Plinius

lørdag, juni 11, 2011

P 92/11: Innmark, utmark, skog og fjell

Filed under: 1bib — plinius @ 4:17 pm

Overgangen fra papir til nett forandrer alle sider av tekstproduksjonen.

Vi leser og skriver på nye måter. Men forandringene tar tid. Begrepene, vanene og væremåten fra Gutenberg sitter godt plantet i ryggmargen.

Etter seks års jevnlig blogging tør jeg likevel si at jeg har tatt til meg bloggformen. Jeg har ikke lest noe særlig om blogging. Men jeg vet hva blogging er.  Jeg har lest mange blogger og skrevet mange bloggposter. Jeg har erfaringskunnskap.

For tida prøver jeg å tilegne meg en annen digital sjanger. Det dreier seg om en kollektiv læringstekst, som jeg skriver sammen med Helge Høivik og de fire kandidatene i førstebibliotekarprogrammet.  Dokumentet heter Lære.Verk og er et forsøk på å lage en pedagogisk tekst som er grunnleggende nettbasert.

Mitt bidrag er en serie sider om bibliotekstatistikk.

Digitale sjangre

Det første jeg legger merke til, er at det finnes mange ulike digitale sjangre. Jeg har skrevet en lang rekke bloggposter om statistikk, men ingen av kan brukes slik de står. Læringsteksten har en annen målgruppe og krever en annen stil enn fagbloggen.

Jeg har også laget mye kursmateriell om bibliotekstatistikk, både på norsk og engelsk. Men dette materialet minner for mye om en gammeldags kurspakke, selv om alt ligger åpent på nettet. Stoffet er for innadvendt, for lukket om seg selv.

Når vi går tur i skogen, trenger vi ikke ta med oss lyng og granbar. Granbaret er for hånden. Når vi skriver for nettet, trenger vi ikke forklare hvert eneste faguttrykk. Wikipedia er alltid ett klikk unnå.

Men det er ikke lett å finne den riktige balansen mellom min egen lille tekst og den store teksten der ute. Jeg må skrive slik at leseren har glede av begge deler.

Skal papirbøker fungere, må de være selvforklarende. Vanlige lesere vil ikke ha bøker som stadig sender dem på jakt etter andre bøker. På nettet er situasjonen en annen. Her kan enhver side fra en hvilken som helst tekst opptre som neste side. Det holder med en lenke.

Forskere er noe annet. De arbeider gladelig med mange bøker samtidig. Men de leser jo ikke for å lese: de leser for å skrive.

Hypertekst

Papirteksten er lineær eller sekvensiell. Den kan være splittet opp i mange små enheter, som i en oppslagsbok. Ingen leser Store Norske Leksikon fra A til Å. Men den typiske teksten på papir strekker seg lineært over en lang rekke sider. Den leses, oppfattes og planlegges som en fast sekvens.

Skjermteksten er grunnleggende modulær. Hver nettside framstår som et eget leseobjekt. En gruppe nettsider kan i og for seg organiseres som en sammenhengende sekvens. Nettet kan imitere papiret. Men da bryter den med hypertekstens indre logikk.

Den typiske skjermteksten består av ett og ett skjermbilde. Her er det hver enkelt leser som bestemmer rekkefølgen mellom sidene. Lesemåten er lateral. Derfor bør hver enkelt nettside konsentrere seg om ett emne eller tema. Denne konsentrasjonen om «en ting av gangen» gir nettsidene en ideografisk karakter. Hver side bør ha sitt unike poeng.

Skal du krysse en elv, kan du bygge en bro. Det tilsvarer den trykte teksten. Men du kan også hoppe fra stein til stein. Det tilsvarer nettet. Broen tar deg rett over, trygt og uten vingling. Veien er forutbestemt av forfatteren. Steinene tar deg hit og dit. Forfatteren bør være åpen for mange ulike måter å krysse på.

Links are the currency of the web: lenkene er nettets valuta. Det er lenkene som definerer nettet som medium. Å skrive for nettet forutsetter høy bevissthet om hvordan lenkene former lesemåten.

Adresserbarhet

Dette vet vi foreløpig nokså lite om. Vi har i og for seg mye erfaring. Det er heller ingen mangel på empiriske studier av publikums leseatferd på nettet. Det finnes gode bøker om skjermtekster og informasjonsarkitektur. Men forskningen og erfaringen har ikke gitt fagfolkene en felles forståelse av hvordan vi bør skrive for å bli lest.

Jeg opplever ikke meg selv som ekspert på dette feltet. Men jeg håper jeg har kommet et stykke på vei. En viktig konklusjon er: ideografiske sider bidrar til effektiv bruk av lenker.

Hver nettside har sin egen URL. Det betyr at jeg kan legge inn en lenke som bringer leseren direkte til den aktuelle siden. Alle nettsider er adresserbare. Så lenge siden er kort, er det lett for leseren å orientere seg «når hun lander». Men hvis siden er lang, må hun bruke kostbar tid på å finne poenget.

Trekkspill

Teksten kan eventuelt forlenges, som i mange Wikipedia-artikler. Da fungerer det første skjermbildet som et sammendrag, en introduksjon eller oversikt. Se f.eks. innførslene

Stanford Encyclopedia of Philosophy er strukturert på samme måte. Se feks.

Både Wp og SEP deler den lange teksten opp i godt markerte avsnitt. Hvert avsnitt kan nås via en egen lenke. Øverst i teksten, rett etter de korte innledningene, har begge publikasjonene klikkbare innholdsfortegnelser.

Denne strukturen gjør det mulig å benytte den samme teksten på to ulike måter. Jeg kan, om jeg vil, lese hele artikkelen som en lineær tekst. Men jeg kan også hoppe direkte til det avsnittet jeg har bruk for. I vedlegget har jeg illustrert dette med Kuhn som eksempel.

Kombinerte tekster

De fleste nettsteder er hierarkisk organisert. Leseren på nettet er vant til å bevege seg fritt og raskt fra side til side, fra nivå til nivå,  og fra nettsted til nettsted. De misliker strukturer som binder dem til faste ruter eller som hindrer bevegelser ut av nettstedet (sticky sites).

Skal vi ha med linære tekster i vårt materiale, kan de (i likhet med videofiler) plasseres i et eget vindu. Her er et eksempel:

Rammen tilhører Lære.Verk. Det er mulig å lese fagartikkelen side for side innenfor rammen. Da leser vi lineært uten å forlate den etablerte konteksten.

Men vi kan også bryte ut av rammen og la artikkelen fylle hele skjermen. Da får leseren et klart valg. Hun kan, hvis hun vil, skifte fra en nettbasert til en papirbasert lesemåte.

Nettstedet tekst2null viser det omvendte: hvordan en trykt bok kan berikes gjennom et nettsted.

Tre soner

Bonden skiller mellom innmark, utmark og den store, ville skogen.  I arbeidet med statistikksidene har jeg oppdaget at jeg må skille mellom tre soner. Den innerste er mitt eget spesialsydde bidrag til Lære.Verk. Den mellomste er alle de andre sidene jeg selv har publisert på nettet. De tilhører ikke Lære.Verk, men jeg kan likevel tilpasse dem slik at de støtter opp om besøkende som kommer fra Lære.Verk.

Den ytterste er resten av nettet. Her har jeg vanligvis bare leserettigheter. Mitt kreative bidrag ligger i å finne gode eksterne sider å lenke til (fra Lære.Verk).

Når det gjelder Wikipedia, har jeg imidlertid mulighet for å forbedre de sidene jeg lenker til. Jeg kan ikke kontrollere hva som skjer med sidene i neste runde. Men fornuftige endringer vil som oftest bli bevart. Wikipedia ligger så å si på grensen mellom utmark og villmark.

Tekst og kontekst

Når jeg skriver den innerste teksten, må jeg samtidig tenke på samspillet med den midterste og med den ytterste sonen. En travel leser skal kunne gå til en hvilken som helst side «innenfor gjerdet» og finne noe av verdi. Hun skal også kunne lese alle de spesialsydde sidene og sitte igjen med et meningsfullt bilde av hvordan bibliotekstatistikken kan brukes.

I tillegg bør det være lett å forfølge bestemte temaer og interesser, både fra innmark til utmark og fra utmark til skog og fjell. Som forfatter må jeg da foreta

  • en grundig vurdering av lenkene jeg velger å ta med
  • en tilrettelegging av mellomsonen som ressurs for ulike bruksmåter

Denne måten å tenke tekst på er nokså ny for meg. Selve tanken om en tredeling er enkel nok. Men det er først i det siste at jeg har fått en «stor nok utmark» på plass. Her spiller det praktiske arbeidet med Plinius Data en viktig rolle.

Ressurser

Plinius

VEDLEGG

De fleste faglige/vitenskapelige fremstillinger vil bygge på materiale som har vært publisert tidligere. Enten kan opplysninger, utsagn etc. i dette materialet gjengis som direkte sitat, eller kildens synspunkter etc. kan refereres i omskrevet form, som indirekte sitat1.

Et direkte sitat skal skilles tydelig fra den løpende teksten som sitatet settes inn i. Det skal være klart både hvor sitatet begynner, og hvor det slutter.

Mange anbefaler indirekte sitat fremfor direkte fordi et indirekte sitat lettere kan innpasses i egen tekst. Med direkte sitat kan en oppleve stilbrudd, noe en unngår når en omskriver synspunktene, tankene, erfaringene etc. en bygger på, med egne ord.

Når en fremstilling gjengir tanker og argumentasjoner som ikke er forfatterens egne, skal det anføres hvor det aktuelle stoffet er hentet fra. Verkene eller artiklene det refereres til, skal gjenfinnes i en litteraturliste bak i avhandlingen. Henvisningene i teksten må utformes slik at leseren finner igjen det refererte verket i litteraturlisten.

Bare når opplysningene og påstandene er alminnelig kjente eller lette å finne i et oppslagsverk, er det unødvendig å belegge dem med en kildehenvisning.

Det er to hovedgrunner til at kilden(e) skal oppgis:

  • Det skal komme tydelig frem hvilke deler av teksten som bygger på andres arbeider, og hva som er resultat av egne undersøkelser og/eller egen tankevirksomhet.
  • Litteraturhenvisningene/kildeangivelsene skal gjøre det mulig å identifisere de omtalte dokumentene og gjenfinne dem.

Det siste innebærer at vi må stille krav til referansene:

  • De må inneholde nok opplysninger til at vi entydig kan identifisere dokumentet og finne frem til det.
  • Referansene må være umiddelbart forståelige. Det vil si at de enkelte opplysningselementene om et dokument må komme i en logisk rekkefølge.
  • Utarbeidelsen av referansene må være konsekvent. En må m.a.o. bestemme seg for en standard og følge denne.

Kilde: Inger Cathrine  Spangen (2001). Henvisninger til kilder og utforming av litteraturlister

Thomas Kuhn

Thomas Samuel Kuhn (1922-1996) became one of the most influential philosophers of science of the twentieth century, perhaps the most influential—his The Structure of Scientific Revolutions is one of the most cited academic books of all time.

His contribution to the philosophy science marked not only a break with several key positivist doctrines but also inaugurated a new style of philosophy of science that brought it much closer to the history of science. His account of the development of science held that science enjoys periods of stable growth punctuated by revisionary revolutions, to which he added the controversial ‘incommensurability thesis’, that theories from differing periods suffer from certain deep kinds of failure of comparability.

Avsnitt 5 (de første setningene)

Kuhn’s historical work covered several topics in the history of physics and astronomy.

During the 1950s his focus was primarily on the early theory of heat and the work of Sadie Carnot. However, his first book concerned the Copernican revolution in planetary astronomy (1957). This book grew out of the teaching he had done on James Conant’s General Education in Science curriculum at Harvard but also presaged some of the ideas of The Structure of Scientific Revolutions.

In detailing the problems with the Ptolemaic system and Copernicus’ solution to them, Kuhn showed two things. First, he demonstrated that Aristotelian science was genuine science and that those working within that tradition, in particular those working on Ptolemaic astronomy, were engaged in an entirely reasonable and recognizably scientific project. Secondly, Kuhn showed that Copernicus was himself far more indebted to that tradition than had typically been recognized.

1 kommentar »

  1. Interessant!

    For meg er digital tekst også en minnepinne for det talte. Kanskje den først og fremst leses i kontekst, ikke av andre tekster, men tilstdeværelse eller som forberedelse? Og i noen tilfelle skriver jeg «offentlig for meg selv».

    Kommentar av latinalab — lørdag, juni 11, 2011 @ 5:35 pm


RSS feed for comments on this post. TrackBack URI

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Opprett en gratis blogg eller et nettsted på WordPress.com.

%d bloggers like this: