Plinius

torsdag, juni 9, 2011

P 91/11: Hvem leser lyrikk?

Filed under: litteratur, statistikk, trafikk — plinius @ 10:47 am

Jeg har lenge drømt om å måle presensbruken av lyrikk.

Undersøkelser av mediebruk viser mikroskopiske tall for dikt og skuespill. Gjennomsnittsleseren bryr seg søtten om disse sjangrene.

Når jeg nevner dette, svarer mange bibliotekarer: tenk på presensbruken. Lyrikk er ikke noe man låner med seg hjem. Det er noe man leser henført der og da, stående ved hylla eller sittende i nærmeste sofa.

Det har vært år da døden syntes fjern / Nå går han over jorden kledd i jern

De har riktignok ingen data om dette. Men de har et levende bilde av den lyriske leser i bevisstheten.

Sanglyrikk

Tirsdag foretok jeg en første liten test av presensbruk. I lunsjpausen hadde jeg en halv time til rådighet.  Jeg satte meg på en benk i området med norsk skjønnlitteratur og observerte hyllene med dikt og skuespill. For ikke å bli avslørt hadde jeg en bok i hånda. Ingen fattet mistanke.

Det dreide seg forøvrig om et helt nytt bekjentskap: Jan Inge Reilsteds antologi Samtidslyrikk fra Almuens opera til Gatas parlament (Oslo: Damm, 2004). Den var til å bli klok av. Reilsted skiller mellom boklyrikk og sanglyrikk:

  • boklyrikken er skriftfiksert og språkutforskende med eksistensielle motiver
  • sanglyrikken er lydfiksert og samfunnsutforskende med allmennmenneskelige motiver

Sanglyrikken er populær. Boklyrikken er elitær. Sanglyrikken blir brukt. Boklyrikken blir utstilt.

Hey! Mr. Tambourine Man, play a song for me, / I’m not sleepy and there is no place I’m going to.

Observasjon

Observasjonsprotokollen så slik ut:

  • Kl. 1210. Voksen kvinne ser på Ibsens skuespill. Tar med seg ett skuespill. Tidsbruk: 90 sekunder
  • Kl. 1213. Kvinnen kommer tilbake og kikker litt til. 15 sekunder.
  • Kl. 1223. Voksen kvinne spaserer forbi hyllene uten å stoppe opp.
  • Kl. 1227. Voksen mann kikker litt i hyllene. 10 sekunder
  • Kl. 1232. Voksen kvinne spaserer forbi hyllene uten å stoppe opp.

Klokka 1230 kommer forøvrig en hel skoleklasse på besøk.  De skal skrive særoppgave og får en kort veiledning i hvordan bøkene er stilt opp. Fra 1230 til 1240 (da jeg avsluttet observasjonene) var det altså uvanlig mange mennesker (ca. 15) på litteratursalen. Ingen fant veien til lyrikken.

Labyrinten

At presensbruken av lyrikk i dette tilfellet lå på null, beviser ingen ting. Lyrikken og skuespillene står inneklemt i en krok. Det er lettere å få øye på populære sjangre som krim og fantasy.

Da jeg begynte som Deichmanbruker i 1950-åra, lå det en hyggelig lesesal for fagtidsskrifter her.  Nå er rommet en overlesset labyrint, med hyller og bøker overalt. Klosterbiblioteket i Rosens navn så sikkert slik ut. Vi venter desperat på Nye Deichman.

Men jeg fikk prøvd ut metoden. Neste skritt må være å gjenta observasjonene over lengre tid, i et bibliotek der lyrikken er mer synlig for publikum. Denne formen for statisk trafikktelling (STT) i et bestemt område, kan forøvrig hvem som helst gjøre.

Det er bortkastet tid å diskutere presensbruk når vi kan bruke tida på å observere den.

Ressurser

VEDLEGG

Melopoeia

Poundian term to describe the kind of poem which induces ’emotional correlations by the sound and rhythm of the speech’. He stated that the maximum amount of melopoeia is to be found in poems that are written to be sung, chanted or read aloud.

See also logopoeia and phanopoeia.

Legg igjen en kommentar »

Ingen kommentarer så langt.

RSS feed for comments on this post. TrackBack URI

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Opprett en gratis blogg eller et nettsted på WordPress.com.

%d bloggers like this: