P 70/11: Åpen ros til Læringssenteret

Høgskolen i Oslo gjør det skarpt når det gjelder å publisere åpent.

• Av 219 publiserte artikler i 2010 er hele 209 artikler egenarkivert i fulltekst i Cristin, det vil si over 95 prosent, forteller dagens HiO-nytt.
  
• Av disse er 118 artikler hittil publisert i ODA.

Læringssenteret får mye av æren:

• Enhet for digitale tjenester i Læringssenteret har jobbet mye med informasjon rettet mot forskerne, nettsider, besøk på alle avdelingene og ellers vært tilgjengelige for veiledning.
• Egenarkivering av artikler er forsøkt gjort så enkel som mulig for forskerne; i og med at opplastning skjer via Cristin blir det lite administrativt merarbeid knyttet til egenarkivering.
• Løsningen fungerer fordi institusjonskontakt for Cristin og ansvarlig for ODA er samlet i Enhet for digitale tjenester ved Læringssenteret og en slik organisering gjør det mulig å jobbe tett sammen i forhold til løsninger, arbeidsflyt m.m.

• Rettighetsklarering håndteres sentralt av Læringssenteret, hver enkelt forsker slipper å klarere egne artikler.
• Flinke HiO-forskere som laster opp fulltekstversjoner av artikler i Cristin. Når forskerne laster opp både postprint og forlagets PDF lettes arbeidet med rettighetsklarering betraktelig.
• Organisering av forskningsregistreringen i Cristin. Ved HiO er det Cristin-superbrukere på hver avdeling som jobber tett med forskerne og som hjelper til med opplastning av fulltekst.
• Interne vedtak og incentivordning har hatt mye å si. Open Access-arbeidet har hatt solid støtte fra ledelsen ved HiO, rektoratet og FoU.
• Vi har også vært heldige med timingen i forhold til myndighetenes føringer i blant annet forskningsmeldingen “Klima for forskning” der de påpeker at offentlig finansiert forskning skal være offentlig tilgjengelig.

Plinius har kommentert
(på HiO-veven):

Dette er glimrende – for høyskolen, for læringssenteret, for fagmiljøene og for alle fagbibliotek verden over.

Etter 2. verdenskrig ble de faglige publiseringskanalene kjøpt opp av kommersielle interesser, som nå har profitert på fagfolkenes «absolutte» behov for dokumentasjon i flere tiår. Dette har først og fremst rammet bibliotekene, som har vært tvunget til å abonnere på rådyre tidsskrifter, og deres moderinstitusjoner. I en digital verden er det mer fornuftig for alle parter (unntatt de store pengemaskinene) å finansiere redaksjonsarbeidet direkte med statlige midler – og forøvrig gi gratis adgang til artiklene.

Kampen om framtidas forskningskommunikasjon har pågått siden midten av nittiåra. Fagfolk og bibliotekarer har stått sammen i SPARC-alliansen – se http://www.arl.org/sparc/ – siden midten av 90-åra. De store internasjonale forlagene er på en langsomt vikende front. HiOs linje peker framover.

Ressurser

• Les mer om arbeidet med ODA