Plinius

tirsdag, april 19, 2011

P 67/11: Bourdieu i USA

Filed under: 1bib, filosofi — plinius @ 5:14 pm

De færreste amerikanere leser fransk.

Det gjelder også akademikerne. Derfor må franske samfunnsteoretikere, filosofer og forfattere oversettes til engelsk før de kan slå i gjennom. Det samme gjelder forøvrig tysk.  Intellektuell resepsjon i USA forutsetter at tekstene blir oversatt til engelsk.

Bourdieu har blitt godt mottatt i USA. Som vedlegget viser ble mange av hans bøker ble oversatt nokså raskt. Den beste inngangen til Bourdieu, slik jeg ser det, er boka An invitation to reflexive sociology. Den bygger på Bourdieus diskusjoner med doktorgradsstudenter i sosiologi, antropologi og statsvitenskap ved University of Chicago våren 1988.

«Invitasjonen» er ikke et kompendium. Den er ikke «a manual in basic Bourdieuese» (Wacquant, s. ix). Den gir ikke et sammendrag av Bourdieus resultater eller teoretiske modeller.  I stedet demonstrerer den forfatterens arbeidsform

Friendly confrontation with the most advanced products of American social science forced me to explicate and to clarify presuppositions that the peculiarities of the French context had hitherto allowed me to leave in the state of implicit assumptions. It gave me an opportunity to to display more fully the theoretical goals of my work, goals that I had till then kept somewhat in the background due to a mixture of scientific arrogance and modesty (hauteur et pudeur).

(Bourdieu, s. viii).

Tekster uten kontekst

Bourdieus eget bidrag til Bourdieu. A critical reader. er også typisk for hans arbeidsform eller måte å angripe på.  Han trekker fram noe alle kan se, men som de færreste tematiserer: når tekster leses i utlandet mister de sin kontekst.

The fact that texts circulate without their context, that – to use my terms – they don’t bring with them the field of production of which they are a product, and the fact that the recipients, who are themselves in a different field of production, re-interpret the texts in accordance with the structure of the field of reception, are facts that generate some formidable misunderstandings and that can have good or bad consequences.

I Tyskland er det umulig å lese Heidegger uten å tenke på hans uavklarte forhold til nazismen. Men i Frankrike på femtitallet var det mange marxister som satte ham på en pidestall. Heidegger framsto som ren og ubesudlet tekst.

Når Bourdieu leses i USA, blir tekstene tolket innenfor en ny akademisk kultur.  For å forstå hva som skjer, må både produksjonsfeltet og resepsjonsfeltet beskrives. Dette er en hermeneutisk selvfølge. Slangen og Paradiset betyr noe annet for dagens nordmenn enn for jødene under kong Salomon, selv om teksten – 1. Mosebok (Genesis) – er den samme.. Det Bourdieu antyder, er at hans amerikanske kritikere må forstå forskjellene mellom det intellektuelle Frankrike og det intellektuelle USA før de kan føre en fornuftig samtale med hans tekster.

Det gjør ikke bidragsyterne til Shustermanns artikkelsamling. De er forankret i sin egen virkelighet og skriver som de pleier. Det er imidlertid ett unntak:  William Earles artikkel «Bourdieu nouveau».

Tittel

  • The social condition of the international circulation of ideas.
    • Shusterman, Richard (ed.). Bourdieu. A critical reader. London: Blackwell, 1999. S. 220-228.

Målsetting

I don’t believe in laissez-faire. What I hope to show here is that all too often, in international exchanges, the logic of laissez-faire favours the circulation of the very worst ideas at the expense of the best.

Oppstart

What can one do today, if one has a genuine desire to further the internationalization of intellectual life?

People often have a tendency to to think that intellectual life is spontaneously international. Nothing could be further from the truth. Intellectual life, like all other social spaces, is a home to nationalism and imperialism, and intellectuals, like everyone else, constantly peddle prejudices, stereotypes, received ideas, and hastily simplistic representations which are fuelled by the chance happenings of everyday life, like misunderstandings, general incomprehension, and wounded pride (such as might be felt at being unknown in a foreign country).

Avslutning

A considerable amount of intellectual independence and theoretical lucidity is necessary to understand that Durkheim, revolting against a dominant intellectual order which included men like Bergson, is actually in the same camp as Cassirer (who in Myths of State made an explicit link between his “symbolic forms” and Durkheims “primitive forms of classification”), while Cassirer was a target against whom Heidegger developed a variation of Bergsonian Lebensphilosophie.

One could multiply almost indefinitely such chiastic effects, which not only facilitate alliances or hostilities based on mutual misunderstanding, but also serve to problematize or minimize the accumulation of historical data on different traditions or on the internationalizatioon (or de-nationalization) of the categories of thought, which ultimately must be the primary condition for a true intellectual universalism.

Note [Wp]

In rhetoric, chiasmus (from the Greek: χιάζω, chiázō, «to shape like the letter Χ») is the figure of speech in which two or more clauses are related to each other through a reversal of structures in order to make a larger point; that is, the clauses display inverted parallelism. …

The elements of a simple chiasmus are often labelled in the form A B B A, where the letters correspond to grammar, words, or meaning.

Ressurser

Plinius

VEDLEGG

Hvor raskt ble Bourdieus bøker oversatt til engelsk?

0-5 år

  • 0: An invitation to reflexive sociology (1992) – Reponses. Pour une anthropologie reflexive (1992)
  • 1: The Algerians (1962) – Sociologie d’Algerie (1961)
  • 1: Free exchange (1995) – Libre-echange (1994)
  • 1: Acts of resistance (1999) – Contre-feux (1998)
  • 2: Reproduction in education, society and culture (1972) – La reproduction. Elements pour une theorie du systeme d’enseignement (1970)
  • 2: Algeria 1960 (1979) – Algerie 60 (1977)
  • 2: Practical reason (1998) – Raisons pratiques (1996)
  • 2: On television (1998) – Sur la television (1996)
  • 3: Sociology in question (1983) – Questions de sociologie (1980)
  • 4: The rules of art (1996) – Les regles de l’art (1992)
  • 4: Homo academicus (1988) – Homo academicus (1984)
  • 5: The state nobility (1996) – La noblesse d’etat (1989)
  • 5: Distinction (1984) .- La distinction (1979)

10-25 år

  • 10: The logic of practice (1990) – Le sens pratique (1980)
  • 15: The inheritors, French students and their relatio to culture (1979) – Les heretiers, les etudiants et la culture (1964)
  • 23: The craft of sociology (1991) – Le metier de sociologue (1968)
  • 24: The love of art: Euroopean art museums and their public (1990) – L’amour de l’art, lese musees d’art et leur public (1966)
  • 25: Photography: a middlebrow art (1990) – Un art moyen, essai sur les usages sociaux de la photographie (1965)
Advertisements

Legg igjen en kommentar »

Ingen kommentarer så langt.

RSS feed for comments on this post. TrackBack URI

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Opprett en gratis blogg eller et nettsted på WordPress.com.

%d bloggers like this: