Plinius

torsdag, september 1, 2011

P 133/11: Fattigdom og frihet

Filed under: debatt, forskning, publisering — plinius @ 5:23 pm

På biblioteknorge går det en interessant og viktig debatt om forskernes frie valg av publiseringskanal. Jeg har nettopp skrevet dette innlegget:

– Det gamle fagvitenskapelige publiseringssystemet fungerte rimelig bra fram til ca. 1960. Etter dette har tre ting skjedd:

  1. Mange tidsskriftforlag har blitt kjøpt opp av smarte og grådige entreprenører. Prisstigningen har generert kjempeoverskudd til eierne, og har belastet fagbibliotekene og deres eiere (moderinstitusjonene) med stadig stigende utgifter.  Bibliotekene fungerer som buffer, slik at forskerne i liten grad opplever det økonomiske trykket. Så lenge de bare tenker individuelt, og ikke på systemplan, vil de se friheten til å velge tidsskrift som uavhengig av forlagenes monopolsituasjon.
  2. Sør/Utviklingslandene/Den tredje verden har mangedoblet sin forsknings- og undervisningsinnsats på universitetsnivå. Deres behov for å delta i den internasjonale forskningskommunikasjonen har økt tilsvarende.
  3. Internett har gjort det teknisk mulig å levere vitenskapelige publikasjoner, adgang til forskningsdata, og adgang til uformelle samarbeidskanaler (inkludert CSCW) over det aller meste av verden.

Kabul og Kampala

Jeg har ikke vært i Kabul, men er rimelig sikker på at kvinnelige afghanske forskere ofte har adgang til internett. Elisabeth Eide kan sikkert si mer om dette. I fjor besøkte jeg imidlertid Kampala og samarbeidet om et elæringskurs med en kvinnelig forsker og universitetslærer, fra et universitet utenfor hovedstaden.

Internett funket sånn passe – og nok til å laste ned artikler. Nettforbindelsen på Makere University library var hakkete. På Guest House, der besøkende akademikere ofte bor, var den rimelig bra. Nede i gata vrimlet det av internettkafeer.

Den aktuelle forskeren, som har doktorgrad i fjernundervisning, ordnet seg på en enklere måte. Hun logget seg på via mobilnettet med en plug-in i sin bærbare PC. Det funker over det meste av landet, også ute på landsbygda. Mobiltelefoner er ekstremt populære. Konkurransen mellom selskapene er intens. Prisene for vanlige samtaler er moderate.

Akademisk verdikonflikt

Forskerens individuelle frihet til å velge publiseringskanal er en akademisk verdi. Andre forskeres mulighet for å få adgang til forskningen er en annen akademisk verdi. De to kan komme i konflikt.

Når den individuelle frihet realiseres innenfor et skjevt system, kan resultatet selv bli skjevt. Forholdet Nord-Sør er skjevt. I medisinen har det «frie valg» ført til en «overinvestering» av medisinsk forskning på rike lands sykdommer og en tilsvarende «underinvestering» i tropisk medisin.  De har ikke råd til å lese våre tidsskrifter og vi gidder ikke lese deres.  Superkapitalist Bill Gates har skjønt dette, og bidrar til å motvirke skjevheten gjennom gigantiske investeringer på sykdommer Vestens forskere har forsømt.

Forskerens frie valg kan ikke være det eneste som skal telle. Det globale forskersamfunnets mulighet til å delta er også en akademisk verdi.

Der forskningen angår, eller kunne være nyttig for, land med svakere infrastruktur enn Norge, er effektiv formidling av forskning, og bidrag til problemløsning bygd på forskning, verdier jeg mener forskersamfunnet bør stå for.

Stemmer fra Sør

Towards Open and Equitable Access to Research and Knowledge for Development
Leslie Chan, Barbara Kirsop, Subbiah Arunachalam

  • Unequal access to and distribution of public knowledge is governed by Northern standards and is increasingly inappropriate in the age of the networked “Invisible College”.
  • Academic journals remain the primary distribution mechanism for research findings, but commercial journals are largely unaffordable for developing countries; local journals—more relevant to resolving problems in the South—are near-invisible and under-valued.
  • Donor solutions are unsustainable, are governed by markets rather than user needs, and instill dependency.
  • Open access is sustainable and research driven and builds independence and the capacity to establish a strong research base; it is already converting local journals to international journals.
  • However, as open access becomes the norm, standards for the assessment of journal quality and relevance remain based on Northern values that ignore development needs and marginalise local scholarship.

Ressurser

1 kommentar »

  1. «Forskerens individuelle frihet til å velge publiseringskanal er en akademisk verdi.»

    Tord, dette er jo feil, det er tradisjonell publisering som hindrar akademisk fridom, men folk er meir en villige til å byte ut denne fridomen mot karrieregoder som dei tradisjonelle tidsskrifta tilbyr. Ekte akademisk fridom med å publisere akkurat kvar ein vil og så mykje ein vil får ein berre med open access. Torvund visar i sine artiklar mot «mandatory open access» at det er i strid med UNESCO sine Teacher Guide Lines, men dei må jo vike for dei eigentlege retningslinjene innan vitskap som er dei mertonianske normene CUDOS. Når me no har verdsomspennande internett så må det få konsekvensar for praktiseringa av CUDOS, noko anna vil vere i strid med C, U, S, i CUDOS og heilt ubrukeleg. Dersom ein ikkje gjer dette så drive ein ikkje med vitskap, då drive ein konsulentverksemd.

    Mvh Pål

    Kommentar av Pål M. Lykkja — torsdag, september 1, 2011 @ 8:00 pm


RSS feed for comments on this post. TrackBack URI

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Blogg på WordPress.com.

%d bloggers like this: