Plinius

tirsdag, juli 12, 2011

P 115/11: Femten teser – fem år etter

Filed under: 1bib, bibliotek 2.0, debatt — plinius @ 9:07 am

For fem år siden lansert en gruppe kjente fagbibliotekarer i USA femten dristige teser.

Lett å gå på stram line …

Hensikten var å få sparket i gang en dyptgripende strategisk. debatt. Det var ikke toppsjefene selv, men deres nestledere som sto bak Taiga-tesene. Oberster i stedet for generaler. Nå har tida gått. Nedenfor gjengir jeg tesene, mine egne kommentarer (fra 2007) med oppdateringer (fet skrift).

Innen fem år, sa Taiga Forum i mars 2006, vil bibliotekenes tradisjonelle organisasjonsform ikke lenger fungere.

Dagens referanse- og katalogbibliotekarer vil forsvinne. Tekniske og publikumsrettede tjenester vil danne en felles veiledningstjeneste. Undervisningsteknologi og publikumstjenester vil også smelte sammen – hvis de da ikke forsvinner.

2007:

Gruppen peker på en sterk og viktig trend – men overvurderer hastigheten. Læringssentrene (a la Sheffield) var ment å integrere bibliotek, IT, AV og pedagogikk. Men det er tungt å få profesjonene til å samarbeide. Et reelt samarbeid med de faglige pedagogene er spesielt vanskelig å få til. Presset fra brukerne – altså studentene og institusjonslederne – er bare moderat.

2011:

Sølvi Løchens masteroppgave forteller mye om endringsprosessen ved NTNU-biblioteket. Noe er gjort. Mye gjenstår. På lang sikt er dette snakk om liv eller død. Når kunnskapsarbeidet flytter til nettet, kan ikke bibliotekene leve av å forvalte samlinger på papir.

2. Bibliotekene vil ha kuttet samlingenes areal (footprint) med minst femti prosent. Støttefunksjonene vil oppleve tilsvarende reduksjoner.

2007:

Jeg vet for lite om norske planer og muligheter til å uttale meg om kassering av papirdokumenter i fagbibliotek. Men folkebibliotekene bør i hvert fall kutte samlingene med femti prosent – og frigjøre areal for andre formål.

2011:

På de fleste fagområder gjelder det nå å få studentene inn og papiret ut av bibliotekets lokaler raskere enn svint.

3. De fleste referansespørsmål vil bli besvart gjennom Google Answers eller tilsvarende tjenester. Biblioteket vil ikke lenger ha egne referanseskranker eller -kontorer. De som betjener publikum, vil befinne seg utenfor det fysiske biblioteket. Metasøk vil gjøre referansebibliotekarer overflødige.

2007:

Jeg ville heller sagt: de fleste av dagens referansespørsmål vil kunne besvares av brukerne selv. Antall referansespørsmål til amerikanske universitetsbibliotek er halvert på ti år, forteller statistikken til ARL – Association of Research Libraries.  Både ressurstilgang (hva som finnes på nettet), søkeverktøy og – ikke minst – organiseringen av de digitale ressursene vil bli vesentlig forbedret i løpet av 5 til 10 år. Jeg er mer usikker på framtida til “bemannede” virtuelle referansetjenester. De vil sikkert finnes i spesialiserte nisjer, men hovedtrenden er nok stadig mer selvbetjening.

2011:

Den tradisjonelle  referansetjenesten (konkret spørsmål – korrekt svar)  blir danket ut av Google, på den ene siden, og «crowd sourcing» på den andre.Det som gjenstår, og som øker i betydning, er pedagogisk og faglig veiledning. Dette er undervisningsoppgaver og må organiseres som en del av undervisningen ved UH-institusjonene (og skolene).

De neste tre tesene henger tett sammen

4. Alle informasjonssøk vil starte hos Google. Det gjelder også søking etter bibliotekressurser. Alle former for innhold vil bryte ut av sine opprinnelige beholdere (papirdokumentet, fotografiet, databasen, undervisningsopplegget, kartsystemet) – og bli tilgjengelige på det åpne nettet. Dette vil revolusjonere muligheten til å oppdage ressurser.
5. Svært mange bibliotek vil ikke lenger ha lokale OPACer. Både katalogdata og samlingene vil bli konsolidert. Vi får felleskataloger (som WorldCat) og kataloger som er integrert i generelle søkeverktøy. Rettighetsforvaltning blir en del av utlånssystemet. Søking blir ivaretatt av eksterne aktører.
6. Bibliotekenes separate nettsteder (siloene, monolittene) vil forsvinne. Bibliotekdata pushes ut til populære portaler og direkte til brukerne.

2007:

En svært høy prosent – langt over 50 – av informasjonssøkene vil (fortsatt) starte hos Google. Bibliotekkatalogene må synliggjøres i Google for å bli mer brukt. WorldCat og BIBSYS viser vei. Modulariseringen av innhold vil gjøre det langt lettere å oppdage ressurser. Det vil spesielt lette adgangen til – og dermed bruken av – andre medier enn ren tekst.

Når avgrensede informasjonselementer – som sammendrag, bilder, diagrammer, tabeller, lister, kart, lyd- og videofiler, formler og kommentarer – kan adresseres direkte , vil de bli benyttet langt oftere. Dermed vil fagfolk og studenter lettere kunne argumentere visuelt, eller auditivt, eller statistisk. Konsolideringen vil fortsette ufortrødent – men fem år er for kort tidshorisont. Brukerne ønsker stort sett integrerte løsninger – men bibliotekarene vil gjerne “eie sitt eget”. Også systemleverandørene har sterke egeninteresser i (mange ulike) spesialsydde løsninger. Skredderlauget liker ikke konfeksjonsfabrikker.

Google – som bibliotekene kaller en ekstern aktør – har allerede erobret en enestående posisjon i det brede søkemarkedet. I et større faglig perspektiv – sub specie eternitatis – kan både Google, Fast, Sesam og Yahoo kalles bibliotekfirmaer. Deres kjernevirksomhet er av bibliotekfaglig art. Men bibliotekmiljøet har sine egne regler for klassifikasjon av virksomheter. Bibliotek og kommers er som bikkje og katt. Faget koples til institusjonen – og institusjonen skal være offentlig finansiert.

2011:

Google spiser seg stadig innpå.

7. I høyere utdanning vil data-avdelinger og bibliotek smelte sammen. Biblioteket kan spille en viktig rolle i integrerte støttetjenester for undervisning og forskning. Organisasjonen må imidlertid flytte penger og personell bort fra tradisjonelle oppgaver, slik at de kan ta seg av databanker, arbeidsflyt og spesialiserte lærings- og forskningsressurser.

2007:

I de store universitetsbibliotekene er vel dette delvis i ferd med å skje. Men IT-avdelingene kjemper for å bevare sin status. Deres tekniske ekspertise gir dem mange muligheter til påvirke. Både Jan Erik Røed (eks UBO) og Ingar Lomheim (NTNU-biblioteket) har sagt klart fra om nødvendigheten av å omprioritere. Jeg tipper den nye Oslo-direktøren, Bente R. Andreassen, også vil stå for en endringslinje. Tilsvarende trender finnes i høgskolesektoren, der større satsing på forskning krever bedre utbygde forskningsrettede tjenester.

2011: Det isolerte bibliotek har ingen framtid. Omorganiseringen er på gang, i ulike former på ulike steder.

8. Bibliotekaren i dagens tapning vil forsvinne. De nyansatte kan like gjerne være informatikere, pedagoger eller bedriftsøkonomer. Hele staben vil trenge data- og internettkompetanse på nivå med dagens spesialister. Den raske tekniske utviklingen vil føre til omfattende tidligpensjonering: personalets gjennomsnittsalder vil synke til 28 år.

2007:

Bibliotekarene i dagens tapning vil bare langsomt og gradvis erstattes av den nye vin. Tendensen er til stede, men tidsperspektivet må strekkes mye lengre ut. Dessuten er vi i Norge, der retten til en trygg og sikker arbeidsplass står vesentlig sterkere enn i USA. De 28 årene er uansett langt ute på jordet.

2011:

Trenden er klar, men slakere enn det Taiga-folket forestilte seg.

9. Forlagsbransjen vil ha endret seg dramatisk. Mange små forlag vil forsvinne. Tidsskriftagenter og bokhandlere vil utvikle nye forretningsmodeller. Formidling av fagtidsskrifter og -bøker utenfor STM-feltet [science, technology, medicine] vil ikke lenger være kommersielt lønnsomt.

2007:

At forlagsbransjen vil forandre seg mye, har jeg tro på. Fem år er litt kort tid – si heller ti år. Når det gjelder tidsskriftutgivelser, noterer jeg en gradvis overgang fra papirbaserte til digitale kanaler blant bibliotektidsskriftene. Ariadne og det svenske bibliotekforskningstidsskriftet utgis bare i digital form. De som fortsatt trykkes, distribueres også – gratis – på nettet. Jeg tror presset i retning av simultan og fullstendig nettpublisering vil øke – fordi mer og mer av den faglige debatten vil bygge på, dreie seg om og henvise til nettdokumenter. Det som ikke har en URL-adresse, blir mindre og mindre synlig.

2011:

Dette går litt fortere enn jeg trodde. E-bøker og lesebrett forandrer spillets regler.

Bokbransjen er på vei over stupet til Niagarafossen. I en tønne. «Leksikonrikets nedgang og fall» var et forvarsel. Jeg tror fortsatt Wikipedia har en sterkere forretningsmodell (dugnad) enn det reorganiserte SNL, som nå er midt i en strategisk snuoperasjon.  Vi får se i 2014.

10. E-bøker og e-boklesere vil slå igjennom for fullt. Nye standarder vil (på magisk vis) gjøre dette mulig. Mobiltelefonene utvikler seg til dataterminaler. Bibliotekene må utvikle tjenester for slike kanaler.

2007:

Det ser ut til at e-bøker og digitalt papir nå har funnet gode nok tekniske løsninger. Men papirboka er fortsatt hendig. Det var et enormt fremskritt da kodeksen erstattet bokrullen – i tidlig romersk keisertid. Kristendommen utnyttet kodeksen til å spre sitt budskap. I et femårsperspektiv tror jeg mer på den lette bærbare trådløse PC-en enn på de nye produktene. Det er større trøkk bak OLPC – One Laptop Per Child – enn bak e-bøkene. De økonomiske og juridiske barrierne bremser. Jeg sier ti heller enn fem år – men sier ikke at fem år er umulig.

2011:

Ikke så verst tippet, eller? …

11. Enkel aggregering av ressurser (f.eks. trefflister) vil ikke være nok. De må skreddersys for ulike grupper og leveres i brukernes arbeidsmiljø (”in the context of application”). Oppmerksomheten flyttes fra databaser og nettsteder til brukernes arbeids- og oppgaveflyt.

2007:

Dette kommer raskt. Aquabrowser (og andre systemer) er på vei inn. Systemleverandørene står og tripper – men vet ikke riktig når startskuddet går. Den økte vektleggingen av arbeids- og oppgaveflyt er essensiell – men vil kreve en god del arbeid. Først FoU. Det finnes interessante prosjekter (Danmark, NTNU) som ser på brukernes faktiske måter å utnytte bibliotekenes tjenester på. Men her er det en omfattende jobb å gjøre: empirisk forskning, begrepsutvikling, trekke konsekvenser for tjenestetilbud og grensesnitt, laboratorietesting og utprøving IRL, implementering, markedsføring. Hele produktinnovasjonspakka, med andre ord.

2011:

Det er bare å stå på … ingen vei tilbake

12. Mye av bibliotekets etterspørsel vil komme fra “intermediære miljøer”. Dette er digitale miljøer der brukerne utvikler sine digitale identiteter og organiserer sine egne arbeidsprosesser: blogger, læringssystemer (Fronter, It’s learning), RSS aggregatorer (Bibfeeds, Bloglines, Technorati), flickr, YouTube, GoogleEarth, my yahoo, underskog, osv.).

2007:

De intermediære miljøene vil kreve samme type utviklingsarbeid som nevnt under Tese 11. Men her er også miljøet nytt og uvant – og dessuten i løpende utvikling. Derfor vil slike tiltak ta lenger tid.

2011:

Google, Wikipedia og Amazon fortsetter å ekspandere inn i det akademiske feltet.

13. Bibliotekene vil samarbeide om å forvalte viktige deler av samfunnets kulturarv, forskningsdata, historiske kilder og arkiver (curation). De vil bevege seg fra et konglomerat av små, ad hoc-pregede prosjekter til brede, omforente samarbeidsstrategier.

2007:

Lett å si, vanskelig å gjøre. Alle er selvsagt enige – bare de selv får bestemme hvordan samarbeidet skal foregå. Men det ytre presset øker. Teknologien inviterer til bredere og billigere løsninger enn de vi har i dag. Digitale brukere ønsker enkle fellesløsninger. Jeg tror det vil skje en god del i løpet av fem år. Men det skjer ikke uten sverdslag.

2011: NBs storstilte digitalisering er sterk på den tekniske siden og svakere på faktisk bruk. Enkeltforskere vil alltid ha glede av spesielle dokumenter om sine særinteresser. UH-sektoren trenger først og fremst ressurser for masseproduksjon av kunnskap.

14. Bibliotekene vil, som en selvfølge, sørge for bredt anlagt støtte til forskningsmiljøet. Det å ivareta lokale forsknings- og publikasjonsarkiv vil være en av flere oppgaver knyttet til forskning og forskningsadministrasjon.

2007:

Flere av universitets- og høgskolebibliotekene har spilt en viktig rolle i forhold til lokal publisering og arkivering av FoU. De miljøene jeg kjenner litt til, er UBO, Læringssenteret ved HiO og biblioteket ved Høgskolen i Vestfold. Men det er sikkert flere . Mange flere. Det jeg savner er en fyldigere oversikt – som også synliggjør bibliotekenes bidrag og muligheter i årene framover. Lokal publisering og arkivering innebærer flere strategiske valg. Hva slags systemer er det aktuelt å bruke? Hvilke publikasjonstyper skal inkluderes? Hvordan skal forfatterne motiveres til å delta? Hvordan skal flere lesere rekrutteres?

2011:

Integrasjonen mot forskning har kommet et stykke på vei. Mye gjenstår. Men ledende bibliotekarer, fagspesialister og ikke minst myndighetene har tatt til seg problemstillingen. CRISTIN er et klart signal.

15. Bibliotekmiljøet vil innse at dagens fragmenterte strukturer svekker sektorens posisjon og muligheter. De sentrale aktørene vil samle seg rundt noen få strategiske initiativer og organisasjoner. Lokale suksesser er i økende grad avhengig av gjennomtenkte og effektive sentrale løsninger.

2007:

Jeg håper og tror dette vil skje i Norge også. Fragmenteringen har lenge vært markant. Den integrerende virkningen vi håpet det nye direktoratet skulle stå for, ble motvirket av fusjonen med museer og arkiver.

Den planlagte reorganiseringen av ABM-utvikling kan imidlertid gjøre det lettere å samle kreftene. Men UH-bibliotekene har i hvert fall ett samlende organ – nemlig Universitets- og høgskolerådet. En stabil samtalearena gjør det enklere å utvikle en bærekraftig konsensus. Fagbibliotekene har i og for seg flere mulige arenaer for strategisk debatt: BIBSYS-samarbeidet, Norsk fagbibliotekforening, ABM-utvikling.

Siden Nasjonalbiblioteket har som målsetting å være “kjernen i norsk digitalt bibliotek“, kunne antakelig NB også invitert til en prinsippiell og langsiktig fagdebatt. Men mitt inntrykk (sett utenfra) er at de viktigste strategisamtalene foregår i tilknytning til UH-rådet – der koplingen til moderorganisasjonene er sterk og tydelig. Rådet som helhet støtter f.eks. – åpen og fri tilgang til forskningsresultater og publisering i ”open access journals” med fagfellevurdering på like linje med tilsvarende trykte tidsskrifterhar (Strategiplan 2005-2007). Forøvrig synes jeg referatene fra Bibliotekutvalget i UHR (UHR B) vitner om systematikk og langsiktighet.

2011:

Nasjonalbiblioteket har overtatt stafettpinnen fra ABM-utvikling. NB har vist vilje og handlekraft når det gjelder sentrale løsninger. Det som blir krevende de nærmeste årene blir å forene sentralisme og samarbeid. UHR(B) har blitt en tung aktør.

Ressurser

1 kommentar »

  1. .. the bookless library has finally arrived, making a beachhead on college campuses.

    At Drexel University’s new Library Learning Terrace, which opened just last month, there is nary a bound volume, just rows of computers and plenty of seating offering access to the Philadelphia university’s 170 million electronic items. Scott Erdy, designer of the new library, says open, flexible space — the furniture is movable and the walls act as one giant whiteboard — allows student and staff «knowledge transfer,» a concept reinforced by Danuta Nitecki, dean of Drexel’s libraries. «We don’t just house books, we house learning,» she says.

    The trend began, naturally, with engineers, when Kansas State University’s engineering library went primarily bookless in 2000.

    Last year, Stanford University pruned all but 10,000 printed volumes from its new engineering library, making more room for large tables and study areas. And the University of Texas at San Antonio ditched print in lieu of electronic material when it opened its engineering library in 2010.

    Read more: http://www.time.com/time/nation/article/0,8599,2079800,00.html#ixzz1RvePpFjo

    Kommentar av plinius — tirsdag, juli 12, 2011 @ 11:29 pm


RSS feed for comments on this post. TrackBack URI

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Blogg på WordPress.com.

%d bloggers like this: