Plinius

onsdag, juli 20, 2011

P 119/11: Profesjonell faglighet

Filed under: 1bib — plinius @ 9:56 am

Plinius ønsker å styrke bibliotekarenes faglighet.

En ekte indianer …

Med faglighet mener jeg arbeids- og samtaleformer som vektlegger kritisk analyse, faglige argumenter og systematisk bruk av empiri. Det jeg ønsker å motvirke er en profesjonskultur som hviler på etablerte rutiner, vennlige verdier og meningsutveksling uten reell diskusjon.

Profesjonsfagene utvikler seg ikke ved at alle står på geledd, men ved at deltakerne står fram med sine uenigheter og argumenterer for sine ulike synspunkter. Disse samtalene kan godt ha temperatur, men formen må være saklig. De trenger en faglig, ikke en politisk eller taktisk ramme. Det er de saksrettede diskusjonene som gir kollektiv læring.

Debattkultur

Den profesjonelle fagligheten jeg etterlyser har mye til felles med fagligheten i de akademiske disipliner, fra fysikk og biologi til historie og lingvistikk. Vitenskapene består av forskerfellesskap. De forutsetter kritiske, spørrende og utfordrende samtaler mellom fagfeller. Debattene er ikke meningsutvekslinger i vanlig forstand. Deltakerne må forholde seg til fagets sentrale teorier og metoder, på den ene siden, og til fagfeltets empiriske grunnlag, på den andre. Hvis de ikke aksepterer disse rammene, blir de ikke tatt på alvor som fagpersoner.  Disiplinene krever disiplin.

Når profesjonsfagene akademiseres, kan det skje på to måter. Fagene kan nøye seg med å overta vitenskapens ytre former, det vil si forskningsprosjektene, doktorgradene og professoratene, eller også annamme deres indre liv. I Norge har den ytre akademiseringen kommet langt. Den indre akademiseringen har knapt begynt, spesielt i profesjonsfag preget av korte utdanningsløp. Bibliotekfaget har ikke tatt til seg den akademiske debattkulturen.

Dette kan heller ikke skje ved ren imitasjon. Profesjonsfagene har en annen forankring enn de akademiske disipliner.  Skillet mellom teori og praksis er vesentlig.  Praktisk rettede profesjoner og teoretisk rettede disipliner engasjerer seg i verden på ulike måter.

Kyndighet i praksis

For teoretikerne er det tilstrekkelig å beskrive hvordan virkeligheten kan beskrives, tolkes og forstås. De undersøker naturen, samfunnet og tekstene fra tribunene. Teoretikerne uttrykker sin faglighet ved å skrive og snakke om det de er interessert i. Deres prosjekter avsluttes med publikasjoner. Det som senere måtte skje av praktisk forandring, det vil si av utvikling og innovasjon i samfunnslivet, blir i høyden et biprodukt. Disiplinenes sentrum er de klargjørende teoriene. Kunnskap for kunnskapens egen skyld er mål og begrunnelse god nok.

En lærer, en arkitekt, en lege eller en bibliotekar kan ikke tenke slik. Som praktikere deltar vi i produksjonslivet. Vi kan ikke nøye oss med å fortelle verden hva noen andre kunne eller burde gjøre. Vi må faktisk gjøre det. Profesjonenes sentrum er den utøvende praksis. Skal profesjonen utvikle seg faglig, må det skje ved at den løpende praksisen forbedres. Profesjonenes styrke er kyndigheten i praksis.

Vitenskap og profesjon

Forskning og publisering kan spille en rolle i dette arbeidet. Men teoretisk kunnskap, den gode gamle boklærdommen, er ikke jevngodt med erfaringskunnskap. Bibliotekarer, lærere, sykepleiere og arkitekter utvikler sin faglighet ved å praktisere sine ferdigheter, under vekslende forhold, over lang tid. Skolastiske overveielser kan ikke erstatte de konkrete lærings-, innovasjons- og utviklingsprosessene.

Jeg argumenterer altså for en praksisbasert forståelse av kunnskap i bibliotekfag. Det innebærer å vise hvordan og hvorfor den praksisrettede kunnskapen skiller seg fra den akademiske. Ett av mine mål er å styrke bibliotekarenes selvtillit i møtet med et selvbevisst og selvtilfreds akademisk miljø.

Betegnelsen bibliotek- og informasjonsvitenskap er villedende. Det antyder en likhet som ikke kan realiseres i praksis.  Jeg tar det samtidig for gitt at de fleste andre profesjonsfag er i samme situasjon. Profesjonene er praktiske yrker. De eksisterer i kraft av sine bidrag til den konkrete verdiskaping. Teoretisk arbeid er viktig i alle fag, men profesjonene bør ikke sette teorien i høysetet. Da vil de bare bli driblet rundt av fagmiljøer som har spesialisert seg på teoretiske analyser og argumenter.

Legg igjen en kommentar »

Ingen kommentarer så langt.

RSS feed for comments on this post. TrackBack URI

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Blogg på WordPress.com.

%d bloggers like this: