Plinius

fredag, juli 1, 2011

P 110/11: Bibliotek for barn og data

Filed under: 1bib, lesing, statistikk — plinius @ 11:17 am

Statistikken forteller at folkebibliotekene beveger seg i to retninger:

  • fra voksne til barn
  • fra bøker til data

De to bevegelsene er slett ikke identiske. Dataspillene kombinerer riktignok begge trendene. Men biblioteket blir også mye benyttet som dataressurs for voksne i ulike grupper: studenter, innvandrere, jobbsøkere …

Boktrender

Den store satsingen på barn og lesing ser ut til å gi resultater. Utlånet av barnebøker pr. barn økte med fem prosent fra 2009 til 2010:

  • Utlånet steg fra 8.59 til 9.34 enheter pr. person under fjorten år.

Samtidig sank

  • utlånet av romaner og annen skjønnlitteratur fra 1.42 til 1.33 pr. person over fjorten år
  • utlånet av fagbøker  fra 1.02 til 0.93 pr. person

Dette representerer en samlet nedgang i det voksne bokutlånet på sju prosent.

Tar vi hele bokutlånet under ett, finner vi en nedgang på tre prosent pr. innbygger. Men for å gripe trendene, bør vi i hvert fall (som her) skille mellom barnebøker, voksen skjønnlitteratur og voksen faglitteratur.

Dette er bruttotall: førstelån + fornyelser. Egentlig burde bare førstelån telle. ABM/NB har begynt prosessen. Den vil ta noen år.

  1. For det første må tallene på bordet.
  2. Deretter trenger vi to-tre år med parallellkjøring (både brutto og netto), slik at vi venner oss til de nye tallene.
  3. Til slutt kan vi droppe brutto – men helst beholde fornyelser som en egen variable.

Datatrender

Overgangen til data er åpenbar for alle som har sitt daglige virke på grasrota. Bøker og tidsskrifter med begrenset etterspørsel ryddes ut for å gi plass for gruppebord, PC-arbeidsplasser, og dataspill.   Men denne trenden er langt dårligere dokumentert.

Telling av datamaskiner har ikke lenger noe særlig poeng. Telling av datasesjoner er langt viktigere.

Ressurser

Plinius

3 kommentarer »

  1. Eg har eit spørsmål: kor relevant er eigentleg fordelinga mellom barn og vaksne som ligg i rapporteringa til NB/Kostra?

    Grunnen til at eg spør er at statistikken seier ingenting om kven som låner bøkene, berre at det er media meint for barn og ungdom eller vaksne. Han seier ingenting om kor mykje barn og unge brukar biblioteket, berre kor mykje av media som er meint for barn og unge blir lånt. Store, store delar av den litteraturen blir lånt av omsorgsfulle foreldre, skular og barnehagar utan at vi har tal for kor mykje den litteraturen faktisk blir brukt. Ei anna sak er at kvaliteten avheng av kor god katalogiseringa til biblioteket er – altså at feltet for alderskategori i 008-feltet blir utfylt.

    Ein annan viktig ting: mange ungar/ungdomar låner òg bøker som er meint for vaksne. Det gjeld særleg fagbøker, men òg skjønnlitteratur kryssar aldersgrensene. Det burde vel vera meir interessant å finne ut kor mykje ungane bruker biblioteka? Det er ei feilkjelde der òg, sidan mange foreldre låner for ungane på sine eigne kort – men kanskje ein kombinasjon hadde vori interessant?

    Kommentar av Vidar Lund — lørdag, juli 2, 2011 @ 12:12 pm

  2. Jeg lurer på om ikke bibliotekene, skal de overleve i en verden der kunnskap er tilgjengelig for alle via nettet, i større grad må ta ansvaret for kunnskapsproduksjonen – sammensetting, redigering, tilrettelegging, i et ikke-kommersielt perspektiv.

    Wikipedia er greit i en vekstfase, men på et eller annet tidspunkt må noen ta over de litt mindre spennende – men kunnskapskrevende og disiplinerte – sidene ved kunnskapsforvaltning.

    Kommentar av Espen Andersen — lørdag, juli 2, 2011 @ 12:57 pm

  3. Takk for kommentarer.

    Vidar

    Vidars innvendinger er selvsagt helt korrekte. Det er ingen direkte sammenheng mellom barns faktiske lesning og hvordan utlånte bøker er kodet. Jeg vet heller ikke om noen som har undersøkt dette.

    Indikatoren (antall barnebokutlån)/(antall barn) er altså en ganske usikker indikator. Vi vet ikke hvor mye av den faktiske lesingen av bibliotekbøker (for barn og voksne) som barna selv står for.

    Dersom indikatorverdiene stiger eller synker, er det imidlertid rimelig å tro at barnas «biblioteklesing» stiger eller synker omtrent like mye.

    Espen

    Jeg er også enig med Espen – og har argumentert for et produksjonsperspektiv på bibliotekene i en god del år. Det gjelder både folke-, fag- og skolebibliotek. De er ikke formidlere av (ufordøyd) kunnskap, men medprodusenter («prosumers»).

    Utlån av fiskestenger, rullebrett og bongo-trommer er artige tiltak, men det er deres bidrag til verdiskapingen i kunnskapssamfunnet som gir bibliotekene bærekraft. Det klassiske utlånet kommer til å stupe når e-bøkene får etablert seg. Møteplassmetaforen er for svak. Den overbetoner det sosiale og gjør bibliotekarene til en kombinasjon av konferanseverter, animatører og fritidskonsulenter.

    Jeg vil heller begrepsfeste bibliotekene som (uformelle) kunnskapsverksteder – i lokalsamfunnet, skolene og høyere utdanning.

    Kommentar av plinius — søndag, juli 3, 2011 @ 8:59 am


RSS feed for comments on this post. TrackBack URI

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Opprett en gratis blogg eller et nettsted på WordPress.com.

%d bloggers like this: