Plinius

torsdag, mai 26, 2011

P 83/11: Veksten flater ut

Filed under: forskning — plinius @ 10:45 pm

Veksten avtar.

Da nye registrerings- og belønningssystemer for forskning ble innført i 2004, skjøt publiseringen i været. Veksten var høyest i høyskolesektoren og lavest i de best etablerte akademiske miljøene, dvs. ved Universitetene i Oslo og Bergen.

Noe er skjevt …

De fleste tolker publiseringspoengene som en betydelig vekst i forskningsproduksjonen. Jeg er mer skeptisk. Noe avspeiler nok en reell økning, men mye av veksten skyldes en bedre dokumentasjon og registrering av foreliggende virksomhet.

Produksjon eller registrering?

Så vidt jeg vet har ingen personer eller instanser prøvd å skille økt produksjon og mer effektiv registrering (i tellende kanaler) fra hverandre. Det gjør det vanskelig å snakke fornuftig om hva om foregår. Hvis vi ser nøyere på tallene over publikasjonspoeng (PP), kan vi imidlertid få noen ideer. Denne grafen viser forskjellen mellom

  • universitetene (inkludert Stavanger og Agder i hele perioden) – 52% vekst på seks år
  • de statlige høyskolene – 177%
  • andre høyere utdanningsinstitusjoner – 113%

Merk at den vertikale aksen er logaritmisk. Den tilsvarende lineære grafen finner du her.

  • At universitetene har klart å øke sin samlede forskningsinnsats med over femti prosent på seks år, er usannsynlig.
  • At de statlige høyskolene nesten har klart å tredoble forskningsproduksjonen i samme tidsrom, er ikke til å tro.

Generell utflating

Når Høgskolen i Oslo har laget FoU-planer (08-11) som forutsetter fortsatt vekst på dette høye nivået, har FoU-ledelsen manglet bakkekontakt – det vil si prognosemodeller som skiller mellom produksjon og registrering.

I 2004 ble mye FoU-arbeid ikke registrert i tellekantkanaler. Det er rimelig å tro at mesteparten av registreringsgevinsten  nå er tatt ut – både i Oslo og ved andre høyskoler. Dermed dabber veksten av. Den nyeste statistikken fra DBH viser en utflating.

  • universitetene – 4% vekst fra 2009 til 2010
  • de statlige høyskolene – 2%
  • andre høyere utdanningsinstitusjoner – 16%

De andre

Bare de «andre», altså de vitenskapelige høyskolene (statlige og private) og de private høyskolene fortsetter å vokse. De statlige vitenskapelige høyskolene omfatter

  • Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo
  • Høgskolen i Molde
  • Norges handelshøyskole
  • Norges idrettshøgskole
  • Norges veterinærhøgskole

Ressurser

Advertisements

1 kommentar »

  1. Det er ganske interessant at det visstnok ikkje finst noko empirisk grunnlag for å hevde at fagfellevurdering aukar kvaliteten på det som vert publisert. Endå verre, fagfellevurderingsprosessen oppmuntrar til forverring av kvaliteten. I dei hundre mest (pretensiøse og dyraste) høgst rangerte vitskapelege tidsskrifta innan medisin, så er det berre ca. 1 prosent av artiklane som har vitskapeleg kvalitet og er nyttige i praksis. Når sjølve prosessen som ligg til grunn for publisering av bøker og tidsskrifter er så katastrofalt dårleg, så seier det seg sjølv at strukturar med publiseringspoenger og det me fyllar biblioteka med vert deretter. Ideen om å skille klinten frå kveita på førehand er vel snart i ferd med å gå ut på dato snart. Istaden så bør ein vel berre publisere alt, og filtrere etterpå, samt ha eit så finmaska system at bidrag heilt ned til enkelte tekstbitar kan verte rettferdig kreditert. Døme på at dette fungerar i praksis er tildømes organiseringa av Linux.

    Kommentar av Pål M. Lykkja — fredag, mai 27, 2011 @ 2:16 pm


RSS feed for comments on this post. TrackBack URI

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Blogg på WordPress.com.

%d bloggers like this: