Plinius

fredag, juli 15, 2011

P 117/11: Bibliotekarene utenfor biblioteket

Filed under: 1bib — plinius @ 12:41 pm

Bibliotekutdanningen i Oslo er rettet inn mot bibliotekene som institusjon.

The dark side of the loom …

Imidlertid havner ferdig utdannede bibliotekarer i økende grad utenfor bibliotekene. Andelen ser nå ut til å ligge mellom førti og femti prosent. Men disse kandidatene markerer seg i liten grad som bibliotekarer.

Profesjonskulturen er ikke fagsentrert, men biblioteksentrert. Profesjonen kretser rundt biblioteket som Månen rundt Jorda. De mange bibliotekarene som arbeider i andre typer virksomhet, befinner seg så å si på Månens bakside.

Bibliotekarene som havner utenfor biblioteket har ingen plass i våre faglige samtaler. Vi vet at de finnes, men bibliotekarenes faglige identitet er så sterkt knyttet til bibliotekvesenet at vi overser dem. De har blitt usynlige i profesjonssammenheng.

Liten, spredt og mangfoldig

For å forstå feltet, bør vi skille mellom institusjonen, profesjonen og faget.

Biblioteksektoren er ganske liten, men uvanlig mangesidig. Det finnes folkebibliotek i alle kommuner,  skolebibliotek ved de fleste skoler, sstudie- og forskningsbibliotek ved alle universiteter og høyskoler og dessuten mer spesialiserte fagbibliotek innenfor mange kunnskapsintensive virksomheter – spesielt i offentlig sektor.

I Norge finnes det ca. ett tusen fagutdannede bibliotekarer i fagbibliotekene, ca. ett tusen i folkebibliotekene, ca. to hundre i videregående skole, ca. ett hundre i fylkesbibliotekene og noen få i grunnskolen. Noen titalls bibliotekarer arbeider også med undervisning, forvaltning, salg og andre støttefunksjoner til den operative virksomheten. I alt kan vi regne med at det finnes omtrent 2.500 yrkesaktive bibliotekarer innenfor det egentlige bibliotekfeltet. Omtrent like mange personer uten formell bibliotekarutdanning arbeider også innenfor feltet, Det er disse fem tusen årsverkene som uttrykker feltets omfang.

Små miljøer

Høgskolen i Oslo og Akershus utdanner omtrent nitti nye (treårige) bibliotekarer hvert år. Universitetet i Tromsø leverer kanskje ti-femten stykker i året. Bare en håndfull kommer fra andre læresteder, i og utenfor Norge.  Svært mange bibliotekarer jobber alene eller i svært små fagmiljøer. Denne «spredte bosettingen» gjør det vanskelig å tolke utviklingen innenfor sektoren.

Bibliotekarenes nærmeste nabo i yrkeslivet er trolig lærerne. Men lærerne opptrer helst i grupper. De fleste skoler har godt over ti lærere i staben.  Det betyr at lærerne er omgitt av mange andre lærere i sin hverdag. De arbeider innenfor et pedagogisk milø av en viss størrelse.

Norske fylkesbibliotek og de fleste norske høyskolebibliotek har færre ansatte enn en gjennomsnittlig skole. Mer enn halvparten av de ansatte i folkebibliotek jobber på steder med mindre enn ti ansatte. Her vil det bibliotekfaglige miljøet bestå fem bibliotekarer eller færre. Ingen skolebibliotek har mer enn to-tre ansatte.

I tillegg bidrar filial- og avdelingsstrukturen til å gjøre fagmiljøene mindre. De nærmere to hundre ansatte ved Deichmanske bibliotek er fordelt på xx filialer. Hver enkelt filial tilsvarer biblioteket i en mellomstor norsk kommuner, med en håndfull bibliotekarer på hvert sted. Siden bibliotekene har lengre åpningstid enn skolene, vil også vaktordninger redusere de faglige kontaktene. De fleste spesialbibliotek er små.

Samfunnets støtter

Det er i det hele tatt typisk for profesjonen at de fleste bibliotekarer jobber i miljøer hvor de selv er et lite mindretall. Folkebiblioteket er det eneste stedet der bibliotekarene har den øverste ledelsen. I alle andre sammenhenger representerer bibliotekarene støttefunksjoner for kjernevirksomheten.

Kommunene, skolene og de høyere lærestedene utvikler seg ikke parallelt. Ingen tendenser er entydige. Alle eksempler kan møtes med moteksempler. Dermed blir det også vanskelig å lage bærekraftige strategier for hele profesjonen. Ønskene og kravene fra verden trekker de ulike bibliotekmiljøene i ulike retninger.

Legg igjen en kommentar »

Ingen kommentarer så langt.

RSS feed for comments on this post. TrackBack URI

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Blogg på WordPress.com.

%d bloggers like this: