Plinius

torsdag, juni 30, 2011

P 109/11: Sommeren i sakprosa

Filed under: litteratur — plinius @ 8:24 am

Når vår blir sommer, går vi fra plikt til lyst.

Juli er en tid for ferielesning. Det betyr å lese på impuls. Bøkene er allerede kjøpt inn, fra tre ulike kilder. I år blir det mye om litteratur.  Det startet med Norheim, fra bokhandelen i Thereses gate. Den spesialiserer seg på restopplag av lødig litteratur.

  • Norheim, Marta. Røff guide til samtidsliteraturen. Oslo: Samlaget, 2007. – 329 s.

Boka har vært en inngang til den nye norske litteraturen.

Holberg

Det ligger også en bokhandel midt i Bygdøy allé.  I kjelleren selges bøker som ikke lenger er dagsaktuelle, til meget behagelige priser. Der fant jeg

  • Langslet, Lars Roar. Den store ensomme – en biografi om Ludvig Holberg. Oslo: Press, 2005 (2001). – 502 s.
  • Geelmuyden, Niels Chr. Ubuden gjest. En brysom portrettintervjuers opptegnelser. Oslo: Schibsted, 2009. – 328 s.

Georg Johannessens artikkel om Holberg og essayet fikk meg til å velge Holberg-boka. Bloggen som sjanger har mye til felles med det litterære essay. Begge er prosessuelle sjangre (GJ, s. 50-51):

Holberg skildrer ved antitetiske argumenter samtidig seg selv og sin tankeprosess. Vi følger hans tankeutvikling i pendelsvingninger fram og tilbake, i stedet for å møte et ferdig tankeprodukt som i en avhandling. Dette fenomenet har vært kalt prosessualitet. Prosessualitet er ett av essayets viktigsrte kjennetegn, og har sammenheng med essayets kritiske funksjon. Prosessualiteten består av ulike topo, hvorav det viktigste er: Å innskrive essayistens privatsituasjoin i saken, vise hvorfor, hvordan og at han skriver som part i saken:

«Det er Ont at skrive udi et Kammer, som er fuld av Fluer og Insecter, og hvor man maa sidde med Pennen udi dene ene og Fluesmekken udi den anden Haand»

Filologi

Georg Johannesen har også anbefalt to mursteiner, i Rhetorica Norvegica:

  • Auerbach, Erich. Mimesis. Dargestellte Wirklichkeit in der abendlandischen Literatur. Tübingen/Basel: Francke, 2001 (1946). – 524 s.
  • Curtius, Ernst Robert. Europäische Literatur und Lateinisches Mittelalter. Tübingen/Basel: Francke, 2001 (1946). -1993 (1948). – 608 s.

Dette er bøker jeg leste på engelsk for 35-40 år siden. De gjorde stort inntrykk på Plinius den yngre. Jeg visste nok at latin hadde vært kunnskapens språk i Europa helt fram til 1700-tallet. Men Curtius ga den vage forestillingen et stort og konkret innhold. Auerbach gikk like tett inn på tekstene, i hele den europeiske kanon.

Plinius den eldre ser fram til å lese dem på nytt. Det var mye jeg ikke fikk med meg i første runde.

  • Jauss, Hans Robert. Ästhetische Erfahrung und literarische Hermeneutikk. Frankfurt a. M.: Suhrkamp, 1991 (1982). – 877 s.

Jauss dukket opp som Amazon-anbefaling da jeg slo opp de to første.

Amazon imponerer fortsatt: Enkel bestilling. God oversikt. Postgangen tok 4-5 dager.

Sosiologi og formidling

Litteraturlærerne på bibliotekutdanningen legger stor vekt på at fagkretsen Litteratur og bruker skiller seg fra universitetsfaget litteraturvitenskap. Det studentene lærer hos oss er litteratursosiologi og litteraturformidling. Begreper som resepsjonsteori, intertekstualitet og sjangerforståelse svirrer i gangene. Teoretikere som Barthes og Bourdieu,  Iser og Jauss, blir løftet fram. Franskmennene er kjent, spesielt Bourdieu, men tyskerne er nye for meg.

De første sytti sidene av Jauss gir mersmak. Han skriver prosessuelt og går rett i strupen på Adorno og Tel quel-gruppen (Kristeva, Sollers). Til daglig vasser Plinius i en plaskedam av forvaltningsprosa og akademiske tofingerøvelser. Jauss hører til de få som kombinerer lærdom og skarphet. Stilen lesker sinnet som dråper fra en sommerlig fontene.

Rødt og svart

Ezra Pound (ABC of reading) og Georg Johannesen er ennå mer militante.

  1. Borgerlig prosastil er inderliggjorte (internaliserte) stiler med et menneskelig, les: presteaktig ansikt.
  2. Den kalde prosastilen er antitetisk, ironisk, elliptisk (“hullet”), vanskelig, knudret, frekk, privat, …

Johannesen snakker om røde og svarte språk. Mellomlaga jodler i harmløs harmoni. Språket er rødt, som i hjerter og ruter. Proletarer og føydalherrer bruker ordene som våpen. Språket er svart, som i kløver og spar.

Ressurser

  • GJ: Etterord i Ludvig Holberg. Essays, v/Kjell Heggelund, 1977
  • Tel quel (Wp). Fransk.
  • topoi: flertall av topos = etablert emne eller tankefigur

Plinius

Plinius Data

Legg igjen en kommentar »

Ingen kommentarer så langt.

RSS feed for comments on this post. TrackBack URI

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Blogg på WordPress.com.

%d bloggers like this: