Plinius

torsdag, juli 21, 2011

P 120/11: Fagdebatt 2011

Filed under: 1bib — plinius @ 10:45 am

Med fagdebatt mener jeg ikke faginterne samtaler om katalogiseringsregler og klassene i Dewey.

Hjelp etter jordskjelv …

Tekniske diskusjoner er nødvendige innenfor alle praksisfelt, men de gir ikke svar på spørsmål som angår feltet som helhet. Bibliotekfeltet befinner seg i en utsatt posisjon. Det digitale jordskjelvet fillerister bransje etter bransje: post og bank, musikk og massemedia, bøker og tidsskrifter. Skolevesenet og høyere utdanning står for tur.

I et historisk perspektiv er det rammevilkårene for verdiskaping som forandrer seg.

Den globale kunnskapsøkonomien erstatter industrisamfunnet. Det innebærer ikke bare nye arbeidsformer, men også en ny arbeidsdeling. Fagdebatten jeg etterlyser handler om fagets, profesjonens og bibliotekinstitusjonens situasjon i det neste tiåret. Den debatten kan ikke begrense seg til teknisk- praktiske spørsmål. Den kan heller ikke kretse rundt bibliotekarenes verdier, ønsker og visjoner.

Skal de faglige samtalene bety noe for hvordan vi handler, må teori og praksis møtes. Da tenker jeg mer på en brytekamp enn på et stevnemøte. Norge mangler strategiske analyser av bibliotekfeltet. Britene sier det samme om sitt eget land:

  • There are no real think pieces being produced or encouraged.
  • We have lost the locus / the space for research, within a co-ordinating framework.
  • We have lost the continuity and the context, as well as the culture and the capacity.

(Elkin, 2007, 37)

Dagens bibliotekforskning er både isolert fra praksis og fragmentert som forskning. I det øyeblikk vi plasserer våre gjengse teorier ved siden av vår daglige praksis, blir gapet og motsetningene mellom dem synlige. Kunnskap oppnås ved kritikk av myter. (GJ i RN, s. 70). Hvis vi starter her, kan vi få en kraftfull fagdebatt.   Siden bibliotekfaget er et praktisk fag, må fagets teorier også ha en praktisk karakter .

Ressurser

Vedlegg

«Die traditionelle Vorstellung der Theorie ist aus dem wissenschaftlichen Betrieb abstrahiert, wie er sich innerhalb der Arbeitsteilung auf einen gegebenen Stufe vollzieht. Sie entspricht der Tätigkeit des Gelehrten, wie sie neben allen übrigen Tätigkeiten in der Gesellschaft verrichtet wird, ohne dass der Zusammenheng zwischen den einzelnen Tätigkeiten unmittelbar durchsichtig wird. In dieser Vorstellung erscheint daher nicht die real gesellschaftliche Funktion der Wissenschaft, nicht was Theorie in der menschlichen Existenz, sondern bloss was sie in der abgelösten Sphäre bedeutet, wo sie unter den historischen Bedingungen erzeugt wird».

Horkheimer (1937) sitert i Jürgen Habermas. Theorie des kommunikativen Handelns. Band 2. Zur Kritik der funktionalistischen Vernunft. Frankfurt a.M. , 1981. s. 590-591. Det må dreie seg om Horkheimers bok Traditionelle und kritische Theorie, som ble utgitt i 1937.

Advertisements

1 kommentar »

  1. Kanskje det er ein «rånerkultur» i biblioteksverda?

    Er verdimålestokken og interessa frå omverda på det nivået? Spinne og ruse i bygdesentrumet og setje på ny spoiler på Opel Asconaen. Kanskje ein vert sett på som ein tapar om ein kjem draksande med Habermas og «bits og atomar». Er det slik at biblioteksfolk berre ser fram til sin eigen nasetipp?

    Eg berre spør sidan biblioteksforskninga og praksisdiskusjonane har stoppa heilt opp.

    Kommentar av Pål M. Lykkja — torsdag, juli 21, 2011 @ 11:37 am


RSS feed for comments on this post. TrackBack URI

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Opprett en gratis blogg eller et nettsted på WordPress.com.

%d bloggers like this: