Plinius

lørdag, april 30, 2011

P 68/11: Fagets sentrum

Filed under: 1bib, framtid, profesjon — plinius @ 12:06 pm

Har det mening å tillegge bibliotekfaget en faglig eller prinsippiell kjerne?

Påskepausen skyldtes et hyggelig opphold i Kroatia.

La oss se på noen andre fag. Kjemiens kjerne er det periodiske system – og skillet mellom grunnstoffer og kjemiske forbindelser. Praktiske kunnskaper om kjemiske reaksjoner – la oss si produksjon av keramikk – går mange tusen år tilbake. Men forståelsen av grunnstoffer er bare et par hundre år gammel (Lavoisier). Det periodiske system er bare hundre og femti år gammelt (Mendeljev).

  • Biologiens kjerne består av artsbegrepet og utviklingsteorien – og det biologiske hierarkiet (arter, slekter, ordener, …)
  • Matematikkens kjerne er den aksiomatisk-deduktive metode – anvendt på formalobjekter (naturlige tall, polygoner, likninger, …)
  • Historiens kjerne – det som binder faget sammen til en fungerende sosial institusjon – er kildekritikken (hevder Plinius).
  • Økonomiens kjerne omfatter rasjonell allokering av kvantitative ressurser (mikroøkonomi) pluss strukturer og prosesser i økonomiske systemer (makroøkonomi).
    • Likevektsteoremet (for perfekte markeder) knytter de to sammen. Teoremet er ca. hundre år gammelt …

Bibliotekfaget

Bibliotekfagets praktisk-tekniske kjerne – det vil si det kunnskaps- og ferdighetsfeltet som ga faget dets unike profesjonelle profil –  var kombinasjonen av dokumenter og metadata. Det materielle uttrykket for denne kunnskapen var kortkatalogen – og de intellektuelle (tekstlige, symbolske) systemene katalogen bygde på: AACR2, Dewey, autoritetsregistre, osv.

Bibliotekarenes andre oppgaver er nyttige, trivelige, verdifulle: samlingsutvikling, organisasjonsutvikling, opplæring i databasesøk, eventyrstund, anbefale gode bøker og andre media, litteratursøk for elever/studenter/forskere, svare på referansespørsmål, lesekampanjer, dataveiledning på nettet, og så videre. Men dette er oppgaver som folk mange andre fagfelt kan gjøre like bra. De skiller ikke bibliotekarprofesjonen fra røkla.

Bibliotekarenes faglige usikkerhet skyldes at den digitale kunnskapsøkonomien undergraver den tradisjonelle kjernen. Det betyr ikke at dokumenter og metadata mister betydning over natta. Forandringene strekker seg over et par generasjoner. Men de kjente bærebjelkene i bibliotekets tradisjonelle hus smuldrer langsomt opp.

Ansvaret ligger hos Berners-Lee. Den franske revolusjon snudde det monarkiske Europa på hodet. Tim Berners-Lee gjorde det samme med bibliotekfaget. Hyperteksten er vår Code Napoleon.

Tekst og hypertekst

Overgangen fra tekst til hypertekst betyr at det frittstående papirdokumentet erstattes av en nettbasert tekst. Slike tekster blir ofte oppfattet som digitaliserte versjoner av det «opprinnelige» papirobjektet.  Nasjonalbibliotekets digitaliserte boksamling er fortsatt en boksamling. En bok er en bok er en bok.

Men da utnytter vi ikke det nye miljøet. Hver enkelt tekst på nettet er som en vanndråpe i et hav av andre tekster. Den som leser, kan bevege seg øyeblikkelig og uten friksjon fra den ene dråpen til den neste. Begrepet surfing gir god mening. Det er ikke vannet som beveger seg inn mot stranden – det er bølgen. Vannmolekylene beveger seg hovedsaklig på stedet – opp og ned – i det bølgen eller brettet passerer.

Den detaljerte beskrivelsen av hver enkelt dråpe – som var bibliotekarenes faglige glansnummer – blir mindre og mindre viktig. Hvem bryr seg om å sjekke Dublin Core når du kan surfe med Google? Hva skjer med FRBR?

Den klassiske bibliotekar er trent opp til å tenke på dokumenter som klinkekuler: ett og ett av gangen. Brukerne har aldri tenkt slik. De har vært opptatt av sammenhenger mellom bøkene (serier, forfatterskap, kilder) – og mellom bøkene og deres faglige og sosiale liv. Pensumboka, morskapsboka og fars egen kokebok spiller helt ulike roller i folks livsverden.

Et nytt bibliotekfag

Medienes forhold til hverandre (intertekstualitet) og medienes forhold til verden (resepsjon, gjenbruk, læring)  har aldri stått sentralt i bibliotekfaget. Ved noen utdanninger, som i Oslo, har studentene fått en førsteinnføring i enkelte emner. Men her er det andre fag og disipliner som sitter på den dype kompetansen: historikere, filologer, vitenskapssosiologer, litteraturhistorikere, kulturteoretikere, kognitive antropologer, pedagoger og lærere, medievitere, økonomer, ….

Et vitalisert bibliotekfag må først og fremst akseptere det digitale miljøet som praktisk og begrepsmessig basis for det faglige utviklingsarbeidet. Det betyr å «leve digitalt».  Gutenberg skrumper gradvis inn, som et isfjell i langsom drift mot sør.

Innenfor det digitale feltet har dokumenter og metadata langt mer varierte former, og langt mer varierte bruksmåter, enn i papirets epoke. Bibliotekarene har i og for seg mange gode faglige forutsetninger for å arbeide digitalt. Men de må gi slipp på papiret som platform – skummelt, skummelt – og belage seg på å samarbeide med andre digitale og medie-profesjoner.

Monopolet knyttet til dokument-og-metadata er borte. Digitale dokumentferdigheter kan ikke benyttes til å skille ut bibliotekarene framfor andre. Det som (i mine øyne) må erstatte det tradisjonelle profileringsbanneret er en faglig tverrgående kompetanse knyttet til mediebasert kunnskapsproduksjon (resepsjon, gjenbruk, læring, forskning, innovasjon) i det digitale feltet.

Denne kompetansen kan erverves gjennom korte studier kombinert med mye praksis – i reflektert form – men ikke gjennom lange studier pluss litt praksis…

Quote

  • Before a war military science seems a real science, like astronomy; but after a war it seems more like astrology.

Ressurser

Plinius

Legg igjen en kommentar »

Ingen kommentarer så langt.

RSS feed for comments on this post. TrackBack URI

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Opprett en gratis blogg eller et nettsted på WordPress.com.

%d bloggers like this: