Plinius

søndag, mai 29, 2011

P 85/11: Den ensomme leser

Filed under: 1bib, debatt — plinius @ 11:11 am

Vetle Lid Larssen har sparket i gang en levende og interessant debatt.

VLL har som utgangspunkt at bibliotekets fremste oppgave dreier seg om lesning og overføring av kunnskap. Det han forbinder med lesning er mulighetene for den enkelte til å føre en dialog med selvet. Å lese vil si – med Proust:

«å motta kommunikasjon fra et annet tenkende vesen, samtidig som du hele tiden forblir alene»

Her foretar Larssen et retorisk grep. Lesing lenkes til ensomhet. Jeg svarer med et motgrep – og velger Ogdens trekant som hjelpemiddel.

Term, tanke, ting

Når vi bruker språket, må vi skille mellom termen, tanken og tingen selv.  Termen eller ordet lesing består av bokstavene L, E, S, I, N og G. Den tilhørende tanken (eller begrepet) omfatter bildene og forestillingene ordet lesing utløser i vår bevissthet. Det å være alene med forfatterens tekst – å føre en dialog med selvet – er et slikt bilde.

Mine forestillinger om lesing, i og utenfor bibliotek, er langt mer varierte. Jeg ser for meg høytlesing for barn og framføring av foredrag, gruppearbeid med PC og seminarer om Aristoteles, aviser på trikken og kokebøker på kjøkkenet. Jeg tror ikke VLL er prinsippielt uenig. Også dette er former for lesing. Men han foretrekker Proust.

At du og jeg kan ha ulike bilder knyttet til lesing, er en selvfølge. Vi trenger ikke være uenige av den grunn. Noen liker Proust og andre foretrekker Pisa. De gustibus non disputandum est.

Uenigheten oppstår hvis vi går inn for ulike bibliotekstrategier – fordi vi har ulike forestillinger om lesing.

Definisjoner

Mange tror at uenigheten kan overvinnes ved å finne det riktige bildet – det vil si den riktige definisjonen eller den riktige beskrivelsen av hva lesing egentlig er. Denne måten å angripe problemet står sterkt både i vestlig og kinesisk tradisjon. I Europa er tankeformen knyttet til Platon og Aristoteles – i Kina til de konfusianske klassikere.

Ogdens trekant undergraver debatten om de riktige definisjonene ved å innføre et tredje element, nemlig tingen selv. Skal vi diskutere lesing og bibliotek, bør vi først undersøke

  • hvilke ord ulike personer eller aktører bruker
  • hvilke forestillinger eller begreper de knytter til disse ordene
  • hvilke observerbare aktiviteter de peker på for å illustrere sine forestillinger

Her går vi fra en todimensjonal til en tredimensjonal forståelse. Ogdens tredje nivå dreier seg om ordenes sammenheng med våre sosiale praksiser.  Den semantiske dimensjonen på nivå to suppleres med en praksis- og handlingsrettet – altså med en pragmatisk dimensjon.

Prototyper

Når jeg hører ordet fugl, tenker jeg oftere på spurver, kråker og duer enn på strutser, kalkuner og dronter. Når jeg tenker på sport, er det Bislett og Holmenkollen som dukker opp for mitt indre øye – ikke travbaner og velodromer.

For meg er spurven en typisk fugl og Bislett en typisk sportsarena.  Jeg kan også si at spurven og Bislett ligger sentralt i hvert sitt (dvs. mitt) semantiske felt. Semantisk sentralitet har åpenbart en pragmatisk komponent. Spurven er sentral fordi jeg, som nordmenn flest, har sett mange spurver.  Bislett er sentral for Oslofolk, men ikke for bergensere.

Småsporven gjeng i tunet. Kalkunen gjeng i ovnen.

Når det gjelder lesing, er forholdet mellom semantikk og pragmatikk mer komplisert. Sjelens dialog med seg selv og forfatteren er ikke den mest utbredte leseaktiviteten. Når Larssen bruker den innadvendte stille lesingen av romaner, noveller og dikt som semantisk prototyp, uttrykker han et verdistandpunkt. Begrepet lesing blir på forhånd knyttet til et etablert sett av verdier og strategier. Ved å «tenke riktig» skal vi lokkes til å «handle riktig».

Pragmatikk

Plinius velger en annen tilnærming. Jeg starter med å spørre:

  • hvilke typer leseaktiviteter er utbredt i dagens samfunn?
  • hvordan har disse aktivitetene utviklet og forandret seg gjennom historien?
  • hvilke endringer i leseformer er på gang akkurat nå?

Det betyr at jeg starter på det pragmatiske heller enn på det semantiske nivået. Norsk mediebarometer gir brukbare tall for fritdslesingen i 2010:

  • Internett: 85 minutter (18 min i år 2000)
  • Aviser: 23 minutter (34)
  • Bøker: 14 minutter (12)
  • – skjønnlitteratur: ca. elleve minutter
  • – faglitteratur: ca. tre minutter
  • Blader: 8 minutter (11)

Nærmere åtti prosent av boklesingen er rettet mot skjønnlitteratur, for barn og voksne. Romanen dominerer. I tillegg leses det mye på jobben og i forbindelse med skolegang og studier. Her spiller fiksjonslitteraturen en helt underordnet rolle.

En første konklusjon:

  • Den typiske – det vil si mest utbredte – form for fritidslesing i dagens Norge er lesing av skjermtekster fra Internett: 1 time og 25 minutter pr. dag
  • Leseaktivitet nummer to er avislesing: 23 minutter
  • Nummer tre er skjønnlitterær lesing: 11 minutter
  • Nummer fire er lesing av blader: 8 minutter
  • Nummer fem er lesing av faglitteratur: 3 minutter

Lesing på skjerm

Fra år 2000 til år 2010

  • har skjermlesingen økt fra 18 til 85 minutter pr. dag

Fra 1992-94 til 2008-10

  • har avislesingen sunket med en tredjedel (fra 39 til 25 minutter pr dag)
  • har andelen av publikum som leser sakprosa en gjennomsnittsdag sunket med en tredjdel (fra 37% til 24%)

Med andre ord:

  • skjermtekstene undergraver først og fremst papiraviser og sakprosa i bokform

Tidligere dominerte avisene det empiriske lesebildet. I dag, tretten år etter lanseringen av WWW, har lesing på skjerm blitt den pragmatiske prototyp.

Ressurser

Plinius

VEDLEGG

Samfunnslesing

Merk at lang høyere utdanning lang høyere utdanning tredobler «samfunnslesingen» og reduserer romanforbruket med ti prosent – i forhold til resten av befolkningen.

  • Fullført ungdomsskole: bare 2% har lest om samfunn, politikk, kunst eller historie på en gjennomsnittsdag, mens 78% har lest roman/novelle
  • Fullført videregående skole:  henholdsvis 6% og 77%
  • Universitet/høgskole, kort: 4% og 81%
  • Universitet/høgskole, lang: 13% og 72%

Norsk mediebarometer 2010. Bøker.

På dypet

Lesningen har ikke bare ført menneskeheten frem til en dypere forståelse av hva det vil si å være menneske, gitt oss innsikter i andre måter å tenke på, bidratt til romanens sterke stilling som erkjennelsesmiddel og estetisk opplevelse.

Lesningen skapte først og fremst mulighetene for den enkelte til å føre en dialog med selvet, «å motta kommunikasjon fra et annet tenkende vesen, samtidig som du hele tiden forblir alene», slik Proust formulerte det. Og nettopp denne ensomheten, denne aleneheten, er det sentrale ved all lesning. Lesning handler altså ikke om, slik enkelte bibliotekarer later til å tro, å innta mest mulig informasjon. Lesning er en handling som involverer individet på et dypere plan.

Vetle Lid Larssen. Biblioteket i krise. Aftenposten 24.5.2011

Advertisements

3 kommentarer »

  1. Mange interessante aspekter her.

    Men kanskje den aller største endringen som har skjedd har kanskje vore endringen av dei som produserte tekstar som kommentarar, debattinnlegg, blogginnlegg, videosnuttar, digital audio, leksikonartiklar etc. for 10-20 år sidan samanlikna med i dag. Store mengder av dei fattigaste i verda i dag disponerar produksjonsteknologi og kommunikasjonsutstyr som kun rike mediaselskaper som CNN og Financial Times hadde for 20 år sidan.

    Det er snakk om enorme antal menneske i Midt-Austen, Afrika, Asia, Sør-Amerika, Europa og Nord-Amerika som har gått ifrå nesten null i utdanning og produksjonsutstyr til ganske bra nivå, på veldig kort tid. Det er snakk om hundrevis av millionar menneske.

    Uansett kor teknologipessimistisk ein er, så vil denne trenden snu opp ned på korleis kvalitet vert til og vert formidla. Biblioteka sine beste dagar ligg føre oss, men berre om biblioteket kan femje denne megatrenden og ikkje vert hengande att i førestillingar som Vetle Lid Larssen forar politikarane med frå ein av dei viktigaste talarstolane i landet, Aftenposten. Politikarane trur jo Aftenposten har «kvalitetssikra» det som kjem fram i den avisa, og serleg når det er nokon intellektuelle som framfører bodskapen.

    Kommentar av Pål — mandag, mai 30, 2011 @ 12:39 am

  2. Jeg støtter absolutt Pål i dette.

    Gjennom HiOs sommerskole og LATINA Lab ved HiOs læringssenter har vi drevet praktisk opplæring i digital produksjon for deltakere fra land utenfor Vest-Europa siden 2008.

    Kommentar av plinius — mandag, mai 30, 2011 @ 11:48 am

    • McKinsey har akkurat levert resultatet av eit omfemjande studium som visar at for kvar jobb som internettet automatiserar bort så skapast det 2,6 nye stillingar.

      Likevel så er det veldig vanleg å tru at automatisering og innføring av ny teknologi kun fjernar arbeidsplassar. Eg har mistanke om at det er ein god del bibliotekarar som tenkjer at når den trykte boka går ut av omlaup så er løpet køyrt uansett kva ein måtte finne på. Ein kan jo ikkje forlange så mange Fredrik Baksaas typer i denne sektoren, men det er jo bra med eit lite snev av hans offensive holdning 🙂

      Latina-prosjektet er i den gata i det minste, det skal du ha Tord.

      Kommentar av Pål — lørdag, juni 4, 2011 @ 11:57 pm


RSS feed for comments on this post. TrackBack URI

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Blogg på WordPress.com.

%d bloggers like this: