Plinius

søndag, april 17, 2011

P 65/11: Hva sier vitenskapen?

Filed under: 1bib — plinius @ 2:40 pm

Bibliotekfaget er summen av bibliotekarenes profesjonelle ferdigheter.

Disse ferdighetene er i første rekke knyttet til den løpende praksis i biblioteket som institusjon. Når den sosiale institusjonen forandrer seg, vil også faget forandre seg.

Samspillet mellom fag og praksis skjer ikke taktfast og knirkefritt. Bibliotekene kan utvikle seg raskere enn faget og vice versa.

To arenaer er viktige for utviklingen av faget:

  • bibliotekutdanningene (de formelle læringsmiljøene)
  • utøvernes faglige samarbeid og diskusjoner (praksisfellesskapet)

Bibliotekene etter årtusenskiftet er preget av endringskrav som kommer utenfra, gjennom ny teknologi, endret brukeratferd og nye politiske signaler. Læringsmiljøene og praksisfellesskapene har tre muligheter:

  • å bremse
  • å oppdatere seg – dvs. holde følge med utviklingen
  • å aksellerere – dvs. gå i forkant og legge premisser for utviklingen

Siden framtida er usikker, kan imidlertid enhver konkret strategi tolkes i alle tre retninger – avhengig av hvilket framtidsbilde man trekker opp.

Den strategiske fagdebatten er lite utviklet i det norske bibliotekfeltet. Strategier innebærer valg mellom interessante alternativer. Forslag om mer penger, mer anerkjennelse, mer kunnskap og mindre fragmentering kan alle bibliotekfolk si seg enig i.

Internasjonalt er det derimot lett å finne omfattende studier og debatter av strategisk karakter. Det gjelder både folke-, fag- og skolebibliotek. De kan bli refert til i Norge, men fører i liten grad til noen fagdebatt.

Valget mellom ABM-utvikling og NB var imidlertid et strategisk valg.  Det samme gjelder valget av leverandør til nye BIBSYS – og lokalisering og utforming av Nye Deichman.

Bibliotekforskningen

Bibliotekforskningen er en del av fagutviklingen. Forskningstrategiene er en del av profesjonens faglige strategier.

Det foregår en viss debatt om bibliotekforskningens framtid. Jeg har lenge argumentert for at bibliotekfaget bør legge vekt på skillet mellom profesjonsfaglig og disiplinfaglig forskning – og velge det særegne ved profesjonenes kunnskapsform som eksplisitt modell.

Selve begrepet bibliotek- og informasjonsvitenskap peker i gal retning. Ordet vitenskap kan brukes om så mangt. Men de fleste assosierer vitenskap med fagområder tuftet på felles datatyper, teorigrunnlag, begrepsapparat og metodiske verktøy.

Det som i praksis faller inn under bibliotek- og informasjonsforskningen er langt mer heterogent enn forestillingen om en sammenhengende vitenskap kan antyde. Det gjelder i Norge, Danmark og internasjonalt. Jeg illustrerer med to eksempler:

Norge

De norske doktoravhandlingene i bibliotek- og informasjonsfag ligger spredt utover i Deweysystemet. Noen av dem klassifiseres under bibliotekfag, andre under samfunnsfag, litteraturvitenskap og historie.

Danmark

Danskene har skiftet navn til Det Informationsvidenskabelige Akademi. Her finner vi forskningstemaer og -retninger som

  • kjønnsteori
  • siteringsanalyse
  • kulturplanlegging
  • organisasjonshistorie
  • informasjonsarkitektur
  • læring, herunder hverdags-, praksis- og livslang læring

Bredden i kategorier og temaer (se Vedlegg) gjør det i praksis umulig å integrere forskningsfeltet teoretisk eller metodisk. Det som i beste fall binder det hele sammen, er at forskerne, lærerne og studentene ved IVA har en tilknytning til det bibliotekfaglige praksisfelt. Men den relevante forskningslitteraturen og de kanoniske forfatterne spriker i alle retninger. Toril Moi, Judith Butler, og Simone de Beauvoir hører til en annen intellektuell verden enn Vygotsky, Piaget og Bruner.

Felt og forskning

Jeg opplever selve bibliotekfeltet som godt integrert – mens forskningen om bibliotek faller fra hverandre i små grupper av forskere med ulike faglige og metodiske interesser. Vi kan godt møtes og diskutere på tvers av fag og skoleretninger. Men vi danner ikke et samvirkende intellektuelt eller akademisk miljø.

Det finnes de som ønsker å skape et slikt miljø. Jeg tror dette er et fånyttes prosjekt. Det er ikke nok å skissere et arbeidsprogram. Forskerne må praktisere sitt faglige fellesskap. Det gjør de først og fremst ved å utfordre hverandre, bygge på hverandre, kjempe mot hverandre og lære av hverandre. De deltar, kan vi si, i samme faglige offentlighet. Men dagens forskning er dypt fragmentert.

Bibliotekets praktikere har en slik offentlighet. Den er forankret i praksisfellesskapet. Skal forskerne samles, må det bli på praktikernes arena.

Ressurser

Vedlegg

Det Informationsvidenskabelige Akademi har defineret seks satsningsområder inden for Informationsvidenskab og kulturformidling, som samlet tegner Det Informationsvidenskabelige Akademis forskningsprofil for perioden 2009 til 2014:

Innovation ved biblioteker

  • Biblioteksledelse som innovationsledelse, herunder evidensbaseret biblioteksudvikling
  • Informationsadfærd og -praksis i organisationer
  • Organisatorisk læring og kreativt entreprenørskab
  • Organisationshistorie, herunder bibliotekernes historie
  • Servicemanagement i oplevelsessamfundet
  • Workplace studies: multimedial teknologi, situeret handling og meningsskabelse

Forskningsanalyse

  • Citationsanalyse
  • Domæneanalyse
  • Evidensbaseret fagudvikling
  • Forskningsevaluering og -formidling
  • Informetri, herunder bibliometri, scientometri og webometri
  • Videnskabelige miljøer og forskningsbegreber
  • Videnskabsstudier

Informationssystemer og interaktionsdesign

  • Brugerstudier
  • HCI (Human Computer Interaction)
  • Informationsarkitektur
  • Informationssøgning og -formidling
  • Mobile enheder og sociale teknologier
  • Persuasive design
  • Systemudvikling, herunder analyse- og evalueringsmetoder

Informationskompetence

  • Domæneanalyse
  • Gruppers informationshåndtering og sociale teknologier
  • Informationsadfærd og -praksis
  • Læring, herunder hverdags-, praksis- og livslang læring
  • Personlig informationshåndtering (PIM)
  • Relevansstudier og kildekritik
  • Retoriske aspekter, herunder appelformer, topik, og andre persuasive og stilistiske træk

Kulturformidling

  • Børn og unges kultur
  • Kulturarv
  • Kulturplanlægning
  • Kunstsociologi og kulturpolitik
  • Media literacy
  • Vidensmedier
  • Æstetiske domæners vidensorganisering

Videns- og Informationsteori

  • Diskursteori
  • Kønsteori
  • Logik
  • Retorik
  • Vidensarkæologi
  • Videnskabsociologi
  • Vidensmedier

Dette satsningsområde sigter … på dels at konsolidere og udvikle en dialog mellem specifikke teoretiske positioner inden for Biblioteks- og Informationsvidenskaben, dels at etablere et muligt grundlag for en samlende Biblioteks- og Informationsvidenskabelig videns- og informationsteori.

***

Satsningsområdet Informationskompetence skal forstås bredt som en samlebetegnelse for de aktiviteter, processer og konkrete kompetencer, der indgår i og påvirker individers og gruppers vidensorganisering, informationssøgning og læring – i en hverdags-, studie- eller arbejdsrelateret sammenhæng.

Forskningen inden for dette satsningsområde vil i særlig grad fokusere på at udvikle teorier, strategier og metoder, der bidrager til at fremme individers, gruppers og organisationers informationskompetencer og -praksis. Målet er videre at kvalificere til effektiv og kreativ brug og nytte af information og informationssystemer. Informationskompetence omfatter individers kendskab til en række værktøjer, metoder og teknikker i relation til vidensorganisering, informationssøgning og læring, men er betydeligt mere omfattende end dette. I sin fulde bredde indebærer informationskompetence også en evne til at formulere og håndtere et informationsbehov (intellektuelt og fysisk) samt at kunne bedømme relevans, konsistens og implikationer af information. Disse størrelser må ofte ses som et samspil mellem generelle logiske træk og de mere specifikke træk for det vidensdomæne, informationen er relateret til.

Dertil kommer retoriske aspekter, såsom de appeller (logos, ethos, pathos) en information gives med, topiske træk ved informationen, stilistiske træk m.v. Evne til at observere sådanne træk i forbindelse med præsentationen af information er ligeledes en væsentlig del af en generel informationskompetence.

Legg igjen en kommentar »

Ingen kommentarer så langt.

RSS feed for comments on this post. TrackBack URI

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Blogg på WordPress.com.

%d bloggers like this: