Plinius

onsdag, juni 29, 2011

P 108/11: Idealbiblioteket

Filed under: 1bib, lesing, litteratur — plinius @ 9:24 am

Leselister er greit å ha.

I går skrev jeg om de 1001 bøkene “man må ha lest før man dør”.  Her ser jeg på den franske boka La bibliothèque idéale, som er bygd rundt en tilsvarende ide:

– å kunne gi et praktisk svar på et vanlig spørsmål i bokhandlene, skolen og avisene: hva er de sentrale bøkene inneenfor et angitt felt?

Tallet sju er hellig. Sju ganger sju er hellig i annen potens. Boka består av førtini kapitler fordelt på tre hoveddeler og to avsluttende kapitler om Mat og Latter. De tre store delene er

  1. Litteratur fra hele verden – Littératures du monde entier
  2. Fra romaner til tegneserier – Du roman à la BD [bande dessinée]
  3. Historie og kunnskap – Histoire et savoir

Hvert kapittel angir først de ti, deretter de tjuefem og til sist de førtini «viktigste» bøkene innefor sitt område.

Leselyst

Listene avslører lystene. 1001-listen nuller faglitteraturen. Bare fiksjonene teller. Jeg får bekreftet formelen:

  • folkebibliotek = bøker = romaner = skrivekåte forfattere + damer med leselyst

Sammen er de dynamitt …

I den franske boka er over førti prosent av titlene sakprosa.  Jeg tar nordisk litteratur og historie som eksempler på det franske utvalget:

Nordisk

  1. Eventyr. H.C. Andersen
  2. Den afrikanske farm. Karen Blixen
  3. En biodlares död. Lars Gustafsson.
  4. Pan. Knut Hamsun
  5. Det fortryllede lys. William Heinesen
  6. Et dukkehjem/Gjengangere. Henrik Ibsen
  7. Gøsta Berlings saga. Selma Lagerløf
  8. Islands klokke. Halldor Kiljan Laxness,
  9. En dåres forsvarstale. August Strindberg
  10. Njåls saga

Historie

  1. L’Homme devant la mort. Philippe Ariés
  2. The discoverers. Daniel Boorstein (se Vedlegg C)
  3. La Méditerranée et le monde méditerranéen à l’époque de Philippe II. Fernand Braudel.
  4. Le Temps des cathédrales. Georges Duby.
  5. La Civilisation des moeurs [Über den Prozess der Zivilisation]. Norbert Elias.
  6. L’Automne du Moyen Áge [Middelalderens høst]. Johan Huizinga
  7. L’Histoire de France. Jules Michelet
  8. Dictionnaire d’histoire universelle. Michelle Mourre
  9. Parallelle liv. Plutarque.
  10. Le Siècle de Louis XIV. Voltaire

Seks av ti titler er franske. Frankofonien fornekter seg ikke.

Note

Den franske listen har forøvrig ingen titler felles med The Guardians liste over de viktigste historiebøkene (Vedlegg B). Det gjelder også den lange franske listen, med 49 titler. Hovedgrunnen er nok at The Guardian er mer nåtidsrettet og politisk orientert, mens Idealbiblioteket legger mer vekt på eldre tider og kulturhistorie..

Ressurser

  • La bibliothèque idéale. Paris: Albin Michel, 1992 (1988). – 997 s.

Plinius

VEDLEGG A

Avdelingen for kunnskap og historie omfatter

  1. De store historikere («Les grands textes de l’histoire»)
  2. Historiske biografier
  3. Antikken og oss
  4. Krig
  5. Opprør, revolusjoner og motrevolusjon
  6. Mysterier og skandaler («Énigmes et grandes affaires»)
  7. Politikk
  8. Filosofi
  9. Religion og spiritualitet
  10. Samfunnsvitenskap
  11. Naturvitenskap

Sakprosa i del 2:

  1. Reiseskildringer
  2. Memoarer og selvbiografier
  3. Dagbøker og notater
  4. Brev
  5. Teater
  6. Forfatteren og hans verk
  7. Boken som speil
  8. Kunst fra alle tidsepoker
  9. Musikk
  10. Fra fotografi til film

Det ene sluttkapittelet handler om Mat («Gourmandises»). Boka er jo fransk. Boka har altså 22 kapitler om sakprosa, med godt over ett tusen anbefalte titler.

Fiksjon i del 2:

  1. Eventyrlige opplevelser («Le roman d’aventures»)
  2. Historiske romaner
  3. Fantastiske fortellinger («Fantastique et merveilleux»)
  4. Krim («Le roman policier»)
  5. Science fiction
  6. Noveller
  7. Kortformer («La littérature en miettes»)
  8. Forvrengninger («Distorsions»)

Del 1 omfatter skjønnlitteraturen i snevrere forstand

  1. Litteratur på tysk
  2. Amerikanske romaner
  3. Latinamerikansk litteratur
  4. Engelsk litteratur
  5. Den asiatiske drømmen
  6. Litteratur fra Maghreb og det østlige Middelhav
  7. Spansk litteratur
  8. Sentral-europeisk litteratur
  9. Franske romaner
  10. Fransk lyrikk
  11. Italiensk litteratur
  12. Portugisisk og brasiliansk litteratur
  13. Nordisk litteratur
  14. Russiske romaner

Avslutningskapittelet om Humor («Rire») hører også til her.

VEDLEGG B

Historie

  1. The Histories by Herodotus (c400 BC). History begins with Herodotus’s account of the Greco-Persian war
  2. The History of the Decline and Fall of the Roman Empire by Edward Gibbon (1776). The first modern historian of the Roman Empire went back to ancient sources to argue that moral decay made downfall inevitable
  3. The History of England by Thomas Babington Macaulay (1848). A landmark study from the pre-eminent Whig historian
  4. Eichmann in Jerusalem by Hannah Arendt (1963). Arendt’s reports on the trial of Adolf Eichmann, and explores the psychological and sociological mechanisms of the Holocaust
  5. The Making of the English Working Class by EP Thompson (1963). Thompson turned history on its head by focusing on the political agency of the people, whom most historians had treated as anonymous masses
  6. Bury My Heart at Wounded Knee by Dee Brown (1970). A moving account of the treatment of Native Americans by the US government
  7. Hard Times: an Oral History of the Great Depression by Studs Terkel (1970). Terkel weaves oral accounts of the Great Depression into a powerful tapestry
  8. Shah of Shahs by Ryszard Kapuściński (1982). The great Polish reporter tells the story of the last Shah of Iran
  9. The Age of Extremes: A History of the World, 1914-1991 by Eric Hobsbawm (1994). Hobsbawm charts the failure of capitalists and communists alike in this account of the 20th century
  10. We Wish to Inform You That Tomorrow We Will Be Killed with Our Familes by Philip Gourevitch (1999). Gourevitch captures the terror of the Rwandan massacre, and the failures of the international community
  11. Postwar by Tony Judt (2005). A magisterial account of the grand sweep of European history since 1945

VEDLEGG C

Wikipedia:

Within the discipline of social theory, Boorstin’s 1961 book The Image: A Guide to Pseudo-events in America is an early, description of aspects of American life that were later termed hyperreality and postmodernity. In The Image, Boorstin describes shifts in American culture — mainly due to advertising — where the reproduction or simulation of an event becomes more important or «real» than the event itself. He goes on to coin the term pseudo-event which describes events or activities that serve little to no purpose other than to be reproduced through advertisements or other forms of publicity. The idea of pseudo-events closely mirrors work later done by Jean Baudrillard and Guy Debord. The work is still often used as a text in American sociology courses.

When President Gerald Ford nominated Boorstin to be Librarian of Congress, the nomination was supported by the Authors League of America but opposed by the American Library Association because Boorstin «was not a library administrator.» The Senate confirmed the nomination without debate.

Legg igjen en kommentar »

Ingen kommentarer så langt.

RSS feed for comments on this post. TrackBack URI

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Opprett en gratis blogg eller et nettsted på WordPress.com.

%d bloggers like this: