Plinius

tirsdag, mai 17, 2011

P 78/11: Foucaults publikum

Filed under: 1bib — plinius @ 8:51 pm

Foucault ønsket dialog med sine ivrige tilhørere.

Det fikk han ikke. «Systemet» sto i veien:

[Foucault starter klokka 1745]

There are three hundred seats, and five hundred people are crammed into them, taking up all available space. … No oratorical effects. It is lucid and extremely effective. …

1915. Foucault stop. The students rush to his desk. No questions. Foucault is alone in the rush.

Foucault comments:

«We ought to be able to discuss what I have put forward. … But the question never comes. In France, the group effect makes all real discussion impossible. As there is no feedback channel, the lecture becomes a sort of theatrical performance. … And when I have finished speaking, there’s this feeling of total solitude». *

I 1976 flyttet han forelesningene fra 1745 til 0900. Det hjalp ikke.

Men teksten er bevart

The 1970’s saw the development and the refinement of cassette tape recorders. Michel Foucault’s lecture theater was quickly invaded by them. It is thanks to them that the lectures (and some of the seminars) are preserved. (p. xii)

In every apparatus, we have to disentangle the lines of the recent past and those of the future at hand

  • Deleuze, Gilles,  «Qu’est-ce que un dispositif», i Michel Foucault, philosophe (Paris : Editions du Seuil, 1989), p. 191

Michel Foucault usually wrote his course summaries in the month of June, or in other words some time [three months] after the end of the lecture course. He saw them as an opportunity to use the benefit odf hindsight to clarify his own intentions and objectives. They are the best introductions to his lectures. (p. xiii)

Each volume ends with a «situation» written by the editor: this is designed to provide the reader with contextual, biographical, ideologicacal and political information that situates the lectures in relation to Michel Foucault’s published works. It situates the lectures in relation to the corpus used by Michel Foucault so as to facilitate an understanding of it, to avoid misunderstandings, and to preserve the memory of the circumstances in which each lecture was prepared and delivered. (p xiii)

Foucault skriver og snakker for a skape bevegelse – for seg selv og andre.

In every apparatus, we have to disentangle the lines of the recent past and those of the future at hand

  • Deleuze, Gilles,  «Qu’est-ce que un dispositif», i Michel Foucault, philosophe (Paris : Editions du Seuil, 1989), p. 191

Note

*referert på s. xi i Foucault (2003). Opprinnelig kilde: Gerard Petitjean, «Les Grandes Pretres de l’Université Francaise», Le Nouvel Observateur, 7 april 1975

Ressurser

  • Foucault, Michel. “Society must be defended”. Lectures at the Collège de France 1975-76.  New York: Picador, 2003. – 310 s.

2 kommentarer »

  1. Eg gissar at du har ein parallell til det norske biblioteksmiljøet med denne bloggposten?

    Nokre gonger så kan ein lure på kva som ligg bak det fenomenet at det er så lite diskusjon her. Er det nokon som har noko svar på det? Liv Sæteren antyda at det har noko med å fylgje «linja», men det verkar litt rart om det å vere engasjert er øydeleggjande for denne formelle linja. Og er kultursjefane i kommunene meir kompetente til å strekkje opp dei lange linjene på såpass kompliserte felt som bibliotek i år 2011?

    Liv Sæteren har ikkje gitt noko respons på min kommentar der eg visar til at det kan oppstå interessekonflikter mellom kultursjefen/administrasjon og bibliotek. http://bit.ly/jiJYVH

    Heller ikkje er det nokon diskusjon om http://bit.ly/e8vBxj

    Plinius vert heller ikkje akkurat invadert av kommentarar. Det er litt merkeleg sidan bibliotekarane sine vurderingar har såpass stor innverknad i praksis. Om ikkje profesjonen stiller seg open for diskusjon og debatt, så kan det jo tenkjast at vurderingsevna vil lide for det på sikt?

    Det har ein tendens til å gå i rykk og napp med nokre passiv-agressive knurr i ny og ne, men det er jo eigentleg ganske lite nyttig arbeidsform spør du meg.

    Kommentar av Pål M. Lykkja — onsdag, mai 18, 2011 @ 10:49 am

  2. Hei Paal

    Takk for kommentar. Jeg har fulgt opp paa https://plinius.wordpress.com/2011/05/18/p-7911/

    Kommentar av plinius — onsdag, mai 18, 2011 @ 5:22 pm


RSS feed for comments on this post. TrackBack URI

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Opprett en gratis blogg eller et nettsted på WordPress.com.

%d bloggers like this: