelle felt. La meg kalle den

  • ingeniøren: finner løsninger på problemer som krever både tekniske og sosiale ferdigheter

Det daglige arbeidet

Neste skritt må være å se på hva disse personene gjør i sin daglige virksomhet – og hvordan de blir formet av sine erfaringer.

  • brobyggerene bruker deler av tida med klientene (brukere, kunder, pasienter) og resten med kolleger (interne møter) eller på sitt eget kontor (saksbehandling).
    • Balansen mellom feltarbeid, klientkontakt og kontorarbeid er viktig for kulturen.
    • Feltarbeiderne har generelt rikere og bredere erfaring enn kontorsliterne.
    • De som jobber lenge og dypt med noen få klienter, får også et rikere erfaringsgrunnlag – selv om møtene skjer på kontoret – enn de som må håndtere mange saker samtidig.
  • byråkratene bruker set aller meste av sin tid på kontoret eller i møterom.
    • De får ofte et begrenset erfaringsgrunnlag og risikerer å utvikle en regelstyrt administrativ kultur.
  • entreprenørene må nødvendigvis bevege seg ut i verden for å bygge sine nettverk
    • Deres erfaringer kan spenne vidt – eller være avgrenset til smale sosiale lag (finansfolk, store leverandører, Oslo-gryta)
    • Men de må i hvert fall ut av kontorene …
  • forskerne deler seg i to hovedgrupper: de som kommenterer tekster og de som forholder seg til ny empiri
    • I noen fag finnes det mange forskere som bare kommenterer. De klarer seg bra med kontor + bibliotek .
    • Det finnes ingen rene empirikere. De som jobber med empiri må formulere teoretiske modeller. De må også lese og kommentere tidligere forskning
    • Men data er disiplinerende. Empiri forutsetter kontakt med verden utenfor.
    • Den enkelte forsker møter en gjenstridig ytre virkelighet. Forskerfellesskapet får mulighet til å samarbeide rundt et felles datagrunnlag.
  • ingeniørene skal løse praktiske problemer.
    • Hun er nødt til å sette seg inn i de lokale forutsetningene, de fysiske og de sosiale, for hvert enkelt prosjekt
    • Kontoret blir en base for å bearbeide data fra – og for å planlegge tiltak i – den ytre verden.
  • lærerne bruker deler av tida – «den mest intense» – sammen med elever og studenter. Resten er først og fremst kontortid.
    • Fagpersonalet i høyere utdanning kombinerer lærerrollen og forskerrollen.
    • Selve undervisningen (kontakttimene) kan utgjøre fra 10 til 30% av arbeidstida i semestrene. Det meste i egne undervisningsrom (klasserom, auditorier, spesialrom)
    • Resten fordeles på forberedelse (kontorarbeid), møter og forskning. Forskningen foregår på kontoret, bibliotek, spesialrom (laboratorium, verksted) eller i felten.
    • Kontorarbeidet kan også gjøre hjemmefra.
    • I skolene tar klasseundervisningen godt over halve tida. Her er individuelle kontorer mindre vanlige. Mye for- og etterarbeid skjer hjemme.

Kommentar

Det daglige arbeidet er en habitus (Bourdieu).

Vi snakker, skriver og handler fritt, men innenfor rammer og betingelser som vi dels har valgt og dels blitt pådyttet, gjennom oppvekst, skole, studier og yrkesliv. Kontoret er et slikt rammeverk. Pedagoger og sosiologer kaller det sosialisering. Freud snakker om ubehaget i kulturen.

Autonomi betyr ikke å leve uten rammer, men å velge rammer (Habermas).  Refleksjon betyr å bli oppmerksom på rammene. Frigjøring betyr å utvide dem.

Ressurser

Legg igjen en kommentar »

Ingen kommentarer så langt.

RSS feed for comments on this post. TrackBack URI

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Blogg på WordPress.com.

%d bloggers like this: