Plinius

søndag, august 7, 2011

P 128/11: Den norske statistikken

Filed under: IFLA, statistikk — plinius @ 9:35 am

I dagens system er det Staten som bestemmer hvilke statistiske opplysninger som skal samles inn om bibliotekene.

For fag- og skolebibliotek er det Kunnskapsdepartementet som setter opp retningslinjene. For folkebibliotekene er det Kulturdepartementet som bestemmer.

Før 2003 hadde Riksbibliotektjenesten og Statens bibliotektilsyn ansvar for hhv. fag- og folkebibliotek. For statistikkårene 2002-2009 lå ansvaret hos det nyopprettede ABM-utvikling. Siden direktoratet ble opprettet 1. januar 2003, måtte det også ta hånd om 2002-statistikken. Fra og med statistikkåret 2010 er det Nasjonalbiblioteket som samler inn opplysningene. I alt dreier det seg om nærmere ett hundre og åtti variable for folkebibliotekene.

Produksjonsprosessen

NB drifter den store databasen der informasjonen blir lagret. Basen var ikke offentlig tilgjengelig så lenge ABM-utvikling hadde ansvaret, men det fantes (etter hva jeg har hørt) planer om åpne den for brukerne. Om disse ble nedfelt i skriftlig form, vet jeg ikke.

Folkebibliotekene rapporterer direkte til databasen gjennom et nettbasert skjema. Fylkesbibliotekene bistår med teknisk hjelp og kvalitetssikring av informasjonen. Fylkesbibliotekene har også ansvar for å levere de fullstendige dataene for sitt fylke (Forskrift om bibliotekstatistikk, 2003). Nasjonalbiblioteket yter også teknisk bistand underveis, i likhet med det tidligere ABM-utvikling. Noen av opplysningene (femten variable), leveres til KOSTRA-systemet i Statistisk sentralbyrå.

ABM-statistikken har hittil blitt spredt til fagmiljøet gjennom en årlig papirpublikasjon. Den nyeste er Statistikk for arkiv, bibliotek og museum 2009. Publikasjonen finnes på nettet i PDF-format. Dette valget av filformat gjør det praktisk umulig å bearbeide tallene digitalt.

Årsrapporten har en innledende  kommentardel og en omfattende tabelldel. Kommentarene begrenser seg til enkle og forsiktige utsagn uten faglig vurderinger eller innhold. Den tilhørende grafikken har utviklet seg lite gjennom årene. Som faglig presentasjon har den, for å si det forsiktig, betydelige forbedringspotensialer. Det samme gjelder tabellene.

Begrenset læring

Hovedproblemet er ikke mangelen på kvalitet her og nå, men mangelen på læring over tid. Sentrale deler av systemet nøyer seg med å repetere fjorårets rutiner. Hverken kommentarene, grafikken eller tabellene har fått anledning til å utvikle seg gjennom kollektive læringsprosesser. Fordelen med rutiner er jo at de kan forbedres. Muligheten for å løfte publikasjonen år for år ved å utnytte fagkompetansen på de relevante områdene har knapt blitt brukt.

Min vurdering av bibliotekstatistikken som produksjonssystem ligger tett opp til synspunktene Arnstad og Mangset har fremmet med hensyn til kulturstatistikken (2003) :

Publikasjonen NOS Kulturstatistikk har i hovudsak same struktur i dag som han hadde for 20 år sidan (jf. Kulturstatistikk 1982 og Kulturstatistikk 2001). … For mange av emneområda er tabellane som vert presenterte i den noverande statistikken, ganske samanfallande med tabellar i 1982-statistikken når det gjeld oppsett, utforming o.l. Det er berre sjølve tala som er ajourførte. … Heller ikkje presentasjonsforma har endra seg. … Publikasjonen er framleis fullt ut prega av rein presentasjon og inneheld ikkje noko analyse eller kommentarar.

I et globalt perspektiv utgjør den offisielle norske bibliotekstatistikken et stort og avansert system. En gjennomgang av internasjonal statistikk (Plinius Data) viser bare en håndfull land som er kommet like langt i sin kartlegging av den løpende bibliotekvirksomheten: Finland, Danmark, Sverige, Nederland, New Zealand. Noen av delstatene i Australia og Canada kan også nevnes. Samtidig er det et åpenbart misforhold mellom innhøstingen av informasjon, på den ene siden, og den faktisk anvendelsen av informasjonen, på den andre. Kunnskapspotensialet blir dårlig utnyttet.

Indikatorer

KOSTRA-tall om folkebibliotek har vært tilgjengelige siden statistikkåret 2001 (publiseringsår 2002). Etter revisjonen av bibliotekdelen i 2006 ble indikatorene og tallgrunnlaget forbedret (Høivik, 2006). KOSTRA-basen gir unike muligheter til å analysere sentrale deler av bibliotekstatistikken. Nesten ingen bibliotek har tatt denne muligheten i bruk. Det gjorde heller ikke ABM-utvikling. Produsentene av statistikk har i hovedsak produsert for lager.

I 2010 lanserte direktoratet sitt eget forslag til tredve indikatorer for folkebibliotek uten å presentere KOSTRAs indikatorsett som et mulig alternativ. Begge settene har sterke og svake sider. Men den store fordelen med KOSTRAs indikatorer er at tallene faktisk foreligger hos SSB.  Flere av indikatorene ABM har foreslått vil kreve en ekstra arbeidsinnsats, som det forutsettes at bibliotekene selv skal stå for. Den praktiske utprøvingen av indikatorsettene, som skulle være en viktig del av utviklingsarbeidet, er ikke dokumentert utad. Hvor mye utprøving som faktisk ble gjennomført er det derfor umulig å vite. Statens høyre og venstre hånd kunne nok vært bedre koordinert.

Jeg håper Nasjonalbiblioteket vil sørge for at det framtidige utviklingsarbeidet skjer i åpne faglige rammer.

Note

I IFLAs statistikkomite har jeg foreslått å starte et lite nettverk av interesserte bibliotekfolk, fra ulike land, som er villige til å dokumntere hva som skjer med de bibliotekstatistiske systemene fra år til år. Dersom vi får til dette, kan det bl.a. brukes som en del av IFLAs dokumentasjon av biblioteksektoren verden over.

Ressurser

VEDLEGG

ABM-utvikling ble nedlagt 1. januar 2011, men virksomhetens oppgaver ble, sammen med ansatte, overført til andre virksomheter. Allerede 1. juli 2010 ble de fleste ansatte fra Avdeling for bibliotekutvikling overført til Nasjonalbiblioteket. En av oppgavene som ble overført var statistikk for fag- og forskningsbibliotek, skole- og folkebibliotek. Ettersom innsamling av statistikk for 2009 skjedde i første halvår av 2010, skjedde dette som normalt i ABM-utvikling. Fortsatt samarbeid utover høsten førte også til at statistikken, slik som tidligere år, ble publisert i en felles statistikkpublikasjon, ABM-skrift nr 67.

Kilde

  • 1. Statistikkrådet er et rådgivende organ for Statistisk sentralbyrå og andre produsenter av offisiell statistikk i Norge.
  • 2. Statistikkrådet skal:
    • a. Bidra til å samordne produksjon og formidling av offisiell statistikk.
    • b. Bidra til å etablere krav til offisiell statistikk med hensyn til uavhengighet, kvalitet (relevans og dekning, nøyaktighet, aktualitet og punktlighet, sammenliknbarhet og sammenheng, tilgjengelighet og dokumentasjon), konfidensialitet og (lavest mulig) oppgavebyrde.
    • c. Fremme samarbeidsformer som bidrar til å oppfylle disse kravene, og effektiv statistikkproduksjon.
    • d. Være et forum for erfaringsutveksling og kompetanseoppbygging og spre gode løsninger for datainnsamling, produksjon og formidling av statistikk, og for dataformidling til forskere. Dette kan blant annet gjøres ved å
    • arrangere seminarer og kurs.
    • e. Etter behov bidra til å samordne internasjonalt statistikksamarbeid.
  • 3. Statistikkrådet skal gi innspill til en årlig rapport om offisiell statistikk i Norge.
  • 4. Rådet ledes av administrerende direktør i Statistisk sentralbyrå og møtes minst en gang i året.

Statistikkrådet erstatter ikke andre samarbeidsfora og -former mellom institusjonene.

Formål og brukere

Statistikken skal gi et bilde av ressurser, innsats, aktiviteter og resultater i norske arkiver, biblioteker og museer.
Statistikken er beregnet på offentlige myndigheter, brukere og alle som arbeider til beste for sektoren på
profesjonell eller frivillig basis.

Produksjon og formidling

Lovgrunnlag/hjemmel

Statistikk for folkebibliotek og bibliotek i grunnskole og videregående skole er hjemlet i bibliotekloven, forskrift om bibliotekstatistikk (FOR-1987-01-05-2). Bibliotekvederlag til norske forfattere, hjemlet i lov om bibliotekvederlag (LOV-1987-05-29-23), forutsetter bestandsstatistikk for alle offentlige bibliotek..

Samarbeid

  • Folke- og skolebibliotekstatistikk: ABM-utvikling stod for innsamling og publisering og overførte data til SSB for publisering i KOSTRA og kulturstatistikken.
  • Fag- og forskningsbibliotekstatistikk og museumsstatistikk: ABM-utvikling samlet inn dataene, mens SSB kjørte og publiserte statistikken.

Innhenting av data:

ABM-utvikling har utviklet ”ABM-statistikk”, et system for innhenting av statistikk via web-skjema, med funksjoner for rapportuttak for rapportørene og datauttrekk for statistikkadministratorer i ABM-utvikling. Webskjemaene åpnes for rapportørene hvert år i perioden februar-mai, med ulike frister for de ulike statistikkene. ”ABM-statistikk” er basert på åpne standarder og åpen kildekode.

Utvalg:

Folke- og skolebibliotekstatistikk skal rapporteres av alle folke- og skolebibliotek, jf. lov om bibliotekstatistikk, og det trekkes således ikke noe utvalg.

Utvalget av fag- og forskningsbibliotek ble gjort av ABM-utvikling. Bibliotekene må være bemannet av bibliotekar og ha samling og aktivitet som er relevant for statistikken

Formidling

Data fra ABM-statistikk inngikk i KOSTRA og SSBs kulturstatistikk: http://www.ssb.no/emner/07/nos_kultur/. SSB publiserte statistikk for fag- og forskningsbibliotek … . ABM-utviklings årlige statistikkpublikasjon ble sendt gratis ut til alle institusjoner og samarbeidspartnere.

Kostnader

ABM-utvikling har brukt 2-3 årsverk til statistikkproduksjon, herunder også utvikling og årlig oppdatering av
systemet ”ABM-statistikk”. Arbeidet ble finansiert over statsbudsjettet gjennom rammetildelingen fra
Kulturdepartementet.

Legg igjen en kommentar »

Ingen kommentarer så langt.

RSS feed for comments on this post. TrackBack URI

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Blogg på WordPress.com.

%d bloggers like this: