Plinius

søndag, juni 12, 2011

P 93/11: Kilder og lenker

Filed under: 1bib — plinius @ 11:06 am

Faglige tekster er bidrag til faglige samtaler.

Standing on the shoulders of giants …

De bygger på det som allerede er tenkt, undersøkt, diskutert og dokumentert.

I faglitteraturen er det god praksis å vise til kildene man har brukt. Spangen (2001) sier det slik:

Det er to hovedgrunner til at kilden(e) skal oppgis:

  1. Det skal komme tydelig frem hvilke deler av teksten som bygger på andres arbeider, og hva som er resultat av egne undersøkelser og/eller egen tankevirksomhet.
  2. Litteraturhenvisningene/kildeangivelsene skal gjøre det mulig å identifisere de omtalte dokumentene og gjenfinne dem.

Henvisninger til kilder og utforming av litteraturlister

Gjenbruk

I antikken og middelalderen gjaldt ikke disse reglene. Fagforfattere markerte ikke skillet mellom det de hentet fra andre og det de selv bidro med. Plinius den eldre (Wp) var en typisk kompilator. Men moderne samfunn verdsetter og belønner originalitet.

I hvilken grad er det mulig å opprettholde dette skillet i en nettbasert verden?

Skal kunnskapsøkonomien gå rundt, sier mange, må det eksistere en kopling mellom produksjon og belønning. I vitenskapen får jeg ære og opprykk for mine egne bidrag. I markedet får jeg copyright og patenter for mine egne tekster og oppfinnelser.

Journalister bryr seg lite om disse reglene. Finner de en god artikkel i The Economist eller New York Times, lager de fort vekk et norsk sammendrag og presenterer det som sitt eget produkt i neste dags avis. Uten kildeangivelse. Jeg blir hverken fortvilet, forarget eller forundret. Skikkelig research tar tid. Avisene strever. Redaktøren maser.

Gi ham et kjøttbein.

Nye regler

Men på nettet skifter tekstproduksjonen karakter. Da må Spangens regler omformuleres. Den første regelen bør suppleres med to underpunkter:

  • Det empiriske materialet forfatteren har brukt i sine undersøkelser bør publiseres på nettet.
  • Teksten bør gi direkte adgang til dette materialet.

På papir skal henvisningene gjøre det mulig å finne kildene. Alle vet at de færreste vil bruke masse tid på å gjøre dette. På nettet er dokumentene umiddelbart tilgjengelige. Derfor bør den andre regelen formuleres slik:

  • Litteraturhenvisninger og kildeangivelser bør utstyres med lenker som tar oss direkte til de omtalte dokumentene.

Bibliotekfagets hovedproblem er imidlertid ikke mangelen på henvisninger, men mangelen på publisering. Det yrer av prosjekter og tiltak. Men resultater og rapporter havner i skuffen.

Det er en arv fra fortida, da det var et slit å publisere. Nå kan vi trykke på en knapp.

Fagkunnskapen vokser ved å deles. Nettet gjør det langt lettere å dele både kunnskap, kilder og data med andre.

Ressurser

Legg igjen en kommentar »

Ingen kommentarer så langt.

RSS feed for comments on this post. TrackBack URI

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Opprett en gratis blogg eller et nettsted på WordPress.com.

%d bloggers like this: