Plinius

mandag, august 8, 2011

P 129/11: Alle kokker fortjener A

Filed under: 1bib, debatt, profesjon, statistikk — plinius @ 9:34 pm

De fleste bibliotekarer holder seg langt unna statistikk.

I den grad de lærte litt statistikk på videregående skole har de glemt det meste når de begynner på bibliotekstudiet. I den grad de lærer statistiske metoder under studiet har de glemt det meste når de begynner å jobbe. Det kan være mange grunner til å velge bibliotekaryrket, men jeg kjenner ikke noen som ble bibliotekarer for å sysle med tall. Det er bøker, mennesker og orden i sysakene som står i hodet på de fleste.

For noen kan bibliotekarstudiet fungere som en snillere variant av universitetet. Vi underviser i mange fag som også finnes på universitet – men vi setter dem inn i en praktisk heller enn en teoretisk ramme. Bibliotekfag tatt på alvor er like krevende som de akademiske fagene. Men fordi kravene er av praktisk heller enn av teoretisk art, blir de mindre synlige og mindre forpliktende utad.

Praktikeren har svaret

En humanistisk orientert akademiker står og faller med sine verbale, og fortrinnsvis skriftlige, ferdigheter. De glitrende essays, de poengterte fagartikler og de vektige monografier utgjør fagets mål og mening. Alle som har den nødvendige lesekompetanse kan bedømme ytelsen. Om ordene har noen virkning utenfor fagfellenes krets er saken uvedkommende. Det er lenge siden 1968. Fag er ikke politikk. Humaniora er seg selv nok.

Praktikeren viser sin kompetanse ved løse problemer utenfor faget. I mange praktiske profesjoner blir løsningene vurdert og kontrollert. De som selger sine tjenester på markedet, er avhengige av kundenes og kjøpernes vurderinger.  Forfattere blir anmeldt. Dårlige oversettere får ikke nye oppdrag.  Middelmådige journalister får ikke jobb – i dagens marked.

Forbrukerne setter pris på kyndige vurderinger. Jeg har aldri spist på en Michelin-restaurant. Men også det mindre eleverte uteliv blir vurdert. Restaurantkokk er ikke et yrke for reddharer. De går jo opp til eksamen minst en gang i måneden. Andre profesjoner er underlagt statlige eller faglige kontrollsystemer. Leger kan klages inn for fylkeslegen, når det gjelder medisinske spørsmål, og for Rådet for legeetikk i andre sammenhenger. At Rådet er omdiskutert som organ, er en annen sak. Jurister diskuterer andre juristers synspunkter og avgjørelser så busta fyker.

Ingen klager på bibliotekets tjenester. Det finnes ingen standarder å måle dem mot. Noen synes sikkert det er greit slik.  I rolige tider er det ingen som bryr seg. Men årene som kommer blir neppe rolige.

Fredelig fagfelt

I bibliotekenes Norge hersker fred og harmoni. På nittitallet organiserte fagmiljøret selv en stor undersøkelse av referansekvalitet. Resultatet var begredelig. Etter dette har ingen våget å teste kvaliteten. Bibliotekutdanningen i Oslo arrangerte etterutdanningskurs i referansearbeid, og enkelte bibliotek arrangerte kurs i referanseintervjuing. Tiltakene var positive (jeg bidro som lærer i begge sammenhenger). Men om kursene virket, var det ingen som undersøkte. Om dagens referansekvalitet ligger på et faglig akseptabelt nivå, er et ikke-spørsmål.

Referanse er bare ett eksempel. Den samme stillheten hviler over brukeropplæringen (virker den?), grensesnittene (fungerer de for brukerne?), bibliotekstatistikken (som samles i lader uten å bli brukt) og katalogpostene (mye slurv, hører jeg fra folk som kan katalogisere). Hva er det som (ikke) foregår? Det jeg nevner er ikke politiske eller strategiske, men grunnleggende faglige spørsmål.

I hvilken grad sørger profesjonen for at tjenestene vi leverer holder mål? Hvis yrkesutøverne selv ikke makter å føre en debatt om fagets kvalitet – der vi faktisk ser på hva som leveres- , hvordan skal vi da kunne heve kvaliteten?

Farlig statistikk

Statistikkens hensikt er å gi oss ny informasjon om empiriske fenomener. Hensikten med ny informasjon er å vurdere, tilpasse og forbedre. De som ønsker stabilitet, bør ikke måle noe som helst – spesielt ikke resultatene av sitt eget arbeid. Hvis man begrenser seg til kvalitative metoder, er man rimelig trygg. Slike resultater kan alltid tolkes i trygge retninger. Det ligger i tallenes natur at de kan overraske og utfordre.

Det er ingen i fagmiljøet som argumenterer mot statistikk, eller mot empiriske studier, eller mot en mer kunnskapsbasert praksis. Derfor er det vanskelig å komme i gang med arbeidet. Mot tausheten kjemper selv Jupiter forgjeves.

Sammen mot røkla

Den vaklende kvaliteten er ikke ukjent innad i miljøet. Det snakkes en del om konkrete feil og mangler på to-, tre- og firemannshånd. Men å kritisere noen eller noe innenfor bibliotekfeltet i et offentlig forum er upopulært. Bloggende bibliotekarer kan til nød peke på svakheter hos en og annen forfatter, selv om oppgaven helst overlates til litteraturkritikerne. Å diskutere spesifikke faglige problemer innenfor faget er tabu. Alle må stå sammen mot angrepene utenfra.

Leger, kokker og filmskapere må tåle konkret faglig kritikk, både utenfra og innenfra. Hellstrøm stryker ikke folk med håret. Bibliotekarene foretrekker, i likhet med lærerne, å forsvare standens interesser. Vi må beskytte våre egne. Det høver seg ikke å skille mellom den gode vilje og den faktiske faglige kompetanse. Alle gjør sitt beste. Våre faglige resultater bør ikke måles og skal ikke diskuteres. Alle problemer skyldes ytre forhold.

Jeg overdriver litt. Kulturen er ikke 100% taus. The sound of silence er som destillert sprit: nittiseks prosent etanol og fire prosent vann. Hutte-meg-tu og tiddeli-bom.

Ressurser

Plinius

VEDLEGG A

Rådet kan ta opp til behandling saker fra enkeltmedlemmer, organisasjoner og institusjoner.

  • Enkeltsaker som kommer til rådet, kan av rådet henvises til behandling i en av organisasjonene, men rådet kan likevel drøfte sakens overordnete, prinsipielle sider.
  • Rådet behandler kun skriftlige henvendelser, og skal normalt gi tilbakemelding om antatt saksbehandlingstid.
  • Dersom rådet ser behov for endringer eller presiseringer i retningslinjer eller rammevilkår, har rådet plikt til å gi organisasjonene tilbakemelding om dette.
  • Det føres protokoll fra møtene i rådet, og rådets vedtak fattes i form av anbefalinger.

http://www.norskbibliotekforening.no/article.php?id=1711

VEDLEGG B
Etter 10. årssteget (MAT1Z14 – Matematikk 8.- 10. årssteg)

Mål for opplæringa er at eleven skal kunne

  • gjennomføre undersøkingar og bruke databasar til å søkje etter og analysere statistiske data og vise kjeldekritikk
  • ordne og gruppere data, finne og drøfte median, typetal, gjennomsnitt og variasjonsbreidd, og presentere data med og utan digitale verktøy
  • finne sannsyn gjennom eksperimentering, simulering og berekning i daglegdagse samanhengar og spell
  • beskrive utfallsrom og uttrykkje sannsyn som brøk, prosent og desimaltal
  • vise med døme og finne dei moglege løysingane på enkle kombinatoriske problem

Har du lært å sykle, sitter det i kroppen. Men dette er en type kunnskap som forfaller hvis den ikke blir brukt.

I dagliglivet støter de færreste på medianer. Ingen pleier å bruke typetallet til noe som helst – det er bare en statistisk tradisjon – på linje med de meningsløse t-testene og signifikansnivåene som florerer i samfunnsfaglige publikasjoner.

Kilde

VEDLEGG C

Jeg slenger på en arkitektklage. Den har noen gode poenger om verden i stort, og viser forøvrig de samme spenningene mellom yrkesfelt og profesjonsutdanning som vi ser hos bibliotekarer og lærere. Journalistutdanningen, slik jeg observerer den i Oslo, virker mer praksisnær.

Det er mye fokus på arkitekturforskningen og mye spennende forskning produseres ved institusjonene. Men den jevne praktiserende arkitekt har liten kontaktflate mot forsknings- miljøene, som ofte fremstår som obskure og lite relevante. Fokuset på forskning er derfor vel og bra, men gir ikke nødvendigvis bedre og mer konkurransedyktige arkitekter. Man kan litt om ganske mye. Verken fugl eller fisk.

Det er en velkjent klage fra arkitekt- kontorene at studentene ikke kommer ferdig utdannet og rede til å møte den praktiske virkelighet, mens det fra utdanningsinstitusjonenes side kan herske en mentalitet om at studietiden handler om å leke og utforske, mens det er arbeidsgivers oppgave å utdanne arkitekten til praksis.

Som praktiserende arkitekt som har undervist på alle nivåer i en årrekke, står jeg med en fot i hver leir. Men jeg mener samtidig at lek og utforsking ikke står i veien for å bli en velfungerende arkitekt. Det handler om å forberede seg på det ukjente, som Marianne Skjulhaug sa i sitt innspill til arkitekturpolitikken 9. mars i år.

Arkitektens virkelighet blir stadig mer kompleks, spesialisert og globalisert, samtidig som den favner om stadig mer, og dette i en verden som står overfor massive miljømessige og geopolitiske forandringer. Arkitektens verktøy er under stadig utvikling, Open Source, BIM, RP, CNC og en hel haug andre akronymer utgjør nå en naturlig del av arkitektens arsenal. Man må være tilpasningsdyktig og raskt kunne ta i bruk nye verktøy.

Det er ikke lenger mulig å lære alt eller kunne alt, det man derimot kan lære seg er å tilegne seg ny kunnskap.

I dagens terminbaserte undervisning er det mulig å velge seg bort fra mange av de mest komplekse oppgavene, og det er ikke mulig å fordype seg tilstrekkelig. I søkenen etter den myteomspunnede poetiske modernismen er det lite rom for å utforske de vanskelige kreative, tekniske, profesjonelle, etiske og bærekraftige problemstillingene som utgjør en arkitekts hverdag. Det må derfor være rom for kurs som går over lengre tid, og hvor de tekniske og teoretiske oppgavene er knyttet direkte opp til kurset. Da vil det være enklere å få utbytte av spesialkunnskapen som finnes i FOU-prosjektene.

Hva slags arkitekter vil vi ha?

1 kommentar »

  1. Tankevekkende artikkel, Tord!

    Jeg gikk på videreutdanningen du nevner. Det har jeg vært veldig glad for. Et godt fundament i møtet med brukerne her på UBO. Både en-til-en i veiledning og i undervisning. (p.s. jeg het tidligere Strande).

    Kommentar av Ingerid Schive-Nielsen — onsdag, august 10, 2011 @ 10:40 am


RSS feed for comments on this post. TrackBack URI

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Opprett en gratis blogg eller et nettsted på WordPress.com.

%d bloggers like this: